Mangedobling i asylsøkere fra Russland – UDI strammer inn visumregler

Søknader om turistvisum fra russere vil som regel bli avslått, opplyser UDI. På bildet ser vi skiltet ved den norsk-russiske grensen i Sør-Varanger. Foto: Berit Keilen / NTB

Norske myndigheter strammer inn visumregler for russere etter mangedobling i antall asylsøknader fra russiske statsborgere.

Både venner og kjærester av folk som bor i Norge vil som hovedregel bli nektet innreise. Også russere som vil besøke søsken i Norge vil få det vanskeligere. Søknader om turistvisum vil også som regel bli avslått, opplyser UDI til NRK.

Frykten er at russere som kommer til Norge ikke vil dra hjem igjen.

Ifølge UDI søkte 13 russere om asyl i Norge i hele 2021. Ved utgangen av mai i år er det kommet inn 126 søknader. Totalt er det kommet nesten 20.000 asylsøkere til Norge i år, hvorav om lag 18.500 er ukrainere.

I et brev til Justisdepartementet skriver Utlendingsdirektoratet (UDI) «at utvandringspotensialet fra Russland er vesentlig».

– I vurderingen av utvandringspotensialet fra Russland har vi foretatt en samlet vurdering av de politiske, økonomiske og sosiale forholdene i Russland, skriver fagansvarlig Håvard Sæthre i en epost til NRK.

Innstrammingen rammer ikke alle grupper like hardt. Foreldre, barn og ektefeller kan fortsatt regne med å få besøke sine i Norge. For russiske forretningsfolk vil det bli vanskeligere, men ikke umulig – å få visum til Norge.

Det vil fortsatt være mulig å få asyl for russere som er forfulgt av myndighetene, men for å få søke asyl må man først komme seg til Norge.

Dødsdommen mot tre utenlandske soldater i Øst-Ukraina opprettholdes, opplyser de prorussiske myndighetene i byen.

– De kom til Ukraina for å drepe sivile for penger. Det er derfor jeg ikke ser noen forutsetninger for en mildere straff eller en endring av dommen, sa Denis Pusjilin. Han er leder for separatistene i Donetsk.

Det er de to britene Aiden Aslin og Shaun Pinner og marokkanske Brahim Saadum som er dømt til døden av en domstol i separatistkontrollerte Donetsk, lengst øst i Ukraina, som ikke er internasjonalt anerkjent.

Pusjilin anklagde også Storbritannias statsminister Boris Johnson for å ignorere soldatenes skjebne og sa at Johnson ikke hadde vært i kontakt med separatist-myndighetene.

Storbritannia har reagert på dødsdommene i kraftige ordelag.

– Statsministeren er forferdet over dommene, sa Johnsons talsperson fredag.

– Vi har gjentatte ganger sagt at krigsfanger ikke skal bli brukt i et politisk spill, het det i en uttalelse fra London dagen før.

En tidligere britisk soldat som kjempet mot russiske invasjonsstyrker i Ukraina, er skutt og drept i Sievjerodonetsk øst i landet, opplyser familien hans.

Jordan Gatley er den andre britiske statsborgeren som skal ha blitt drept i kamp på ukrainsk side etter at Russland invaderte nabolandet 24. februar.

I en Facebook-post søndag skriver faren hans, Dean Gatley, at sønnen forlot den britiske hæren i mars. Han skal ha dratt til Ukraina etter «grundige overveielser».

Jordan Gatley ble ifølge faren drept i byen Sievjerodonetsk som i flere uker har vært under harde russiske angrep.

– Han var virkelig en helt og vil for alltid være i våre hjerter, sier faren.

Det britiske utenriksdepartementet sier de «gir støtte til familien til en britisk mann som har dødd i Ukraina».

Minst 22 personer er såret etter et angrep fra russiske styrker i Tsjortkiv vest i Ukraina lørdag kveld, opplyser ordføreren i regionen.

En av de skadde var et 12 år gammelt barn, opplyser den regionale militærlederen Volodymyr Trusj søndag til den lokale avisen Zn.ua.

Sju av de skadde var kvinner, la han til.

Han forteller at det ikke er registrert noen omkomne i angrepet så langt, men at en del av militæranlegget og at fire femetasjes bygninger med sivile ble berørt.

– Et av rakettangrepene traff en gassrørledning, så byens gassforsyning ble kuttet umiddelbart. Men i kveld lover de å fornye den innen i kveld, sa han.

Russland hevder det var et våpenlager som ble ødelagt i angrepet.

– Russiske styrker skjøt opp langdistanse Kalibr-raketter mot våpenlageret i Tsjortkiv, sa det russiske forsvarsdepartementets talsmann Igor Konasjenkov søndag.

Han hevder også at luftangrep ved fronten tok livet til 150 ukrainske soldater og ødela seks stridsvogner, fem artillerivåpen og 10 militærkjøretøyer. I tillegg ble to ukrainske Su-25 jagerfly skutt ned, ifølge Konasjenkov.

Uavhengige kilder har ikke bekreftet Russlands påstander.

Trusj bekrefter at fire raketter slo ned i byen rundt klokken 22 lokal tid og at rakettene så ut til å komme fra Svartehavets retning.

Dette er noen av de viktigste hendelsene knyttet til krigen i Ukraina natt til søndag 12. juni.

* I sitt forsøk på å erobre det østlige Ukraina bruker trolig Russland gamle våpen som forårsaker store antall falne, sier britiske forsvarseksperter.

Russiske bombefly har etter alt å dømme sluppet seks tonn tunge missiler fra 60-tallet som er beregnet på å senke skip, i Ukraina, sier det britiske forsvarsdepartementet.

Kh-22-missilene var utviklet til bruk med kjernefysiske stridshoder mot hangarskip. Men i bruk med konvensjonelle stridshoder i bakkeangrep er de høyst upresise og kan derfor forårsake mye skade og mange døde utenom målet.

* Russisk-utnevnte tjenestemenn i Zaporizjzja-regionen i det sørlige Ukraina har opprettet et selskap som kjøper hvete og selger det på vegne av Russland.

Jevgenij Balitskij, som leder den prorussiske okkupasjonsadministrasjonen i Zaporizjzja, sier at det nye selskapet har tatt kontroll over flere enheter, og at hveten vil være russisk.

Det er ikke klart om bøndene som avgir hvete til selskapet, får betalt for hveten sin, men Balitskij understreker at de ikke vil ta hvete med makt eller presse bøndene til å selge.

* Ukraina krever en forklaring etter at USAs president Joe Biden sa at Volodymyr Zelenskyj ikke tok USAs advarsler om et russisk angrep på alvor.

På et møte i Los Angeles fredag sa Biden at Zelenskyj ikke ville høre på de amerikanske advarslene før den russiske invasjonen 24. februar.

Den kommentaren «trenger helt klart en forklaring», sier talsmannen for det ukrainske presidentkontoret, Serhij Nykyforov.

* Russiske artilleriangrep ved fabrikken der kampene raser i østukrainske Sievjerodonetsk, har ført til en kraftig brann, ifølge guvernøren i Luhansk.

Brannen brøt ut etter en lekkasje av flere tonn olje ved kjemikaliefabrikken Azot lørdag, opplyser guvernør Serhij Hajdaj ifølge nyhetsbyrået Reuters.

* EU-kommisjonen vil neste uke komme med en vurdering av om Ukraina skal få kandidatstatus for medlemskap i unionen, opplyser Ursula von der Leyen i Kyiv.

– Diskusjonene i dag vil gjøre oss i stand til å fullføre vår vurdering innen slutten av neste uke, sa EU-kommisjonens leder da hun møtte pressen i Kyiv.

Ukraina krever en forklaring etter at USAs president Joe Biden sa at Volodymyr Zelenskyj ikke tok USAs advarsler om et russisk angrep på alvor.

På et møte i Los Angeles fredag sa Biden at Zelenskyj ikke ville høre på de amerikanske advarslene før den russiske invasjonen 24. februar.

– Jeg vet at mange mente at jeg overdrev. Men jeg visste at vi hadde nok data til å bygge opp under vurderingen, sa han.

– Russlands president ville gå over grensen. Det var ingen tvil, og Zelenskyj ville ikke høre på det, og det ville mange andre heller ikke. Jeg forstår det, men han gikk inn, sa Biden.

Den kommentaren «trenger helt klart en forklaring», sier talsmannen for det ukrainske presidentkontoret, Serhij Nykyforov og legger til at Zelenskyj gjentatte ganger ba Ukrainas partnere innføre sanksjoner for å tvinge Russland til å trekke tilbake styrkene fra grenseområdene

USA slo alarm om Russlands krigsforberedelser langs grensen lenge før president Vladimir Putin kunngjorde sin «spesialoperasjon» mot Ukraina.

Men tilliten til USAs etterretning var ikke stor etter Irak-krigen og Talibans overtakelse i Kabul, og advarslene ble møtt med skepsis i mange land, som mente at USA var for alarmistisk.

I sitt forsøk på å erobre det østlige Ukraina bruker trolig Russland gamle våpen som forårsaker store antall falne, sier britiske forsvarseksperter.

Russiske bombefly har etter alt å dømme sluppet missiler fra 60-tallet som er beregnet på å senke skip, i Ukraina, sier det britiske forsvarsdepartementet.

Kh-22-missilene var utviklet til bruk med kjernefysiske stridshoder mot hangarskip. Men i bruk med konvensjonelle stridshoder i bakkeangrep er de høyst upresise og kan derfor forårsake mye skade og mange døde utenom målet

Departementet sier at russerne trolig har tatt i bruk de seks tonn tunge missilene fordi de er i ferd med å gå tom for mer moderne og presise missiler.

I den etter hvert langtrukne stillingskrigen om Donbas-regionen har begge parter brukt enorme mengder våpen.

Flere steder øst i Ukraina er det meldt om harde kamper, dette bildet er tatt i Bakhmut 29. mai. Foto: Francisco Seco / AP / NTB

Russiske artilleriangrep ved fabrikken der kampene raser i østukrainske Sievjerodonetsk, har ført til en kraftig brann, ifølge guvernøren i Luhansk.

Brannen brøt ut etter en lekkasje av flere tonn olje ved kjemikaliefabrikken Azot lørdag, opplyser guvernør Serhij Hajdaj ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Opplysningene er ikke verifisert av uavhengige kilder, og guvernøren oppgir ikke hvorvidt brannen er slukket.

Hajdaj har tidligere sagt at mesteparten av byen er på russiske hender, men at Ukraina har fortsatt kontroll over Azot. Til nyhetsbyrået AP sa han fredag at russiske og ukrainske styrker «kjemper om hvert hus og hver gate» i Sievjerodonetsk.

Samme dag hevdet prorussiske separatister at de har helt omringet Azot-fabrikken, hvor flere hundre sivile ifølge ukrainske kilder har søkt tilflukt fra kampene.

Sievjerodonetsk og nabobyen Lysytsjansk har lenge vært de eneste to byene i Luhansk fylke som fortsatt er på ukrainske hender.

Barn fotografert blant ruinene i Mariupol sørøst i Ukraina i slutten av mai. Foto: AP / NTB

Minst 287 barn er drept i krigshandlinger i Ukraina siden Russland invaderte landet, opplyser Riksadvokaten i Kyiv. Minst 492 barn er såret.

Riksadvokatens kontor sier lørdag at de har fått informasjon om at ytterligere 24 barn er drept i den ødelagte havnebyen Mariupol sørøst i landet. De ble drept i vilkårlige russiske artilleriangrep, ifølge kontoret.

Tallene på drepte og sårede barn er ufullstendige, understreker påtalemyndigheten. Undersøkelser fortsetter i områder der det pågår kamper, og i områder som Ukraina nylig har gjenerobret.

Krigen har gått verst ut over barna i Donetsk fylke, der Riksadvokaten har fått meldinger om 217 drepte eller sårede barn. I Kharkiv og Kyiv er de tilsvarende tallene 132 og 116.

I alt 1971 skoler og utdanningsinstitusjoner har blitt rammet av bombardement og artilleriangrep, ifølge påtalemyndigheten. Av dem er 194 fullstendig ødelagte.

To briter Aiden Aslin (t.v.) and Shaun Pinner (t.h.), og marokkanske Saaudun Brahim, (midten) er dømt til døden i av en domstol i separatiststaten Donetsk. Foto: AP / NTB

Ukrainske myndigheter sier at de gjør alt de kan for å redde de tre utenlandske soldatene som er dømt til døden av en domstol i russisk-okkuperte Donetsk.

– Både Forsvarsdepartementet og landets etterretningstjeneste, som håndterer utvekslingen av fanger, gjør nødvendige tiltak for å sikre at disse borgerne blir reddet, sa Fedir Venislavskyj, som sitter i den ukrainske nasjonalforsamlingens komité for sikkerhet.

Han opplyser imidlertid ikke hva som gjøre fra ukrainsk side for å redde soldatene.

To av soldatene er britiske og den tredje er marokkansk. Torsdag ble de dømt til døden av en domstol i separatiststaten Donetsk, lengst øst i Ukraina, som ikke er internasjonalt anerkjent. De to britene var med i en ukrainsk militærenhet som forsvarte byen Mariupol.

Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk sa lørdag at hun forventer at separatistmyndighetene til slutt vil handle rasjonelt.

– For de er fullt klar over de uopprettelige implikasjonene for dem og for russerne hvis de tar noen gale skritt mot våre tre soldater, sa hun.

Russere i fire norske byer demonstrerer søndag mot krigen i Ukraina.

På Russlands nasjonaldag søndag skal russere over hele verden demonstrere mot landets krigføring i Ukraina. I Norge arrangeres demonstrasjoner i fire byer.

Til sammen vil demonstrasjoner finne sted i 65 byer i 32 land.

I Norge gjennomføres demonstrasjoner i Oslo, Bergen, Ålesund og Kirkenes. Organisasjonen «Smårådina: For demokrati i Russland» står bak markeringene i Norge.

I Oslo vil demonstrantene marsjere fra Eidsvolls plass til den russiske ambassaden.

En ukrainsk rådgiver sier at to russiske baser i det okkuperte Kherson-området er smadret i et ukrainsk artilleriangrep.

Oleksej Arestovitsj sa i sitt vanlige fredagsintervju at flere titalls russiske soldater, inkludert to generaler, ble drept i angrepet på Stara Zburivka, en landsby ved Dnipro-elva.

Han sa at den ene generalen var en general i FSB som jobber med å arrangere en folkeavstemning i regionen om tilslutning til Russland.

Ukraina hevder å ha drept vel et titall generaler i løpet av krigen, men bare noen få av tilfellene er bekreftet. Heller ikke de to i det siste angrepet er bekreftet.

Russland legger ut mange miner i Ukraina. Her er en ukrainsk soldat rett på utsiden av Kyiv, hvor det er satt opp fareskilt som advarer mot landminer. Foto: Natacha Pisarenko AP/NTB

Russland legger ut miner i Ukraina. Nå reiser Norsk Folkehjelp ned for å hjelpe til med oppryddingsarbeidet. Omfanget av miner skal være svært stort.

Krigens folkerett forbyr bruk av miner i krig. Likevel er det blitt lagt ut svært mange miner som en del av krigen i Ukraina.

– Da vi var i Ukraina for fire uker siden, møtte jeg en gammel venn. Han hadde aldri sett noe liknende i karrieren sin, sier Per Håkon Breivik, leder for avdelingen mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp, til Vårt Land.

Områdene som kan være minelagt er på totalt 300.000 kvadratkilometer. Til sammenlikning er Norges samlede areal på 385.207 kvadratkilometer.

Når Norsk Folkehjelp nå snart starter mineryddingen, skal de bruke minehunder. Disse har stor rekkevidde.

Breivik sier minerydding ikke er så farlig som det kan høres ut til. Norsk Folkehjelp har drevet med minerydding internasjonalt i 40 år, og har derfor kunnskap om hvordan dette skal gjøres uten at det koster mineryddere livet.

– Vi har sikre prosesser, ekspertise og utstyr som skal til for at dette ikke er farlig for oss, sier Breivik.

Russland sliter med å sørge for grunnleggende offentlige tjenester i okkuperte områder i Ukraina, skriver britisk etterretning i en oppdatering fredag.

– Tilgangen til trygt drikkevann har vært inkonsistent. De store problemene med telefon- og nettjenester fortsetter, heter det i uttalelsen som er lagt ut på Twitter.

Ifølge den militære etterretningstjenesten er det også problemer med tilgangen på medisin i Kherson, og Mariupol står i fare for å rammes av et kolerautbrudd.

– Isolerte tilfeller av kolera er blitt meldt siden mai, skriver de.

Ukraina hadde en større koleraepidemi i 1995 og har siden hatt en del mindre utbrudd – særlig langs kysten av Azovhavet, der Mariupol ligger.

– Helsetjenestene i Mariupol er etter all sannsynlighet nær kollaps. Et større kolerautbrudd vil gjøre situasjonen enda vanskeligere, står det i oppdateringen.

Ifølge britene fortsetter kampene rundt Sievjerodonetsk.

– Russland kontrollerer igjen mesteparten av byen, men styrkene deres har ikke gjort store fremskritt i forsøket på å omringe området rundt den fra nord og sør.

President Emmanuel Macron har vært i hardt vær etter at han nylig gjentok at Russlands president Vladimir Putin ikke må ydmykes. Bildet er tatt tidligere denne uka. Foto: François Mori / AP / NTB

Frankrike ønsker seg ukrainsk «seier» i krigen mot Russland, opplyser en rådgiver ved president Emmanuel Macrons kontor.

– Som presidenten sa, ønsker vi en seier for Ukraina, sier en av presidentens rådgivere, som ikke vil navngis, til pressen fredag ettermiddag.

– Vi vil at Ukrainas territorielle integritet skal gjenopprettes. Vi vil at denne konflikten, denne krigen som Russland fører mot Ukraina, tar slutt så snart som mulig, tilføyer rådgiveren i Elyséepalasset.

Macron skal neste uke besøke Moldova og Romania, opplyser rådgiveren. Et dato for et mulig besøk til Ukrainas hovedstad Kyiv er foreløpig ikke spikret.

Macron har gjentatte ganger fått kritikk fra Ukraina på grunn av sine samtaler med Russlands president Vladimir Putin. Macron mener Putin ikke må ydmykes, men tilbys en vei ut av krigen gjennom diplomati.

Britenes forsvarsminister Ben Wallace kom fredag på overraskende besøk i Kyiv. Arkivfoto: AP / NTB

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var full av lovord om Storbritannia da landets forsvarsminister Ben Wallace besøkte Kyiv fredag.

Zelenskyj roste den britiske regjeringen for støtten til Ukrainas kamp mot Russland.

– Ord blir til handling. Det er dette som er forskjellen på Ukrainas forhold til Storbritannia og til andre land, sa han.

– Våpen, penger, sanksjoner – på alle disse tre områdene har britene vist lederskap, sa Zelenskyj.

Wallace takket for de varme ordene og hyllet på sin side ukrainernes «ekstraordinære innsats» for å motstå russisk aggresjon.

Under møtet med Zelenskyj og forsvarsminister Oleksij Reznikov ble det ifølge Wallace diskutert hvilken ytterligere støtte Storbritannia skal bidra med.