Norway
This article was added by the user . TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

– Er sosiale medier like skadelig som radio?

Er det mulig å bruke dette så mye at jeg blir sprø eller til og med syk? Kan det påvirke søvnen min eller hvor godt jeg klarer meg på skolen?

Da radioen var ny, var skepsisen til det nye mediet stor, og de ivrigste radiolytterne ble gjerne kalt «radioer». På bildet gleder ekteparet Gulbrandsen seg over sitt nye radioapparat i 1950. Foto: Sverre A. Børretzen / NTB / arkiv
Publisert Publisert

For mindre enn 10 minutter siden

iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det høres kanskje ut som disse spørsmålene handler om sosiale medier, men dette var frykten man hadde for radios påvirkning for omtrent hundre år siden. Da radio hadde sin storhetstid, var det mange som var bekymret for mulige skadelige effekter på unge lyttere.

Overgangen fra svart-hvitt til farge-TV var også mange kritisk til, da det ble sett på som mer umoralsk og vanskeligere å skille fra virkeligheten. Det å være skeptisk til teknologisk utvikling er med andre ord ikke noe nytt, og trolig noe som er en del av vår menneskelige natur.

I dag har vi ikke like mye kritikk å komme med mot radio eller farge-TV, men har heller vendt oppmerksomheten mot sosiale medier. Har det blitt allment akseptert at sosiale medier påvirker vår psykiske helse negativt?

Hvis vi spør mannen i gaten, kan det virke sånn. Det er kanskje ikke så rart, for i tradisjonelle medier er det en overvekt av saker om hvordan sosiale medier er og kan være skadelig. Forskningen har i samme ånd fokusert langt mer på de mulige negative sidene ved sosiale medier enn eventuelle positive sider.

Amanda Iselin Olesen Andersen (fra v.), Turi Reiten Finserås og Jens Christoffer Skogen i FHI jobber sammen på prosjektet «Helsefremmende miljø på sosiale medier». Foto: Privat/Ingrid Festervoll Melien/Privat

Sosiale medier blir ofte brukt som noe som er generelt dårlig for oss. Samtidig blir spesifikke konsekvenser ved bruk av sosiale medier dratt frem som spesielt skadelig, slik som kroppsfokus, konsentrasjonsvansker og søvnvansker, for å nevne noe. Radio ble også sett på som generelt dårlig, samtidig som enkeltelementer var ekstra ille. Det var for eksempel bekymring for at populære «radiothrillere» skulle gjøre lytterne voldelige.

I ettertid ser man at slike «radiothrillere» ikke bare var harmløse, men også kunne ha en positiv verdi. For eksempel ved at det kan fremme språklig utvikling og kreativitet, eller dekke et behov for et avbrekk i hverdagen. Kanskje sosiale medier også har positive effekter, som å gi kunnskap, utvikle språk, gi stemme til de unge, spre bevissthet og aksept – og bidra til tilhørighet?

Sosiale medier blir ofte utpekt som skurken, men for unge bringer de mye positivt, skriver innsenderne. De har laget en rapport basert på en spørreundersøkelse blant elever i videregående skole i Bergen. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Nå tenker du kanskje at å sammenlikne sosiale medier med radio er urimelig, da sosiale medier er noe helt annet. Og det har du helt rett i. I motsetning til radio er sosiale medier basert på samhandling med andre, hvor innholdet ofte er brukergenerert og det ikke er noen «voksenpersoner» med ansvar til stede. Likevel vil vi påstå at det overveldende negative fokuset man har i starten, har mange likhetstrekk.

Vi tror nemlig ikke det er så svart-hvitt som man gjerne vil ha det til. Bare tenk hvor nyttig sosiale medier har vært for å holde kontakten og ivareta sosial samhandling under koronapandemien.

I en nylig publisert rapport fra Folkehelseinstituttet fant vi at ungdom forteller nettopp om dette, hvordan sosiale medier er en sosial arena der de både kan få og holde kontakt med andre.

Et aktuelt eksempel på dette er en sak fra NRK: Lilia og Anna fant hverandre på bakgrunn av felles interesser på sosiale medier, hvor de ikke bare holdt kontakt på tross av stor fysisk avstand, men etter hvert også skapte et nært vennskap.

For omtrent hundre år siden var det skepsis mot radio. Hva vil vi være kritiske til om nye hundre år? spør innsenderne. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Radio fikk også etter hvert mer positiv oppmerksomhet og gikk fra å være skurken til å bli helten. Avisoverskrifter skiftet fra «radio som årsak til skilsmisse» til «radio hjelper rusmisbrukere». Noe som forhåpentligvis også betyr at man vil få et mildere syn på sosiale medier etter hvert som tiden går.

Enn så lenge har nok sosiale medier fortsatt merkelappen som skurken for de aller fleste. På mange måter ville det vært helt fantastisk om sosiale medier kun var negativt. Tenk hvor enkelt det ville vært. Blir ungdommen mobbet – be ham kutte Snapchat. Er det en konflikt i familien – slett kontoen på Twitter.

«Dessverre» viser kunnskapen vi har til nå, et annet bilde. Sosiale medier består av et utall ulike opplevelser, bruksområder og erfaringer, hvor det kan virke som type bruk må møte rett person for at dette skal ha en negativ effekt. Og selv dette er vi usikre på. Så realiteten virker å være like uhåndterlig kompleks som mye ellers i livet. Heldigvis og dessverre.

Vi skal være litt skeptiske. Det er lurt. Vi har tross alt allerede sett at sosiale medier er en arena hvor man kan bli mobbet, få bilder uønsket delt og at bruk av sosiale medier kan føre til man legger seg til å sove senere på kvelden, for å nevne noe. Men det betyr ikke at vi skal være blinde for at det kan være mange positive sider også.

Hva vil sosiale medier gjøre med millioner av menn og kvinner, gutter og jenter som nå bruker timevis hver dag på dette? For omtrent hundre år siden handlet dette spørsmålet om radio. Hva vil vi være kritiske til om nye hundre år?