Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), med utspring i Stavanger, har klart å stable på beina lister i Oslo og de fire fylkene Viken, Vestland, Rogaland og Vestfold og Telemark. I tillegg stiller folkeaksjonen, som er registrert som et nasjonalt parti, lister i elleve kommuner i Skien-området, Bergen og omegn og på Jæren, får NTB opplyst.

I Drammen kan velgerne stemme på aksjonslista Nei til bomring, og i Tromsø kan bommotstandere velge mellom to lister: Nei til Bompenger og By- og landlista. Sistnevnte har også andre saker på programmet, men har markert seg med motstand mot planlagte bomstasjoner.

Dermed har folk som er imot bompenger og som mener dette er den viktigste saken ved valget, gode muligheter til å bruke stemmeseddelen til å si fra.

– Bompengesaken har sprengkraft nok til at det er mulig å mobilisere i et enkelt valg. Disse listene kan komme til å bli en avgjørende faktor, men spørsmålet er om de kan holde koken inn til valget, sier valgforsker Svein Tore Marthinsen til NTB.

I forrige uke fikk FNB en oppslutning på nesten 17 prosent på Bergens Tidendes meningsmåling. Dermed er partiet tredje størst i Bergen.

Godt organisert

Marthinsen sier det ennå ikke finnes målinger som har fanget opp oppslutningen om FNB på nasjonalt nivå, men sier bommotstanderne skal ha honnør for at de har klart å organisere seg og stille lister såpass mange steder.

– En ting er å ha engasjement. Det er et skritt derfra til å få folk til å stille på lister og skaffe nok underskrifter. Det er gjort en ganske bra organisatorisk jobb, sier han.

Marthinsen mener engasjementet i denne saken ikke bør komme som noen overraskelse på etablerte partier.

– Det har nok vært klart for en del at bompenger er upopulært, sier han, men tilføyer at den store oppslutningen i Bergen kan ha vært en vekker for mange.

Omstridte avtaler

Mange av kommunene der bompengemotstanderne stiller, ligger i områder som har fått eller skal få såkalte byvekstavtaler med staten. Det innebærer at bompengene skal brukes til å finansiere kollektivtilbud og gang- og sykkelveier, så vel som viktige veiprosjekter. Målet er samtidig å få færre til å bruke bil, i tråd med Stortingets klimaforlik.

* I Bergen og omegn skal det kreves inn cirka 1 milliard kroner i bompenger i året fram til 2037 for å finansiere det såkalte Miljøløftet samt betale ned gjeld på prosjekter som alt er gjennomført.

* En regning på totalt 25 milliarder kroner sendes bilistene i Stavanger-regionen for å finansiere Bymiljøpakken med blant annet nye bussfelt, sykkelstamvei og veiprosjekter, men også for å betale gjeld og drift av bomringen, ifølge Stavanger Aftenblad.

* Oslo og Akershus får nye bomstasjoner 1. juli for å finansiere Oslopakke 3 – den aller mest kostbare av landets bymiljøavtaler.

* I Trondheim skal 7,5 milliarder i bominntekter brukes på diverse prosjekter fram til 2029.

* For Drammen-regionen var målet at Stortinget skulle behandle den såkalte Buskerudbypakke 2 før sommeren. Men forrige uke erklærte ti listetopper i Høyre at de ikke vil støtte den. Bompengemotstandere hevder å ha samlet inn nær 30.000 underskrifter, og bystyret skal ta stilling til et Frp-forslag om å vrake den ferdig forhandlede pakka 30. april.