logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo
star Bookmark: Tag Tag Tag Tag Tag
Norway

Dyrk grønnsaker på rådhuset

MeningerOver hele verden popper det opp nye spennende metoder og initiativ for å dyrke mat i storbyene. På små arealer kan en mengde matvarer produseres, og på den måten gi oss kortreist mat og en langt hyggeligere by.

Noen bruker store lokaler hvor de dyrker i høyden, noe de kaller for «vertikalt landbruk». Andre er mer tradisjonelle og har løftet frem igjen parsellhagene. I noen byer finner vi store kjellere lyssatt slik at det er mulig å produsere mange tonn med mat rett under boligblokker. Flere arkitekter tegner også høye bygg hvor det skal produseres mat i fasadene.

I Bergen har vi flere spennende initiativ, men foreløpig ikke i større skala og det er lite som skjer i sentrum. Kanskje kan det nye fylkesbygget tilpasses for matproduksjon? Eller hva med rådhuset som nå skal oppgraderes?

Urbant landbruk er ingen sprø og urealistisk idé, selv om det på mange måter bryter med tankegangen i de fleste land. Urbant landbruk er mer enn grønt pynt i en by, det er helt nødvendig hvis vi ser på de store utviklingstrekkene i verden:

Verden trenger mer mat. I rapporten «How to Feed the World in 2050» blir det hevdet at vi må øke matproduksjonen med 70 prosent. Noen har operert med enda høyere tall (100 prosent), men The World Economic Forum peker på at en kombinasjon av redusert matsvinn, bedre fordeling mellom land og økt produksjon vil gjøre det mulig å klare seg med «kun» 70 prosent økning.

Verden trenger mindre utslipp. Det bør være unødvendig å minne om det. Men verden står overfor akutte problemer med enorme klimagassutslipp. I 2017 sto jordbruket for vel åtte prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Det sier seg selv at vi ikke kan øke disse utslippene med 70 prosent.

Vi blir mer urbane. I dag er cirka halvparten av verdens befolkning såkalt «urbane», det vil si at de bor i en større by eller byområde. I 2050 tror forskerne at 70 prosent vil gjøre det samme. Urbaniseringen går ekstremt fort. Dessuten: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at åtte av ti nordmenn bor i tettsteder, noe som er høyere enn flere andre europeiske land. Vi er gjerne mer urbane enn vi tror.

Innlegget fortsetter under bildet.

Filip Rygg.

Filip Rygg. Foto:

Vi trenger bedre bymiljø. Det er særlig i byene at vi opplever lokal luftforurensing. Det er også byene som i stor grad er lite grønne, og ofte ganske lite menneskevennlige. Det er støy, biltrafikk, støv og trengsel. Urbant landbruk kan gir oss svaret på alle disse utfordringene.

Se bare til Kina. Landet har 20 prosent av verdens befolkning, men bare ni prosent av den dyrkbare jorden. Det betyr at de må tenke annerledes. Noe de også gjør ved å gå i front med urbant landbruk. Heldigvis er flere norske fagmiljø koblet. Blant annet universitetet i Ås – NMBU. De har samarbeidet med kinesiske forskere i mer enn ti år.

I Norge er landbruk- og distriktspolitikk sterkt knyttet sammen. Det er ikke unaturlig for et langstrakt land hvor primærnæringene dominerer utenfor byene. Men nå bør disse politikkområdene frakobles, i hvert fall hvis vi ønsker mer kortreist mat og større miljøgevinster.

Det handler blant annet om måten subsidier gis på, hvilke metoder som aksepteres for produksjonen, monopolister som styrer mange av markedene, innretningen på ulike utdanningsløp og politiske vekststrategier.

For Bergen kommune og Vestland fylke, kan det også handle om arealpolitikk, lokale og regionale tilskudd og ulike former for veiledning. Kanskje kan utbyggere som satser grønt oppnå noen fordeler med tanke på utnyttelsesgrad? Eller hva om Bergen var første kommune i landet med egen strategi for urbant landbruk i de kommunale byggene?

Det er ingen grunn til å skape en konflikt mellom dagens landbruk og det som etter hvert kan vokse frem i byene. For det første vil tradisjonelt landbruk, i all overskuelig fremtid, være størst. Dessuten kan de gjensidig styrke hverandre, særlig når det gjelder kompetanseoverføring.

Poenget nå må være å skape rom for en ny utvikling, hvor dagens aktører og strukturer ikke må få lov til å legge dempere på det som kan komme av helt nødvendig innovasjon.

Urbant landbruk er ingen forbigående trend. Det vil trolig endre byene for alltid. Og det er godt, for det blir flere byer, flere mennesker i byene og flere mennesker totalt sett. Det hadde jo vært litt gøy hvis Bergen gikk foran.

Themes
ICO