Dans som en sommerfugl, stikk som en bie, var slagordet til bokseren Muhammad Ali.

I samtalegruppen på Hop Oppveksttun er ikke dans en vanlig del av opplegget, men i dag er det sommeravslutning og Navnit Kaur fra organisasjonen Papillon har lovet å lære jentene en dans fra sitt hjemsted i India.

Nå danser de med mye latter og lette steg over gulvet i et av skolens grupperom.

Negativ kontroll

Papillon betyr sommerfugl på fransk. Organisasjonen ble stiftet av fransk-marokkanske Leila Rossow.

Etter at hun flyktet til Bergen fra negativ sosial kontroll i Frankrike, ønsket hun å hjelpe andre kvinner med minoritetsbakgrunn. Hjelpe dem å realisere seg selv til å bli selvstendige sommerfugler.

I vår ble virksomheten utvidet med samtalegrupper for innføringsklassen på Hop Oppveksttun, som foreløpig er den eneste bergensskolen med dette tilbudet.

Hvordan få norske venner

– Hold armene slik, instruerer Navnit Kaur.

På kort tid lærer Noura Othman (14) fra Syria, Lan Ngoc Ho (16) fra Vietnam og de andre jentene de indiske trinnene.

De har også imponerende kontroll på norske gloser etter ett til to år i sitt nye land. Til og med humoristiske stikk får de inn i samtalen.

Men det er fortsatt noen koder de ikke har klart å knekke, for eksempel hvordan man får seg norske venner.

Kanskje kvinnene i Papillon har noen tips?

Egne erfaringer

«Midt i blinken for våre elever», tenkte Bjørn Leirhol, avdelingsleder på Hop, da han hørte om arbeidet til Papillon på en forebyggingskonferanse i fjor.

– Disse elevene står midt i problemer med negativ sosial kontroll og andre utfordringer. Især jenter kontrolleres med blikk og kommentarer. Jeg tenkte at damene i Papillon kunne bidra til å styrke jentenes tro på seg selv og gi dem mot til å stå imot negativ kontroll.

Han engasjerte Papillon til ukentlige samtalegrupper også for guttene. Blant annet for å hjelpe dem ut av kontrollrollen.

– Alle bør få tilbudet

Vårens pilotprosjekt er finansiert over skolens eget budsjett.

Leirhol har allerede planer om en ny runde med Papillon-timer neste vår.

– Vi vet ikke effekten ennå, men jeg er sikker på at elevene får med seg tanker og ideer de vil ha nytte av videre. Jeg har spilt inn til fagavdelingen i kommunen at alle innføringsklasser i Bergen bør få dette tilbudet, sier avdelingslederen.

Bedre klassemiljø

Etter 12 ukentlige samtaler denne våren merkes først og fremst et bedre klassemiljø, synes både elever og instruktører fra Papillon.

– Vi har snakket en del om empati og sympati, om fordommer og kulturforskjeller. Og om følelser og hvordan man kan dempe aggresjon. Elevene liker å diskutere synspunkt som er ulikt deres eget, sier Navnit Kaur før samtaletimen med jentene begynner.

Ny i ny klasse

Vanligvis er det kun én fra Papillon i timene, men fordi det er sommeravslutning, er også Leila Rossow her.

Jentene forteller at de satte stor pris på timen der hun fortalte dem sin personlige historie og hvordan hun måtte stole på seg selv.

Noura Othman sier hun elsker Bergen og trives godt i innføringsklassen. Men til høsten skal hun begynne på en annen skole nærmere der familien bor.

Hun gruer seg til å være helt ny i klassen og lurer på hvordan hun skal bli kjent med de andre elevene.

– Spør hva de gjør på, foreslår en av jentene.

– Men når jeg har gjort det, da? Hvor lang tid tar det egentlig å bli venner, spør Noura.

– I hvert fall to uker, sier Sevana Ali (snart 15).

Foreldrene ble venner

Å finne noe man har felles, en interesse eller noe, er smart, mener Leila Rossow. Og så må man huske at ikke alle fra Norge, Syria eller India er like, påpeker Navnit Kaur.

Noura og Sevana kommer begge fra Syria og ble fort venner i innføringsklassen på Hop. Nå er også foreldrene deres blitt venner, forteller de etter samtaletimen.

– Ikke kjent med norske

Nouras storebror, Walid Othman (15), går også i innføringsklassen – og i Papillons guttegruppe.

– Vi har snakket om hvem man kontakter når man er sur eller lei seg. Lærerne i de andre timene støtter oss også, sier han.

– Men det er lettere å si ting til dem fra Papillon, de forstår bedre siden de ikke er norske, sier Lan Ngoc Ho.

– De vet hva som er lurt å gjøre, fordi de har vært her lengre enn oss, sier Sevana Ali.

Å være tenåring og ny i Norge samtidig, er ikke enkelt.

Walid mener det er mye enklere å komme til Norge som lite barn.

– Lillesøsteren min i første klasse har fått mange norske venner. Jeg er ikke blitt kjent med noen norske her på skolen, men på fotballaget har jeg norske venner, sier han.

Er ikke helt fornøyd

Avdelingsleder Bjørn Leirhol er ikke helt fornøyd med den sosiale integreringen på skolen.

Nå planlegges en sterkere fadderordning, der elever fra de vanlige klassene får et tydeligere fadderansvar for elevene i innføringsklassen.

Sevana og Walid synes uansett at norsk skole er mye bedre enn syrisk, der det hender at lærere slår elever.

Og så setter de pris på at det i Norge er lov å ha kjæreste og å kysse offentlig.

– Jentene blir ikke så flaue her, sier Walid.