logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo logo
star Bookmark: Tag Tag Tag Tag Tag
Norway

Nå må vi våkne!

DEBATT: Åpent brev til vår forsvarsledelse og dagens politikere.

RINGREV: Håkon Joys (92) har 44 års erfaring fra Forsvaret, blant annet fra Tysklandsbrigaden like etter 2. verdenskrig. Han advarer mot nedbygging av Heimevernet og overdreven tro på teknologi. I forsvaret av Norge kan geriljataktikk være vel så effektivt, mener han. Foto: Alice Bratshaug (arkiv)

Vår forsvarssjef, admiral Haakon Bruun-Hanssen, har ved flere anledninger fremholdt at vårt forsvar ikke holder mål. Jeg 44 års tjeneste i Hæren og i Heimevernet, og jeg er så enig med forsvarssjefen.

I løpet av de siste 20 år har vårt forsvar vært i stadig forandring. Alle våre regimenter er nedlagt, og Heimevernet (HV) er redusert fra cirka 90.000 til 40.000 mann. Det aller meste av det en hær trenger er destruert eller solgt på billigsalg. En del personer i vår forsvarsledelse med liten erfaring fra operasjoner på tropp-, kompani- og bataljonsnivå har skaffet oss et forsvar som i hovedsak er basert på teknologi – med for mange «høvdinger» og altfor få «krigere».

Disse herrene har nok hatt rett i at de kompakte stridsformasjoner ikke lenger er aktuelle – utsatt som disse er av ild fra langtrekkende artilleri og fjernavfyrte missiler. Men etter mitt skjønn har små og slagkraftige styrker fremdeles livets rett. De som måtte påstå at også disse er «utgått på dato», har ikke fulgt med i timen, for i løpet av de siste 70 år har denne type strid – gerilja – forandret store deler av verden.

Jeg vil derfor råde vår forsvarsledelse til å droppe et fåtall av de rådyre F-35-kampflyene, og for de frigitte midler bygge ut et lendegående, slagkraftig og stridsdyktig Heimevern. Gi dem skikkelig utdannelse, gode øvelser og adekvate våpen. Med adekvate våpen mener jeg: Rikelig med Carl-Gustav rekylfrie kanoner; rikelig med 12,7 mm langtrekkende skarpskytterrifler; rikelig med modifiserte Stinger-raketter mot fly og helikopter. Dette er lette, men slagkraftige våpen som uavhengig av veinettet vil kunne utnytte vårt sterke terreng maksimalt.

I FELTEN: Innsenderen var i mange år Heimevernets områdesjef i Sandviken i Bergen. Her er han fotografert av BT på en vinterøvelse i 1985. Foto: Arne Nilsen (arkiv)

Vi som har erfaring fra «fri strid-operasjoner», har vel registrert hvor sårbare tyngre avdelinger som stridsvogner og artilleri er i vårt kuperte lende. Jeg kan nevne at ved disse operasjonene hadde vi gode allierte, og våre allierte var: vårt sterke terreng, vår lokalkjennskap og mørke, kulde, snø, vind og tåke. Dersom vi behersker disse elementene, har vi et godt utgangspunkt i en spent situasjon. Hvis man derimot ikke behersker elementene, kan det få fatale følger, som fregattforliset i Hjeltefjorden er et skrekkens eksempel på, da man her om bord ikke klarte å navigere korrekt i den mørke natten.

Les også

BTs Morten Myksvoll: «Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk står overfor meget store utfordringer»

Jeg kan også nevne at ved en av våre siste brigadeøvelser var Vestlandsbrigaden utplassert til feltøvelse i Vosse-distriktet, og vår markørfiende var de lokale HV-avdelinger. Vi som hadde lang tjeneste i Hæren var lite imponert av disse «sidrumpete» HV-soldatene. De hadde bare lette våpen, og liten eller ingen militærutdannelse. Men til gjengjeld hadde de lendekunnskap, motivasjon og stridsvilje.

En natt fikk vi «besøk» av de vossiske HV-soldatene. De kom på ski gjennom skogen ved midnattstiden, og våre tunge mitraljøser og våre nye, amerikanske 10,5-cm haubitsere var til liten nytte. På et øyeblikk hadde disse «amatørsoldatene» tatt vår avdelings kommandoplass, alle våre tunge våpen, samt vårt område med alle kjøretøyene. Et klassisk gjennomført geriljaangrep med «hit and run». Denne rike erfaringen ble utslagsgivende for min senere tjeneste i Forsvaret.

Tilbake til dagens situasjon vil jeg påstå at det er mulig for en fiende å landsette store styrker fra luften eller sjøsiden hvor som helst i vårt land, dersom vårt teknologiske forsvar er mer eller mindre utslått. Våre fåtallige landstridskrefter vil dessverre har små muligheter til å stå imot et større angrep. Vi trenger derfor flere lendegående og stridsdyktige styrker med slagkraftige våpen. Disse styrkene kan bidra til et mer balansert og troverdig Forsvar, som også kan være «riset bak speilet» overfor vår store, østlige nabo. Russerne frykter denne form for strid etter at kjortelkledde amatørkrigere – med enkle våpen og en teknologi bestående av mopeder og mobiltelefoner – jaget dem ut av Afghanistan i 1989.

Det er mitt håp at vår forsvarsledelse og våre politikere vil ha klart for seg at et teknologisk Forsvar ikke er alfa og omega, men at vi også trenger flere og bedre «støvler på bakken».

https://no.wikipedia.org/wiki/Den_afghansk-sovjetiske_krig
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
Themes
ICO