smp-stories-top-widget

Oljefondet er i ferd med å bli en gassballong. Totalt ble det solgt gass fra norsk sokkel for 200 milliarder kroner i 2017. Hele 77 milliarder kroner av dette var gass staten eier direkte. Hele overskuddet går rett inn på Oljefondet. Til sammenligning var statens olje verdt 60 milliarder.

Det er antatt at bare en tredjedel av gassressursene på sokkelen er hentet opp, ifølge Oljedirektoratet.

Men hva slags fremtid har den norske gassen?

– Equinor ser en positiv utvikling for norsk gass, spesielt positivt for oss er det som skjer i Tyskland. Landet skal avvikle atomkraft innen 2022, og har nå lagt frem forslaget om å avvikle kullkraften innen 2038. De første fra 2022, forklarer konserndirektør Irene Rummelhoff i Equinor til Aftenposten.

Fremtiden for norsk gass var tema da Equinor møtte analytikerne til såkalt kapitalmarkedsdag i London nylig.

Det statsdominerte Equinor er den største gassprodusenten på norsk sokkel og den nest største gassleverandøren til Europa.

Energiselskaper tror på batteri og sol

Ifølge lekkasjer til nyhetsbyrået Bloomberg News kan gassindustrien være for optimistisk. Kull kan fremover bli erstattet av vind og sol kombinert med en forbedret batteriteknologi, i stedet for gass.

Ifølge studien de omtaler, som er betalt av europeiske energiselskaper, og som ennå ikke er publisert, mener man at gassetterspørselen i Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia og Storbritannia kan falle så mye som 16 prosent de neste 10 årene (målt mot nivået i 2016).

Da mener man at sol og bedre batteriteknologi vil være så kostnadseffektiv at det blir den foretrukne måten å lage elektrisitet på.

EUs klimasjef Miguel Arias Cañete går inn for såkalt klimanøytralitet innen 2050. Det kan føre til kutt i gassimporten i EU på over 80 prosent.

Men gass vil forbli en viktig energikilde for EU i tiår fremover, forsikret Cañete da han holdt tale for en sal full av norske bransjeaktører i Brussel nylig. Men i en mer fjern fremtid ser det mørkere ut for gass, mente han.

Bellona: Store gassprosjekt i fare

Frederic Hauge, leder i miljøstiftelsen Bellona, har i en årrekke engasjert seg i rensing og fangst av karbon (CCS), også på europeisk nivå. Han sier at EU-kommisjonen har vært klar på at gass ikke har en plass i EUs energimiks etter 2030.

– Blir det da billigere å rense kull enn å bruke gass med CCS? Det blir et spørsmål, sier Hauge.

Han mener det dermed kan vise seg å være galt av Norge å satse på store gassfelt som krever langsiktige leveringer.

Han viser til at skifergass fra USA vil være mer fleksibel enn rørgass fra store norske felt. Dermed kan den norske gassen bli utkonkurrert.

Gassen gir forsyningssikkerhet

Equinor-direktør Irene Rummelhoff viser til at Tysklands forbundskansler Angela Merkel i Davos i januar i år høyt og tydelig sa at den eneste muligheten for å erstatte kull på kort sikt, var mer gass.

– Det er et gjennombrudd. Vi har ment og trodd dette lenge. Fornybar energi bygges ut, men du må ha noe som produserer strøm når det ikke blåser eller solen skinner. Tyskland er det viktigste gassmarkedet for oss. På kort og mellomlang sikt er vi optimistiske, forklarer direktøren.

Rummelhoff viser til utviklingen i Storbritannia, der man har bygget ut fornybar energi, men har gass både som en backup og for å gi stabilitet.

– Dette har fått ned CO₂-utslippene i Storbritannia, sier hun.

Nye rør og gass fra USA

Men dette er ikke den eneste utfordringen for norsk gass i det europeiske markedet.

Russland planlegger en ny rørledning (Nord Stream 2) gjennom Østersjøen direkte til Tyskland, som er Norges største og viktigste gasskunde. Det betyr omkring 50 milliarder kubikkmeter ny gass kommer denne veien i løpet av 2019.

EU ønsker seg flere terminaler der LNG – nedkjølt, flytende skifergass fra USA – kan leveres fra og redusere avhengigheten av gass fra det lite vennlige Russland.

– Betyr ikke dette økt konkurranse for norsk gass?

– Produksjonen i EU-land som Nederland, Storbritannia og Danmark går ned. De er avhengig av import, og i Nord-Europa er det russisk og norsk gass og import av LNG, sier Rummelhoff.

Hun forklarer at Nord Stream 2 i første rekke er en alternativ rute for russisk gass til det europeiske markedet. De slipper å sende den via Ukraina.

Russland er troverdig

– Det er ingen som tror at Russland pøser på med dobbelt så mye gass. Vi har i 50 år sett at Gazprom har opptrådt veldig rasjonelt med tanke på å holde prisene oppe og ikke oversvømme markedet med gass. Det er ikke noe som tyder på at de vil begynne med det nå, understreker hun og legger til at LNG fra USA i stor grad vil gå til Asia.

– Kjøpere i Asia har vært villig til å betale den høyeste prisen. Ekstrem etterspørselsvekst i Kina er ledd i en bevisst politikk for å bedre luftkvaliteten. Tilsvarende er trenden i India, sier hun.

Equinor-direktøren er heller ikke engstelig for konkurranse på pris:

– Norsk gass er svært konkurransedyktig, ikke minst fordi vi har en nedbetalt infrastruktur i vårt rørsystem til Europa, sier Rummelhoff.