Norway

Derfor blir du sliten av videomøter

Hvis du strever med å konsentrere deg på videomøter, skyldes det ikke nødvendigvis innholdet i samtalen. Det er selve måten å være sammen på som er problemet.

Publisert Publisert

Nå nettopp

Hvorfor er videomøter ofte mer anstrengende enn å møtes ansikt til ansikt? Kronikkforfatterne har et svar. Foto: Volyk Ievgenii/Shutterstock/NTB scanpix (illustrasjon)

Debattinnlegg

I koronatiden bruker vi mye tid på videokonferanser. Lærere har for eksempel måttet forandre hele arbeidsdagen, for å undervise elever som sitter hver for seg på den andre siden av skjermen.

Hvorfor er det så slitsomt å være sammen med folk på denne måten?

Hakkete lyd og bilde må selvsagt ta en del av skylden for ubehaget, og det kan også være at temaet for møtet er kjedelig, eller at deltakerne er teite. Men det finnes dypere eksistensielle grunner, som vi vil ta for oss her.

Det er naturlig å bli sliten i kroppen fordi vi tross alt henger igjen på denne siden av skjermen; i vår egen sanseverden der vi har full handlefrihet. Kroppene våre er ikke utviklet for å delta i videomøter.

Hvis vi sammenlikner videomøter med situasjoner uten elektronisk medieteknologi, blir det klarere hvorfor samvær gjennom skjerm og høyttaler kan være så strevsomt.

Filosofen Maurice Merleau-Ponty (1908–1961) sier at mennesker forstår verden gjennom sansene og vår bevegelige kropp. Vi snur og vender på ting, vi går rundt dem, vi snuser og sniffer og engasjerer oss på et utall måter. Denne aktive utforskningen er helt avgjørende for vår forståelse av verden og andre mennesker. Ja, det er kroppen som forstår, sier han.

Les også

Psykolog: Hjemmeskole har fungert over all forventning

I vikingtiden var hele kroppen engasjert slik hele tiden. Det fantes ingen elektroniske medier som viste frem søte kattunger, eller ga deg direktetilgang til tenåringer i Los Angeles. Folk måtte forholde seg til alt med sin luktesans og smak, sitt syn og sin hørsel, og sin evne til å håndtere ting og bevege seg omkring.

Vikingene levde innenfor kroppens naturlige grenser for utforskning av verden. Alle ting var fullt til stede for dine sanser eller helt fraværende. Ingenting var delvis til stede gjennom lyd og levende bilder.

Selvsagt har vi det slik nå også. Ting og gjenstander kommuniserer fremdeles sine egenskaper direkte til sansene våre. En ubehagelig lukt kan bety at maten er bedervet. Den sterke varmen fra et bål betyr at du må holde fingrene unna. Ting kan gi deg nytelse, men de kan også utsette deg for fare, stille deg til ansvar, eller kreve en handling du ikke mestrer.

Professor Lars Nyre og doktorgradskandidat Joakim Vindenes står bak denne kronikken. Foto: Privat

Men de elektroniske mediene fungerer ikke slik. De skaper en ekstra dimensjon i virkeligheten, og lar oss sanse mennesker og gjenstander uten kroppens saktegående og detaljrike forbindelser til omgivelsene. Du kan se et bål på TV uten fare for å brenne fingrene. Noen kvaliteter ved tingene reduseres til ingenting, som lukt og smak, mens syn og hørsel får nesten magisk forsterkede egenskaper.

Dette er en eksistensiell byttehandel. Fjernsynet tillater oss å oppleve all verdens fantastiske lyder og bilder, men du kan ikke selv utforske tingene de viser til. Selv om den gode maten du ser i et kokkeprogram er rett foran øynene dine, kan du ikke lukte eller spise den, og du ikke kan prate med den karismatiske kjendisen i talkshowet.

TV-program er fulle av sceneskifter og kryssklipp som gjør sanseopplevelsen enda mer forskjellig fra ikke-teknologisk opplevelse. Du så et ansikt, men plutselig ser du hendene istedenfor, tilbake til ansiktet, og så plutselig reklame! Den utforskende bevegelsen i blikket mitt blir hele tiden avbrutt av en annen gjenstand som ber om min oppmerksomhet.

Les også

Mange setter pris på roligere liv med hjemmekontor

Likevel er ikke TV slitsomt. Sansingen foregår jo fortsatt på denne siden av teknologien. Det er som å se på et flammende peisbål. Vi kan slappe av og se slik vi vil på flammene og gnistene.

Det som skjer på TV-skjermen, kan jo uansett ikke utforskes aktivt, og vi vil ikke bli stilt til ansvar for noe som helst.

Hvorfor er videomøter så slitsomme, da? Selv om de likner på tv, har de en toveisforbindelse som tillater utforskning av verden på den andre siden. Begge parter har kamera og mikrofon, og disse gir oss muligheter til en mer direkte sanselig omgang med hverandre. Vi kan bytte på å snakke, be hverandre om å skru av lyden, eller løfte maskinen og vise hverandre utsikten fra vinduet. Burde ikke dette engasjere oss positivt?

Problemet er at videomøtet likevel mangler de sanselige mulighetene som de nærværende tingene har. Vi får en tilgang til den andre siden, som er altfor svak til å kunne engasjere kroppen, slik den har potensial for.

TV-opplevelsen er uten konsekvenser i din situasjon, mens videomøtet krever både oppmerksomhet og handling. Å delta på et videomøte er som å se gjennom et nøkkelhull. En stor del av vår forståelse blir passivisert og ligger igjen på denne siden, mens en altfor liten del av oss blir aktivert og kan utforske den andre siden.

Les også

Merethe Svanevik Frøyen: – Jeg arbeider stort sett med joggebuksen på og bustete hår

Du blir sliten fordi du ikke har anledning til å håndtere kompleksiteten i det som skjer på den andre siden, slik kroppen din er skapt for å gjøre.

Læreren kan ikke vandre langs pultradene og føle på elevenes mestring, og elevene kan ikke småprate i pausene, eller kaste hviskelær på hverandre. Begge parter henger igjen i sin hjemlige sanseverden, og det er så vanskelig å møtes at mange gir opp i utgangspunktet. Elevene blir fristet til å skru av både mikrofon og kamera, og heller forvandle opplevelsen til et slags TV-program.

Det er med andre ord helt naturlig å være lei av videomøter. Koronatiden har skapt et gigantisk eksperiment, der våre sosiale liv skvises gjennom en tynn kanal, der de fleste av oss er ufrivillige og uvillige deltakere.

Medieselskapene arbeider på spreng for å skape mer omsluttende toveiskommunikasjon. VR-medier kan formidle bevegelser og handlinger så vel som syn og hørsel, og kan gi oss rikere kontaktpunkt enn flate, rektangulære skjermer og dårlige øretelefoner. Jo flere av sansingens kvaliteter som kan formidles, jo mer engasjerende vil opplevelsen av den andre siden bli.

Videomøter er en del av den eksistensielle byttehandelen som elektronisk kommunikasjon gjør mulig. En gang i fremtiden vil vi trolig få det rikeste fra begge verdener: Vi vil kunne utfolde oss med alle kroppens evner i en fantastisk omgivelse, som ikke kunne eksistert utenfor medieteknologiene.

Denne måten å kommunisere på ville ikke slitt ut kroppen slik videomøtet gjør, men den ville jo heller ikke garantert at innholdet var interessant og deltakerne smarte.

Lærere i fremtiden går kanskje fra virtuell pult til pult og formaner elevene om ikke å kaste virtuell tyggis på hverandre. Det teknologiske fremskrittet i kommunikasjon vil for alltid være begrenset av at vi er mennesker, med kropper som bestemmer hva vi kan gjøre.

Football news:

Koeman Pro 3:0 with Celta: Proud of the team. The results show that we are on the right track
Milan extended their unbeaten streak to 18 games by beating Rio Ave on penalties in the Europa League qualifier
Arteta on Manchester City in the League Cup: Arsenal are not very lucky with the draw. This is another test
Klopp about losing to Arsenal and Liverpool in the country of dreams, you have to score. Last pass failed
Muller held the UEFA ceremony in the stable. There had Neuer, Kimmich and Evangeliski
Liverpool 4 seasons in a row, cannot get past the 5th round of the League Cup and 2012 wins the tournament
Leno - first Arsenal goalkeeper in 8 years not to miss at Anfield