Norway
This article was added by the user . TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

England, Danmark og Sverige boikotter. NFF tenker.

  • Russland anklager USA og Storbritannia for å ha hjulpet Ukraina med angrepet mot Svartehavsflåten

    Skader på Svartehavsflåtens hovedkvarter er synlige på dette satellittbildet av Sevastopol på Krim-halvøya. Bildet ble tatt etter det ukrainske rakettangrepet på hovedkvarteret. Foto: Planet Labs PBC / AP / NTB

    Russland påstår at USA og Storbritannia hjalp Ukraina med å planlegge angrepet mot Svartehavsflåtens hovedkvarter i Sevastopol på den annekterte Krim-halvøyen.

    – Det fins ikke den minste tvil om at angrepet var planlagt på forhånd ved bruk av vestlige etterretningsmidler, Nato-satellittutstyr og rekognoseringsfly, sier Maria Zakharova, talsperson for det russiske utenriksdepartementet, onsdag.

    – Angrepet ble utført i tett samarbeid med amerikanske og britiske etterretningstjenester, legger hun til.

    Ukraina har tatt på seg ansvaret for et rakettangrep mot hovedkvarteret til den russiske Svartehavsflåten på den annekterte Krim-halvøyen i forrige uke. Angrepet utløste en stor brann.

    Ifølge de ukrainske spesialstyrkene skal hele 34 russiske offiserer ha blitt drept i angrepet mot marinehovedkvarteret i Sevastopol fredag. Over hundre mennesker ble angivelig såret.

    Russlands forsvarsdepartement har på sin side hevdet at én soldat er savnet etter angrepet. Begge parter har bekreftet at hovedkvarteret fikk materielle skader.

  • Russland hevder sjefen for Svartehavsflåten lever

    Skader på Svartehavsflåtens hovedkvarter er synlige på dette satellittbildet av Sevastopol på Krim-halvøya. Bildet ble tatt etter det ukrainske rakettangrepet på hovedkvarteret. Foto: Planet Labs PBC / AP / NTB

    Sjefen for den russiske Svartehavsflåten, Viktor Sokolov, deltok på et møte tirsdag, ifølge russiske myndigheter. Ukrainske spesialstyrker har hevdet at Sokolov ble drept.

    Mandag hevdet ukrainske spesialstyrker at de var sikre på at Sokolov ble drept i et rakettangrep mot Svartehavsflåtens hovedkvarter på Krim-halvøya i forrige uke.

    Russlands forsvarsdepartement har imidlertid publisert en video som angivelig viser Sokolov på et møte tirsdag. Det melder det statlige russiske nyhetsbyrået Ria Novosti.

    Et bilde publisert av departementet viser tilsynelatende at Sokolov deltok på møtet via videolink, skriver nyhetsbyrået Reuters.

    Møtet skal ha funnet sted i Moskva under ledelse av forsvarsminister Sergej Sjojgu.

    Ifølge de ukrainske spesialstyrkene skal hele 34 russiske offiserer ha blitt drept i angrepet mot marinehovedkvarteret i Sevastopol fredag. Over hundre mennesker ble angivelig såret.

    Russlands forsvarsdepartement har på sin side hevdet at én soldat er savnet etter angrepet, som førte til materielle skader på hovedkvarteret.

  • Ukraina er sikre på at kommandøren for svartehavsflåten døde i angrep

    Satellittfoto tatt fredag skal vise angrepet mot hovedkvarteret. Foto: Planet Labs / AP / NTB

    Ukraina bekrefter at kommandøren for Russlands svartehavsflåte, Viktor Sokolov, døde i et angrep mot flåtens hovedkvarter på Krim forrige uke.

    – 34 offiserer ble drept, inkludert kommandøren for svartehavsflåten. Ytterligere 105 okkupanter ble såret. Hovedkvarteret er umulig å reparere, skriver Ukrainas spesialstyrker i sosiale medier.

    Ukraina gjennomførte det de omtaler som flere vellykkede angrep mot hovedkvarteret i Sevastopol på den annekterte Krim-halvøya fredag.

    Nyheten om kommandørens død er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

    Russiske kilder meldte først om ett dødsfall etter angrepet fredag. Forsvarsdepartementet i Moskva gikk siden ut og sa at en tjenestemann er savnet.

  • FN-rapport: Retorikken i enkelte russiske medier kan oppfordre til folkemord

    En ukrainsk soldat viser et ødelagt hus ved frontlinjen i Andriivka i Donetsk. En FN-rapport har tidligere slått fast at Russland står bak en lang rekke krigsforbrytelser i Ukraina, inkludert omfattende angrep på sivile og infrastruktur, drap, tortur, voldtekt og annen seksuell vold. Foto: Alex Babenko / AP / NTB

    En FN-rapport om menneskerettighetsbrudd i Ukraina siden invasjonen advarer om at retorikk i enkelte russiske medier kan utgjøre en oppfordring til folkemord.

    Leder for etterforskningen, den norske, tidligere høyesterettsdommeren Erik Møse, sier han er bekymret for påstander om folkemord i Ukraina.

    – For eksempel kan noe av retorikken som formidles i russiske medier, utgjøre en oppfordring til folkemord, sier han i sin tale i FNs menneskerettighetsråd mandag.

    Nordmannen leder en undersøkelseskommisjon på tre personer, som ble opprettet for å undersøke menneskerettighetsbrudd som har blitt begått siden Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor.

    I sin første fullstendige rapport i mars fastslo etterforskerne at russiske myndigheter hadde begått «et bredt omfang av krigsforbrytelser». Møse s

    En eksplosjon i en boligblogg i Mariupol i Ukraina 11. mars i fjor. Foto: Jevhen Maloletka / AP / NTB

  • Norge gir 350 millioner kroner til Røde Kors-bevegelsens innsats i Ukraina

    Statsminister Jonas Gahr Støre møtte generalsekretær i Røde Kors i Ukraina, Makym Dotsenko, mandag morgen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

    Det kunngjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mandag.

    – Røde Kors-bevegelsen gjør en uvurderlig innsats i Ukraina. Ansatte og frivillige i Røde Kors viser stort mot. De redder liv og lindrer nød hver eneste dag, sier Støre.

    Pengene, som hentes fra Nansen-programmet, vil gå til å tilby tjenester som helsehjelp, husly, psykososial støtte, mat, vann og andre akutte behov til den ukrainske befolkningen.

    – Denne hjelpen er veldig viktig. Det gir oss mulighet til å jobbe hardt og støtte millioner av mennesker som trenger vår hjelp, sier generalsekretær Maksym Dotsenko i Ukrainas Røde Kors.

  • Ukraina sier Russland har begynt «energiterroren» før vinteren

    USAs utenriksminister Antony Blinken og Ukrainas statsminister Denys Shmygal besøkte tidligere i september et vannkraftverk i Kyiv. Foto: Brendan Smialowski / AP / NTB

    Russland har igjen begynt med systematiske angrep på Ukrainas strømnett, men før denne vinteren er landet bedre forberedt, sier statsminister Denys Shmygal.

    Forrige vinter var millioner av ukrainere over lengre perioder gjennom vinteren uten strøm, varme og vann. Torsdag angrep igjen Russland infrastruktur for strøm over hele landet.

    – Vi ser nå at energiterroren for denne vintersesongen allerede har begynt. Det har vært angrep på regionale kraftstasjoner de siste to ukene, sa statsministeren under et seminar i Kyiv fredag, ifølge nyhetsbyrået Interfax-Ukraine.

    De mange angrepene fra Russland forrige vinter har tvunget Ukraina til å styrke luftforsvaret sitt, med støtte fra vestlige allierte.

    – Vi er mye bedre forberedt og sterkere enn vi var i fjor. Vinteren blir naturligvis vanskelig, men nå forstår vi hva fienden forbereder, og hvilke trusler og utfordringer vi kommer til å møte, sier Shmygal.

  • Første store kornlast skipet ut fra Ukraina

    Et av Ukrainas kornlager ved havna i Odesa avbildet 19. august i fjor. Foto: Kostjantyn Liberov / AP / NTB

    Et skip lastet med 17.600 tonn korn forlot fredag havnen utenfor Odesa. Det er det første store kornskipet ut fra Ukraina etter Russland trakk seg fra avtalen.

    Lasteskipet Aroyat, med palauisk flagg, forlot fredag havnen Tjornomorsk i rute til Egypt. Det bekrefter Ukrainas visestatsminister Oleksander Kubrakov på X.

    Skipet skal seile gjennom en midlertidig humanitær korridor. Den unngår internasjonalt farvann og seiler i områder kontrollert av Nato-medlemmene Bulgaria og Romania.

    Ferden gikk inn i Bosporosstredet mellom Svartehavet og Middelhavet. Den første seilingen gjennom denne korridoren var det noe mindre lasteskipet Resilient Africa, som torsdag ankom Istanbul med 3000 tonn korn, og skal videre til Asia.

    Russland trakk seg fra kornavtalen i slutten av juli og har i flere uker gjenn

  • Biden med milliardpakke til Ukraina – uten langtrekkende raketter

    President Joe Biden (til høyre) tok imot Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hus torsdag. Foto: Evan Vucci / AP / NTB Foto: Foto: Evan Vucci / AP / NTB

    USAs president Joe Biden har kunngjort en militær hjelpepakke på 325 millioner dollar, drøyt 3,5 milliarder kroner, til Ukraina.

    – Herr president, vi er med meg, vi skal fortsette å være med deg, sa Biden til president Volodymyr Zelenskyj i Det hvite hos torsdag.

    En tjenesteperson opplyste tidligere at pakken var ventet å inneholde den andre leveransen av klaseammunisjon til bruk i 155 mm Howitzer-kanoner.

    Biden opplyser at Ukraina også får luftforsvarssystemer at typen Hawk.

    Ukraina har lenge ønsket seg Atacms-raketter, som har en rekkevidde på over 320 kilometer, men ifølge nyhetsbyrået AFP er ikke slike en del av den nye pakken.

    Biden kunne opplyse at de første amerikanske stridsvognene av typen M1 Abrams er ventet å ankomme Ukraina i neste uke.

  • Massivt russisk angrep mot minst seks ukrainske byer

    Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko melder om flere skadde i nattas angrep. Bildet er tatt i Berlin 14. september. Foto: Sebastian Gollnow / DPA / AP / NTB Foto: Sebastian Gollnow / DPA / AP / NT

    Minst to personer er drept og 21 såret i russiske rakettangrep mot minst seks ukrainske byer.

    I morgentimene torsdag kom meldingen om at to personer er drept i Kherson, sør i Ukraina,

    Guvernør Oleksandr Prokudin sier at de to personene ble drept da en boligblokk ble truffet. Fem personer ble i tillegg såret, oppgir han.

    I Kyiv førte angrepene til at vann og strøm ble borte i flere bydeler i en periode, og minst sju personer ble såret, deriblant ei ni år gammel jente, ifølge ordfører Vitalij Klitsjko.

    – Kyiv overlevde ytterligere et nattangrep fra russiske barbarer, skriver ordføreren på Telegram.

    Det meldes også om eksplosjoner i andre deler av landet, som Kharkiv, Tsjerkasy, Rivne, Lviv, Ivano-Frankiv og Khmelnytskyj.

  • Topprepublikaner ville ikke la Zelenskyj tale til samlet Kongress

    Lederen for Representantenes hus, Kevin McCarthy, ønsket ikke å la Zelenskyj tale til en samlet Kongress. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ønsket å tale til hele Kongressen i USA. Men topprepublikaneren Kevin McCarthy sa nei, ifølge amerikanske medier.

    Både TV-stasjonen CNN og nettstedet Axios melder at McCarthy avviste forespørselen.

    – Vi hadde ikke tid, sa han torsdag.

    Dermed ble Zelenskyjs besøk i Washington annerledes enn i fjor, da han ble mottatt som en helt og fikk tale til en samlet Kongress.

    Et stort flertall i Kongressen vil fortsette å støtte Ukrainas forsvarskrig mot Russlands invasjonsstyrker. Men en del av republikanerne er skeptiske.

    – Jeg har spørsmål knyttet til pengene vi allerede har brukt. Hva er planen for å oppnå seier, spurte McCarthy tidligere denne uken.

    USA har siden den russiske invasjonen i februar 2022 gitt 113 milliarder dollar i støtte til Ukraina, en sum som omfatter både militær, humanitær og økonomisk støtte.

    Torsdag hadde Zelenskyj møter med ledere både for Representantenes hus og Senatet. Ifølge folkevalgte som var til stede, forsikret han at ukrainerne vil vinne krigen mot de russiske styrkene.