Norway
This article was added by the user . TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

«Sandnes kommunes ansvar»

DEBATT: Det er noe med mulighetene Sandnes kommune har og valgene den tar i barnevernssaken om de fire søsknene i Sandnes.

Monica S. Bertelsen, som sto bak underskriftskampanjen «STOPP ANKEN!», skriver om kommunedirektør Bodil Sivertsen debattinnlegg om barnevernssaken til fire søsken i Sandnes
Foto: Ove Heimsvik
Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er ingen overraskelse at Sandnes kommune har behov for å komme på banen, etter å ha fått så hatten passer i tingretten og mediene.

Problemet er bare at denne saken blir ikke mer riktig, eller rettferdig, om kommunen ønsker det eller sier det aldri så høyt.

Når jeg leser kommunedirektør Bodil Sivertsen innlegg i Aftenbladet, og legger all godvilje til, ser jeg et tappert forsøk på å gjøre urett om til rett.

«Vi skal behandle alle saker likt etter likhetsprinsippet, og kan bare i begrenset grad bruke skjønn», skriver hun. Fordi risikoen for forskjellsbehandling da øker.

Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at kommunen har forskjellsbehandlet disse barna fra dag én. De har kynisk gått inn for å begrense enhver utbetaling gjennom foreldelse og å fordele skadeomfang.

Dette er barn av samme familie, med samme oppvekst og samme traumer, og alle er i dag er uføre. Man trenger ikke bruke skjønn for å behandle disse sakene ganske så likt, men kommunen velger forskjellsbehandling.

Sivertsen skriver: «I artikkelen i Aftenbladet 29. august kan man få inntrykk av at det femte søskenet ble tilbudt en unik spesialavtale. Det ble ikke nevnt at Sandnes kommune har forsøkt å gå i dialog med de fire søsknene på samme måte gjennom rettsmekling. Vi var klare til å starte denne på avtalt dato, tirsdag 29. august. Få dager før valgte et av søsknene å trekke seg, og meklingen ble avlyst før den var kommet i gang. Det var ikke Sandnes kommune det sto på. Dette visste Aftenbladet, men det ble ikke nevnt i artikkelen.»

For det første, den summen kommunen har utbetalt til det femte søskenet, er så skammelig lavt at vi skjønner godt den bedt om full taushet. Hun er 100 prosent ufør og påført mye skade, så kommunen vet inderlig vel at den summen kan de ikke skrive hjem om.

For det andre, når den summen er grunnlaget kommunen skal forhandle med de siste fire på, sier det seg selv at et meklingsmøte er bortkastet tid for alle parter. Når kommunen samtidig holder fast på foreldelsesfristen, for å presse pris, da har den tapt i utgangspunktet.

Når kommunen møter de fire med iskald juss på denne måten, er det vanskelig å tro at det gjør så fryktelig vondt å høre deres historie. Det er noe med mulighetene kommunen har og valgene den tar.

«Når vi ikke kan informere de fire søsknene om saken til det femte søskenet, handler dette om taushetsplikten vår. Det handler også om et annet sentralt element, og det er at avtalen det vises til er underlagt en gjensidig taushetsklausul. Det betyr at begge partene har underskrevet en avtale om at innholdet ikke skal gjøres kjent for noen andre», skriver Sivertsen.

Jeg skjønner at kommunen har taushetsplikt og ikke kan si så mye, men hvor kom ideen fra om at femtemann skal rammes av en taushetsklausul? Hvorfor i alle dager skulle hun beskytte kommunen, som har ødelagt livet hennes?

Kan en kommune i det hele tatt inngå en slik taushetsbelagt avtale på vegne av innbyggerne?

Selvfølgelig har ikke Sandnes kommune gitt fullmakt til at avtalen ble kjent, den er jo så graverende at man grøsser på ryggen.

Bodil Sivertsen stiller flere spørsmål om hvorvidt vi ønsker å få avdekket konsekvenser ved feil i en sak. Om Sandnes kommune var opptatt av å finne disse svarene, må den faktisk fortelle hvorfor den tar inn foreldelsesfristen. Hva kan den gi svar på, og hvor viktig er den hva gjelder konsekvenser for lignende saker?

Det er også påfallende at kommunen ønsker flere svar, mer presedens til bruk i senere saker, og mener at disse fire skal ta regningen. Krever Sandnes kommune dem for saksomkostninger i millionklassen fordi kommune trenger opplæring i rettssystemet?

Om jeg vil aldri så hardt, er det helt umulig å ta Sandnes kommune på alvor. Det er ingen ting i Bodil Sivertsen argumentasjon som handler om fornuft eller troverdighet.

Om kommunen skulle fremstå troverdig, om den trenger mer informasjon og å få behandling høyere opp i rettssystemet, ville det i det minste være naturlig å ta kostnaden og holdt seg for god til å dra foreldelseskortet.

«Vi som kommune skal tåle kritikk, spesielt hvis vi har gjort feil. Det er nettopp dette vi ønsker at rettsvesenet skal ta stilling til», skriver kommunaldirektøren.

Men rettsvesenet har allerede tatt stilling til det, i tingretten. Kritikken Sandnes kommune får i dommen og den enveiskjøring Sivertsen peker på, er en følge av at kommunen ikke aksepterte og vedkjente sitt ansvar.

Les også

Bodil Sivertsen: «Mediedekning i sort hvitt?»

Les også

Advokater: «Ja, Bodil Sivertsen – Sandnes kommune er iskald og rigid»