smp-stories-top-widget

Elendig grunnlag for leseheftekritikk

I én setning setter Åse Kristine Tveit og Åse Marie Ommundsen i en kronikk i Aftenposten spikeren i kisten for lesehefter som tilbys av Skoleforlaget gjennom lesevinduet.no. De feller en dom over heftene uten å gi annet enn en syrlig kommentar om at «det er vanskelig å se at litterære kvaliteter er en del av «preget»».

På hvilket grunnlag dømmer de leseheftene? Til nå er det blitt produsert 178 lesehefter og egne intensive lesekurs. Leseheftene har inntil seks nivåer som svake lesere kan velge i. Av det jeg ser, så har kronikkforfatterne kun lest ett av heftene.

3rd-party-bio

Lesekursene våre er basert på Jørgen Frosts Helhet – Del – Helhet, og er tekster som i tillegg til å ha spennende innhold, har logiske brister elevene oppdager underveis i lesingen. Alt er illustrert.

Tveit og Ommundsen har ikke skjønt poenget med våre lesehefter. Heftene er for elever som sliter med lesing og avkoding i leseopplæringen. Er du en svak leser og skal øve på lesing, hjelper det lite å se på billedbøker. Det hjelper heller ikke å ha en fin tittel om du ikke evner å argumentere, og forstå at våre tekster har en pedagogisk bakgrunn. Jeg håper deres egen forskning ikke har så elendig grunnlag før en konklusjon.

Les våre hefter under, døm selv.

Martin Fyrileiv, barnebokforfatter, lesekurslærer og forlegger, Skoleforlaget AS

Ikke svartmal Kasakhstan

Det kan være fristende for oss nordmenn å sette oss til doms over land langt borte som enda strever med sin demokratiseringsprosess. Det er hva jeg opplever at forfatter Erika Fatland gjør hva gjelder Kasakhstan, et land som ble selvstendig for bare snaue 30 år siden.

I et innlegg i Aftenposten 11. april stempler hun nok en gang landets nylig avgåtte president som diktator.

Det er mye som gjenstår på demokratiområdet i Kasakhstan. Men mitt poeng er at vi oppnår lite ved å drive svartmaling. Jeg skal ha meg frabedt å bli omtalt som å «lovprise diktatorene». Men jeg vil mene at vi skal kunne anerkjenne den sosiale og økonomiske veksten som har skjedd i Kasakhstan siden 1991. Og vi bør forstå at for et ungt land er det viktig å sikre stabilitet både internt og i en geopolitisk sårbar region som Sentral-Asia.

Det bør selv Erika Fatland kunne ta inn over seg.

Mette Kongshem, tidligere ambassadør til Sentral-Asia