Norske Gassco jobber nå med en studie av mulig norsk hydrogeneksport til Tyskland. Hydrogenbransjen håper at Europas grønne skifte kan bidra til å mangedoble bransjens omsetning til over 80 milliarder kroner i 2030.
For mindre enn 2 timer siden
Hydrogenbransjen ser nye muligheter når Europa skal satse tungt på fornybar energi og hydrogen for å redusere sin avhengighet av Russland og urenset fossil energi.
Hydrogennæringen kan øke omsetningen fra 1,47 milliarder kroner i 2021 til 83 milliarder kroner innen 2030, ifølge en fersk rapport Menon Economics har laget for hydrogenklyngen Arena H₂ Cluster.
Eksportinntektene knyttet til hydrogen kan øke fra 990 millioner kroner i 2021 til 61 milliarder i 2030, anslår Menon.
Forrige uke var næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) blant gjestene på et seminar om hydrogen på Kulturhuset i Oslo, hvor tyske Linde Gas var blant arrangørene. Han ser også store muligheter i norsk hydrogensalg til land som Tyskland.
– Det er få prosjekter jeg følger så tett som det norsk-tyske samarbeidet om wasserstoff, sier Vestre.
Han viser til at Ukraina-krigen gjør at Europa raskt må bygge opp en tryggere energiforsyning. Det skjer blant annet gjennom planen RepowerEU, som han mener er den mest ambisiøse energiomstillingsplanen verden har sett.
– Det er astronomiske summer som skal investeres, sier næringsministeren.
Equinor: – Jobber steinhardt
Blant aktørene som er klare til å satse er Equinor. Selskapet jobber for tiden med prosjektet «Clean Hydrogen to Europe». Equinor ønsker å produsere hydrogen på Mongstad, Kollsnes eller Kårstø, kombinert med CO₂-lagring (såkalt blått hydrogen).
Ulrik Olbjørn er prosjektdirektør for lavkarbonløsninger i Equinor.
– Blir dette prosjektet noe av, eller er det for tidlig å si?
– Det er for tidlig å si. Vi jobber steinhardt med det nå, vi er i mulighetsfasen og skal ta en foreløpig avgjørelse (DG1) til sommeren. Vi jobber med alt fra produksjon til infrastruktur, og selvfølgelig inn i det europeiske markedet i dialog med kunder. Vi må avdekke om det er etterspørsel og betalingsevne og -vilje, sier Olbjørn til E24.
Equinor vurderer hydrogenrør til Europa: – Hvis vi gjør dette, så blir det gigantisk– Storskala produksjon er nødvendig
Norge og Tyskland har i en tid hatt samtaler om mulige norske leveranser av hydrogen.
Norge og Gassco jobber for tiden sammen med Tyskland om en mulighetsstudie om en norsk-tysk verdikjede for hydrogen. Noe av det som vurderes er rørtransport av hydrogen fra Norge til Tyskland. 13 selskaper deltar i transportdelen av studien.
Odd Even Jakobsen er Gasscos prosjektleder for studien.
– Dette arbeidet har som mål å være ferdig sommeren 2023, med oppstart i 2030, sier Jakobsen.
– Storskala produksjon er nødvendig for å løfte denne typen prosjekter, sier han.
Han peker på to prosjekter som er under modning. Dette er Aukra Hydrogenhub nær gassanlegget på Nyhamna, som blant annet tar mot gassen fra Ormen Lange-feltet, og Equinors planer om hydrogenproduksjon fra gass kombinert med CO₂-lagring på Mongstad, Kollsnes eller Kårstø.
Vil levere norsk hydrogen
Mange EU-land sliter med energiforsyningen etter kutt i russiske gassleveranser, og samtidig er det problemer i en del franske kjernekraftverk. Flere land i Europa starter for tiden opp kullkraftverk for å ha nok kraft, og jobber hardt for å sikre gass fra andre kilder enn Russland.
– Nå leverer vi så mye gass vi bare kan, sier Vestre.
Men på sikt skal Norge også bidra til grønne verdikjeder i Europa, påpeker næringsministeren.
– Det gjelder selvfølgelig hydrogen, det gjelder karbonfangst og -lagring, og det gjelder havvind, sier Vestre.
– Selvsagt skal vi tenke stort, industrielt, og sørge før at Norge forblir en energistormakt, sier han.
Per høsten 2022 er det 59 hydrogen- og ammoniakkprosjekter under utvikling i Norge, påpeker Menon i sin rapport.
Dette gjelder blant annet nye produksjonsanlegg for hydrogen og/eller ammoniakk, og etablering eller utvidelse av produksjonsenheter for utstyr knyttet til hydrogenproduksjon.
Norge diskuterer utveksling av hydrogen med Tyskland– Å redusere risikoen er viktig
Equinors mål med prosjektet «Clean Hydrogen to Europe» er å produsere 0,5 millioner tonn hydrogen i året innen 2030, og 2,5 millioner tonn i året på sikt. Det siste tilsvarer en energimengde på om lag 100 terawattimer, eller to tredjedeler av Norges samlede kraftproduksjon.
Hvis det fulle potensialet i prosjektet skal realiseres, trengs det ifølge selskapet hydrogenrør til Europa.
– Dere er avhengig av en form for investeringsstøtte?
– Det er litt tidlig å si. Det er mange måter å løse dette på. Hvis bedrifter i Europa pålegges å bruke hydrogen eller det tas i bruk differansekontrakter, så kan det utløse dette, sier han.
– Det er store investeringer, så det å redusere risikoen er viktig. Jeg skal ikke utelukke investeringsstøtte, men det kan være på infrastruktur. Det er kunden som må gjøres i stand til å kjøpe produktet, så det kan kreve differansekontrakter eller annen driftsstøtte som gjør at de kan kjøpe produkter med lave utslipp uten å gå konkurs, sier Olbjørn.
Differansekontrakter er en form for subsidier eller statsgarantier som kan utløse satsinger på grønn teknologi. Disse brukes blant annet i britisk havvind, hvor staten garanterer for en viss strømpris og sikrer at aktørene tør å satse.
Regjeringen og SV ble i forrige uke enige om statsbudsjettet, og en av nyhetene var at de var enige om å innføre såkalte differansekontrakter i 2023.
Tror kostnadene vil falle
Hydrogen er fortsatt betraktelig dyrere enn fossil energi, erkjenner Olbjørn.
– Dessverre er det billigere å slippe ut CO₂-en, selv med kvotepriser på 100 euro. Statkraft sier at kvotepriser på 300 euro langt på vei vil utjevne forskjellene, og det tror jeg stemmer. Samtidig vil det kanskje drive industrien inn i konkurser. Så det er viktig å finne den rette balansen mellom ambisiøse klimamål og det å sikre at arbeidsplassene blir i Europa, sier han.
– Tror du hydrogen kan bli konkurransedyktig med fossil energi?
– Det avhenger av CO₂-prisene, og da må det skje noe globalt. Hvis CO₂-kvotene bare er høye nok i Europa, kan det gjøre at industrien ikke blir konkurransedyktig globalt. Men ja, jeg tror man kan drive kostnadene ned på grønt hydrogen, og jeg tror blått hydrogen vil bli mer konkurransedyktig når infrastrukturen er på plass, sier Olbjørn.
Tyskland har store mål
Tyskland har et mål om produksjonskapasitet for hydrogen på 10 gigawatt i 2030. Landet anslår hydrogenetterspørselen til mellom 90 og 110 terawattimer i 2030, opp fra 55 terawattimer i 2020.
– Det er veldig viktig at bedriftene, ikke bare de store men også de mellomstore, ser at det er politisk vilje til å satse, sier Michael Kern, administrerende direktør i Norsk-tysk handelskammer.
Han peker på at Norge ikke er det eneste landet som jobber med mulig hydrogeneksport.
– Tyskland ser på veldig mange land. Norge vil være en foretrukket partner, men vi ser veldig mange land som posisjonerer seg, sier Kern.
Villig til å ta risiko
Den norske staten har de siste årene delt ut om lag 2,5 milliarder kroner til hydrogenprosjekter i Norge, ifølge Vestre.
– Vi ser nå på hvordan vi kan bygge opp en hel verdikjede, sier han.
Han erkjenner at det er risiko knyttet til å satse på hydrogen, men ser muligheter for Norge.
– Jeg håper vi kan si om noen få år at Norge brukte de mulighetene vi hadde, så det som skjedde i Europa og våget å tenke stort å ta noe risiko, og at vi kan se tilbake på at vi har vært med på å skape en ny næring som kan bli viktig for landet vårt når inntektene fra olje og gass etter hvert begynner å falle, sier Vestre.
Ser lys fremtid for hydrogen i Norge: – Kan få en eksportverdi på 100 milliarder kroner