Advarsler om at Russland bruker svært dødelige våpen

Minst 22 personer er såret etter et angrep fra russiske styrker i Tsjortkiv vest i Ukraina lørdag kveld, opplyser ordføreren i regionen.

En av de skadde var et 12 år gammelt barn, opplyser den regionale militærlederen Volodymyr Trusj søndag til den lokale avisen Zn.ua.

Sju av de skadde var kvinner, la han til.

Han forteller at det ikke er registrert noen omkomne i angrepet så langt, men at fire raketter traff og ødela en del av militæranlegget og at fire femetasjes bygninger med sivile ble berørt.

– Et av rakettangrepene traff en gassrørledning, så byens gassforsyning ble kuttet umiddelbart. Men i kveld lover de å fornye den innen i kveld, sa han.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sier EU står foran et historisk valg om ukrainsk EU-medlemskap. Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sier medlemslandene står overfor en «historisk avgjørelse» om hvorvidt de skal gi Ukraina medlemskapsstatus.

Det er ventet at saken vil bli tatt på et toppmøte i EU 23.–24 juni.

– Jeg håper at om 20 år, når vi ser tilbake, vil vi kunne si at vi gjorde det rette, sa von der Leyen som i helgen er i Ukraina for å diskutere nettopp ukrainsk EU-medlemskap.

Utfordringen vil være å komme ut av EU-toppmøtet senere i juni med en samlet posisjon «som gjenspeiler omfanget av denne historiske avgjørelsen», ifølge EU-toppen.

Ukraina krever en forklaring etter at USAs president Joe Biden sa at Volodymyr Zelenskyj ikke tok USAs advarsler om et russisk angrep på alvor.

På et møte i Los Angeles fredag sa Biden at Zelenskyj ikke ville høre på de amerikanske advarslene før den russiske invasjonen 24. februar.

– Jeg vet at mange mente at jeg overdrev. Men jeg visste at vi hadde nok data til å bygge opp under vurderingen, sa han.

– Russlands president ville gå over grensa. Det var ingen tvil, og Zelenskyj ville ikke høre på det, og det ville mange andre heller ikke. Jeg forstår det, men han gikk inn, sa Biden.

Den kommentaren «trenger helt klart en forklaring», sier talsmannen for det ukrainske presidentkontoret, Serhij Nykyforov og legger til at Zelenskyj gjentatte ganger ba Ukrainas partnere innføre sanksjoner for å tvinge Russland til å trekke tilbake styrkene fra grenseområdene

USA slo alarm om Russlands krigsforberedelser langs grensa lenge før president Vladimir Putin kunngjorde sin «spesialoperasjon» mot Ukraina.

Men tilliten til USAs etterretning var ikke stor etter Irak-krigen og Talibans overtakelse i Kabul, og advarslene ble møtt med skepsis i mange land, som mente at USA var for alarmistisk.

Hvete som er ødelagt i den russiske bombingen av et lagerbygg i Tsjerkaska Lozova i utkanten av Kharkiv. Foto: Bernat Armangue / AP / NTB

Russisk-utnevnte tjenestemenn i Zaporizjzja-regionen i det sørlige Ukraina har opprettet et selskap som kjøper hvete og selger det på vegne av Russland.

Jevgenij Balitskij, som leder den prorussiske okkupasjonsadministrasjonen i Zaporizjzja, sier at det nye selskapet har tatt kontroll over flere enheter, og at hveten vil være russisk.

Det er ikke klart om bøndene som avgir hvete til selskapet, får betalt for hveten sin, men Balitskij understreker at de ikke vil ta hvete med makt eller presse bøndene til å selge.

Ukraina og Vesten har beskyldt Russland for å stjele ukrainsk hvete for å selge det på det internasjonale markedet, og for å forårsake en global matkrise gjennom blokaden av ukrainske havner i Svartehavet.

Flere steder øst i Ukraina er det meldt om harde kamper, dette bildet er tatt i Bakhmut 29. mai. Foto: Francisco Seco / AP / NTB

Russiske artilleriangrep ved fabrikken der kampene raser i østukrainske Sievjerodonetsk, har ført til en kraftig brann, ifølge guvernøren i Luhansk.

Brannen brøt ut etter en lekkasje av flere tonn olje ved kjemikaliefabrikken Azot lørdag, opplyser guvernør Serhij Hajdaj ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Opplysningene er ikke verifisert av uavhengige kilder, og guvernøren oppgir ikke hvorvidt brannen er slukket.

Hajdaj har tidligere sagt at mesteparten av byen er på russiske hender, men at Ukraina har fortsatt kontroll over Azot. Til nyhetsbyrået AP sa han fredag at russiske og ukrainske styrker «kjemper om hvert hus og hver gate» i Sievjerodonetsk.

Samme dag hevdet prorussiske separatister at de har helt omringet Azot-fabrikken, hvor flere hundre sivile ifølge ukrainske kilder har søkt tilflukt fra kampene.

Sievjerodonetsk og nabobyen Lysytsjansk har lenge vært de eneste to byene i Luhansk fylke som fortsatt er på ukrainske hender.

Barn fotografert blant ruinene i Mariupol sørøst i Ukraina i slutten av mai. Foto: AP / NTB

Minst 287 barn er drept i krigshandlinger i Ukraina siden Russland invaderte landet, opplyser riksadvokaten i Kyiv. Minst 492 barn er såret.

Riksadvokatens kontor sier lørdag at de har fått informasjon om at ytterligere 24 barn er drept i den ødelagte havnebyen Mariupol sørøst i landet. De ble drept i vilkårlige russiske artilleriangrep, ifølge kontoret.

Tallene på drepte og sårede barn er ufullstendige, understreker påtalemyndigheten. Undersøkelser fortsetter i områder der det pågår kamper, og i områder som Ukraina nylig har gjenerobret.

Krigen har gått verst ut over barna i Donetsk fylke, der riksadvokaten har fått meldinger om 217 drepte eller sårede barn. I Kharkiv og Kyiv er de tilsvarende tallene 132 og 116.

I alt 1.971 skoler og utdanningsinstitusjoner har blitt rammet av bombardement og artilleriangrep, ifølge påtalemyndigheten. Av dem er 194 fullstendig ødelagte.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen dro lørdag til Kyiv for å diskutere EU-medlemskap for Ukraina. Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ga EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen beskjed om at det er behov for en sjuende sanksjonspakke mot Russland. Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj holdet en kort pressekonferanse da von der Leyen besøkte Kyiv for å diskutere EU-medlemskap for Ukraina. Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB

EU-kommisjonen vil neste uke komme med en vurdering av om Ukraina skal få kandidatstatus for medlemskap i unionen, opplyser Ursula von der Leyen i Kyiv.

– Diskusjonene i dag vil gjøre oss i stand til å fullføre vår vurdering innen slutten av neste uke, sa EU-kommisjonens leder da hun møtte pressen i Kyiv lørdag ettermiddag.

Det er andre gang EU-sjefen besøker Ukraina siden Russland invaderte nabolandet 24. februar. Hun og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj holdt en kort pressekonferanse i presidentens tungt bevoktede hovedkvarter i Kyiv.

– Sammen med president Zelenskyj vil jeg skaffe oversikt over arbeidet som gjenstår med gjenoppbygging og stegene Ukraina har tatt på sin vei mot Europa, skrev von der Leyen på Twitter da besøket ble kjent samme formiddag.

Betingelser

I Kyiv oppga hun for første gang offisielt en tidsramme for når EU-kommisjonen vil gi sin innstilling til Ukrainas søknad. Von der Leyen og hennes kommissærer skal møtes fredag for å presentere sin vurdering før EU-toppmøtet 23.–24. juni, skriver nyhetsbyrået AFP.

Det er opp til EUs 27 medlemsland å avgjøre hvorvidt de skal i gang med forhandlinger om å ta inn Ukraina som medlem.

Hvis EU-landenes stats- og regjeringssjefer gir grønt lys på toppmøtet, ventes at det i så fall å være med strenge betingelser.

Flere EU-land, deriblant Sverige, Danmark og Nederland, sitter på gjerdet, og Tyskland har ennå ikke bestemt seg.

Krever kamp mot korrupsjon

Ukraina har presset for rask behandling av søknaden siden krigen startet, men flere EU-ledere har advart om at veien kan være lang og ta flere år eller tiår.

Skeptikerne viser til Ukrainas problemer med korrupsjon som ble dokumentert før krigen. Samtidig har andre land som Nord-Makedonia og Albania, kommet lenger i søknadsprosessen.

Zelenskyj sa at Ukraina vil gjøre alt for å bli integrert i EU.

– Russland ønsker å splitte Europa, å svekke Europa, sa han.

Von der Leyen ga ingen løfter og påpekte at faktiske forhold ligger til grunn for medlemskapsprosessen. Hun ba Ukraina om å styrke rettsstaten, bekjempe korrupsjon og modernisere sine institusjoner.

Ber om flere sanksjoner

Samtidig hyllet EU-sjefen Ukrainas styrke og motstandskraft i møte med det hun beskrev som Russlands grufulle og avskyelige invasjon. EU vil hjelpe til med å gjenoppbygge Ukraina, forsikret hun.

Zelenskyj ba von der Leyen om nye EU-sanksjoner rettet mot flere russiske tjenestemenn, deriblant dommere. Den ukrainske presidenten vil også at EU skal hindre aktivitetene til alle russiske banker, også gassgiganten Gazproms egen bank, samt russiske selskaper som på noen måte hjelper regjeringen i Moskva.

Krigen i Ukraina har nå rast i 108 dager. Kampene raser videre i Donbas-regionen øst i landet, tilsynelatende uten at det er noen betydelige endringer i stillingene.

Sievjerodonetsk og nabobyen Lysytsjansk har lenge vært de eneste to byene i Luhansk fylke som fortsatt er på ukrainske hender.

Den ukrainske hæren sier at russiske styrker også forbereder en offensiv mot byen Slavjansk i Donetsk fylke.

President Emmanuel Macron har vært i hardt vær etter at han nylig gjentok at Russlands president Vladimir Putin ikke må ydmykes. Bildet er tatt tidligere denne uka. Foto: François Mori / AP / NTB

Frankrike ønsker seg ukrainsk «seier» i krigen mot Russland, opplyser en rådgiver ved president Emmanuel Macrons kontor.

– Som presidenten sa, ønsker vi en seier for Ukraina, sier en av presidentens rådgivere, som ikke vil navngis, til pressen fredag ettermiddag.

– Vi vil at Ukrainas territorielle integritet skal gjenopprettes. Vi vil at denne konflikten, denne krigen som Russland fører mot Ukraina, tar slutt så snart som mulig, tilføyer rådgiveren i Elyséepalasset.

Macron skal neste uke besøke Moldova og Romania, opplyser rådgiveren. Et dato for et mulig besøk til Ukrainas hovedstad Kyiv er foreløpig ikke spikret.

Macron har gjentatte ganger fått kritikk fra Ukraina på grunn av sine samtaler med Russlands president Vladimir Putin. Macron mener Putin ikke må ydmykes, men tilbys en vei ut av krigen gjennom diplomati.

Styringsrenten i Russland senkes til fra 11 til 9,5 prosent.

Den russiske sentralbanken uttaler at økonomien stabiliseres raskere enn forventet i kjølvannet av sanksjoner mot landet. Fredag senket de renten fra 11 til 9,5 prosent.

Dette er den andre rentesenkingen på kort tid. 26. mai kuttet de renten fra 14 til 11 prosent i et forsøk på å få kontroll over den sterke rubelen.

Noen dager etter at Russland gikk til angrep på Ukraina, hevet de renten til 20 prosent. Siden den gang har rubelen styrket seg 30 prosent mot dollaren.

FN er bekymret over at to britiske og en marokkansk soldat ble dømt til døden i separatistkontrollerte Donetsk torsdag. Storbritannia ber Russland ta ansvar.

– FNs menneskerettighetskontor er bekymret over at den såkalte høyesteretten i den selverklærte Folkerepublikken Donetsk har dømt tre soldater til døden, sier FN-talspersonen Ravina Shamdasani i Genève fredag.

Hun sier man ofte har sett at rettsvesenet i de selverklærte republikkene Donetsk og Luhansk ikke har forholdt seg til grunnleggende forutsetninger for rettssikkerheten.

– Slike rettssaker mot krigsfanger utgjør en krigsforbrytelse, sier Shamdasani.

Fra britisk side kaller statssekretæren Robin Walker retten som avsa dommen «en ulovlig domstol i en skinnregjering.»

– Russland må ta ansvar, og har ansvar under Genèvekonvensjonen for behandlingen av krigsfanger, sier han.

Walker legger til at Storbritannia skal ta i bruk alle diplomatiske kanaler for å argumentere for at de to er krigsfanger og skal behandles deretter. Den britiske utenriksministeren Liz Truss skal snakke med sin ukrainske kollega Dmytro Kuleba om saken senere fredag.

De to britene på 28 og 48 år, samt en mann fra Marokko ble dømt til døden av en domstol i separatiststaten Donetsk, lengst øst i Ukraina, som ikke er internasjonalt anerkjent. De to var med i en ukrainsk militærenhet som forsvarte byen Mariupol.

Finlands statsminister Sanna Marin og et flertall i den finske nasjonalforsamlingen ønsker å forsterke grensen mot Russland. Foto: AP / Geert Vanden Wijngaert / NTB

Finland vil forsterke grensen mot Russland. Både regjeringen og opposisjonen er enige om at det er nødvendig, men er uenige om hvor langt man skal gå.

I dag markeres den finske grensen stort sett kun med skilt og ingen fysiske hindre. Dette er nødvendig å få på plass, mener både regjeringen og opposisjonen, ifølge Reuters.

Forslaget kan imidlertid stanses fordi Sannfinnene mener det ikke går langt nok. De ønsker å midlertidig stanse muligheten til å søke asyl.

Regjeringen startet arbeidet med lovforslaget da Russland invaderte Ukraina i februar.

Lovendringen åpner for at Finland kan stenge deler av grensen for asylsøkere dersom det oppstår en lignende situasjon som på grensen fra Belarus til Polen og Litauen i fjor.

Flere tusen flyktninger og migranter forsøkte da å komme seg inn i EU gjennom Belarus. EU anklaget president Aleksandr Lukasjenko for å oppmuntre folk til å fly til Minsk for så å sende dem vestover, noe han nektet for.

Ukraina mister nå mellom 100 og 200 soldater hver eneste dag, sier en av president Volodymyr Zelenskyjs nærmeste rådgivere.

En av hovedårsakene til at så mange ukrainske soldater blir drept i kamp, er det store utstyrsmessige misforholdet mellom ukrainske og russiske styrker, sier Mykhailo Podoljak til BBC.

Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov opplyste torsdag at landet nå mister «opptil 100 soldater hver dag».

Ukraina har i likhet med andre tidligere Sovjetland basert mye forsvaret sitt på russisk- og sovjet-produsert utstyr. Nå er de imidlertid tomme for alt, og er avhengige av våpen fra USA og europeiske Nato-allierte, opplyser amerikanske militærkilder til AFP. Illustrasjonsfoto: Francisco Seco / AP / NTB

Ukraina har brukt opp arsenalet med våpen fra Sovjet-tiden, og er nå helt avhengig av å få våpen fra allierte, opplyser amerikanske militærkilder til AFP.

Ukraina og flere andre land som var en del av Sovjetunionen før dens kollaps i 1991 har bygget mye av forsvaret rundt standardutstyr fra Sovjet-tiden og Russland, blant annet lette våpen, stridsvogner og haubitser.

Men etter mer enn 100 dager med krig har alt utstyret blitt brukt opp eller ødelagt i kamp, sier kildene til AFP.

Nå har ukrainske styrker dermed tatt i bruk, eller er i ferd med å lære seg hvordan de skal bruke, våpen de er gitt av USA og europeiske Nato-allierte, heter det videre.

Vesten var i starten av krigen nølende til å forsyne ukrainerne med våpen, i frykt for at dette kunne utløse en direkte konflikt mellom Russland og Nato, og for at avansert våpenteknologi kunne havne i russiske hender.

I stedet fikk ukrainerne lageret deres allierte hadde av russisk og sovjetisk utstyr, blant dem stridsvogner og helikoptre. USA ledet også en innsats for å finkjemme andre tidligere Sovjetland etter ammunisjon, deler og andre forsyninger Ukraina kunne ha nytte av.

Men nå er «alt borte fra verden», sier en amerikansk tjenesteperson til nyhetsbyrået.

Den britiske statsborgeren Aiden Aslin bak gitter i rettslokalet i Donetsk der han og to andre torsdag ble dømt til døden. Foto: AP / NTB

Aiden Aslin (til venstre), Saaudun Brahim og Shaun Pinner i rettslokalet. Foto: AP / NTB

Shaun Pinner avbildet i rettslokalet i Donetsk. Foto: AP / NTB

Tre menn, blant dem to briter, som har kjempet for Ukraina, er dømt til døden av de selverklærte prorussiske myndighetene i Donetsk. Storbritannia er bekymret.

Russiske medier melder torsdag at de tre er dømt til døden, men at separatistlederne i Donetsk kan benåde dem.

BBC skriver at det er 28-åringen Aiden Aslin fra Nottinghamshire og 48-åringen Shaun Pinner fra Bedfordshire, samt Saaudun Brahim fra Marokko som er dømt til døden.

De tre ble stilt for retten i den selverklærte republikken Donetsk. De er anklaget for å være leiesoldater, men britenes familie hevder de to har tjenestegjort i den ukrainske hæren.

Domstolen i Donetsk er ikke internasjonalt anerkjent, noe heller ikke republikken er. The Guardian skriver at det har vært en skinnprosess i retten og at anklagene mot fremmedkrigerne er blåst opp for å gi inntrykk av at det er begått krigsforbrytelser.

– Svært bekymret

Britiske myndigheter reagerer på dommen.

– Vi er så klart svært bekymret. Vi har gjentatte ganger sagt at krigsfanger ikke skal bli brukt i et politisk spill, heter det i en uttalelse fra statsminister Boris Johnsons kontor ifølge Sky News.

Det vises til at Genevekonvensjonen beskytter krigsfanger. Videre opplyser Johnsons kontor at de vil samarbeide med ukrainske myndigheter for å forsøke å sikre at britene blir sluppet fri.

RIA: Vil bli skutt

The Guardian skriver også at Russland trolig bruker rettssaken som et forsøk på å legge press på Storbritannia for å få til en fangeutveksling.

Storbritannia har gjort det klart at de to må behandles som krigsfanger i tråd med Genèvekonvensjonen. Ifølge det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti er det den første dommen mot fremmedkrigere i Donetsk.

Nyhetsbyrået skriver at de tre mennene trolig vil bli skutt i henhold til lovverket i republikken. De tre mennene vil få mulighet til å anke dommen og har fått en tidsfrist på en måned, ifølge RIA. Britenes advokater varsler at de vil anke.

RIA skriver at de tre overga seg i Mariupol i midten av april.

Får støtte fra britiske myndigheter

Separatistenes leder Denis Pusjilin sa mandag at forbrytelsene de tre har begått var monstrøse. De tre anklages for å ha forsøkte å ta over regionen med makt.

Aslins familie har uttalt at de samarbeider med britiske og ukrainske myndigheter i et forsøk på å få 28-åringen hjem. Storbritannias visestatsminister Dominic Raab har sagt at britene vil gi de to soldatene støtte.

– Jeg kjenner ikke alle detaljene, men vi forventer så klart at krigens lover blir respektert, sa Raab til LBC mandag.

438 parlamentsmedlemmer stemte for, 65 mot og 94 avsto fra å stemme. Foto: Jean-Francois Badias

EU-parlamentet vedtok onsdag en resolusjon som tar til orde for at Ukraina får status som kandidatland. Den ukrainske regjeringen takker.

438 parlamentsmedlemmer stemte for, 65 mot og 94 avsto fra å stemme, melder den tyske kringkastere Deutsche Welle.

Det skjedde etter at Ruslan Stefantsjuk, som er formann i den ukrainske nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada, talte til parlamentet og ba om at landet får kandidatstatus.

Ukraina leverte sin medlemskapssøknad til EU kort tid etter at Russland invaderte landet i slutten av februar. I løpet av kort tid planlegger EU-kommisjonen å avgjøre hva som blir veien videre i medlemskapsprosessen.

Statsminister Denys Sjmyhal tvitrer at han er takknemlig for solidariteten EU-parlamentet og dets president Roberta Metsola viser med det ukrainske folket.

– Vi vil vinne sammen, skriver han.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov med sin tyrkiske kollega Mevlut Cavusoglu tar hverandre i hånden etter en pressekonferanse i Ankara. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ble overrumplet av et spørsmål fra en ukrainsk journalist i Tyrkia onsdag. Han anklaget ukrainerne for å være tyver.

Lavrov er i Tyrkia for å holde møter med sin tyrkiske kollega Mevlut Cavusoglu om matkrisen i verden og en mulig løsning på blokaden av ukrainske havner.

På en pressekonferanse reiste en journalist seg opp og henvendte seg direkte til Lavrov.

– Jeg er fra ukrainsk TV og vil absolutt stille et spørsmål, sa journalisten.

Lavrov så tydelig brydd ut av avbrytelsen, som kom etter at han og Cavusoglu hadde levert nøye vektede uttalelser fra scenen.

– Bortsett fra korn, hva annet har du stjålet fra Ukraina og hvem har du solgt det til? sa journalisten.

Lavrov smilte og fyrte tilbake:

– Dere ukrainere er alltid opptatt av hva dere kan stjele og dere tror alle tenker på samme måte. Vårt mål er klart: Vi vil redde folket fra presset fra et nynazistisk regime. Vi hindrer ikke kornet. For at det skal forlate havnene, må herr Zelenskyj gi ordren om det, sa Lavrov med henvisning til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Journalisten, Muslim Umerov, forklarer til AFP at han rakk opp hånden da det ble åpnet for spørsmål, men at han forsto at han ikke ville få snakke. Da reiste han seg og brøt inn.

– Jeg tok sjansen på å forstyrre pressekonferansen fordi alle oss i Ukraina venter på svaret på dette spørsmålet, sier journalisten.

En kvinne går forbi en Dior-butikk i Moskva som er stengt på grunn av sanksjonene mot Russland. Foto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB

15 år med vekst i den russiske økonomien blir visket ut av angrepet på Ukraina, spår en internasjonal bankgruppe som spår en nedgang på 15 prosent bare i år.

Den russiske økonomien vil fortsette å krympe også neste år, da med 3 prosent, spår bankgruppen Institute of International Finance.

Det er valutaen rubelens motstandskraft som delvis skjermer den russiske økonomien for konsekvensene av sanksjonene. Salg av olje og gass til høye priser bidrar til å holde rubelen sterk, samtidig som den russiske sentralbanken har økt styringsrenten og innført andre tiltak.

President Vladimir Putin sa denne uken at arbeidsledigheten synker, mens inflasjonstallene statistikkbyrået Rosstat kom med onsdag viser at prisveksten har avtatt noe fra nivået forrige måned.

Bankgruppen mener likevel at sanksjonene, som blant annet medfører at utenlandske selskaper forlater Russland, svekker økonomien kraftig og «visker ut mer enn et tiårs økonomisk vekst». De viktigste konsekvensene har ennå ikke begynt å merkes, konstaterer de.

Ukraina har fått overlevert levningene av 210 soldater som døde i kampen om Mariupol. Flesteparten av dem skal ha kjempet ved Azovstal-stålverket.

Det er ikke kjent hvor mange døde ukrainske soldater som fremdeles er igjen i stålverket, ifølge Ukrainas militære etterretningsbyrå, skriver AP.

Russland har nå kontrollen over den krigsrammede og ødelagte havnebyen. Ukraina og Russland startet utvekslingen av døde soldater i forrige uke, og lørdag meldte Ukraina at 320 soldater hadde blitt utvekslet mellom dem.

Det er ukjent om Russland siden da har mottatt flere av sine drepte soldater.

De ukrainske styrkene ved Azovstal overga seg i mai etter nesten tre måneder med nådeløse russiske angrep.

Det ble registrert 135 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge tirsdag. Totalt er det registrert 455 nye asylsøkere den siste uken.

Mandag og søndag ble det registrert henholdsvis 16 og 29 nye søknader om asyl fra ukrainske borgere.

UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 18.035 søknader.