Hear Me Roar: «Part nine/nine»

Roar Kopperstad åpner sin niende og siste plate i det drøyt året lange ep-prosjektet med sangen «Gold». Det er en passende tittel. Det er gull, det han driver med.

Ni ep-er med tre sanger på hver, i alt 27 sanger. Han har holdt en imponerende stabilitet gjennom alle disse låtene, og siste kapittel er slett ikke noe antiklimaks.

«Gold» er på alle måter en flott låt, som Ryan Adams sikkert ville vært fornøyd med. Samme mann lagde til og med et praktfullt album med det navnet i 2001. Nå rammes Adams av metoo-bølgen, og for så vidt passer Kopperstads tekst til dette: Gullet blir til rust og diamantene til støv.

På «I’m not ready» nærmer han seg Adams’ forbilde Neil Young, med stemmen i lyst leie og pianoet foran seg. Et herlig kutt, og deretter står vi foran den 27. og siste sang i det imponerende prosjektet til Stavanger-artisten med en langt tyngre musikalsk bakgrunn enn den varme americanaen han nå gir oss.

«Little by little» er avslutningen vi fortjener. Sangrekken er over, men samtidig er han ikke ved veis ende: I need something to belive in, I need someone that sees me for what I am, er de siste ordene han roper ut.

27 sanger er gått, og det ender i en bønn. En bønn om noe å tro på, en lengsel etter noen som ser ham som han er. Kjernen i det å være et menneske. En flott sang, og en like flott måte å runde av på.

Tar du med de to ep-ene Kopperstad ga ut før dette prosjektet, har han nå publisert 35 sanger uten å ha kommet med debutalbumet.

Noen bedre?

Beste spor: Alle.