smp-stories-top-widget

Et lite omtalt problem ble nettopp aktualisert gjennom NRKs Brennpunkt- dokumentar «Kjønnskampen». Den viser at flere sider av likestillingskampen er problematiske for gutter og menn.

Som ungdomsskoleelev traff dokumentaren meg hardt. Jeg kjente meg igjen. Dokumentaren ga uttrykk for bekymring jeg har følt mye på.

3rd-party-bio

Ensidig debatt

Selv trives jeg godt på skolen. Mange gjør ikke det. På skolen ser jeg flerfoldige eksempler på elever som sliter med skolen, som sliter med rusmidler og som ellers er på kant med loven. Hvem er den store majoriteten av disse? Gutter.

På mange måter provoserte det derfor å følge debatten om seksuell trakassering i skolegården. Det ble en ensidig debatt som ikke formidlet situasjonen på riktig måte. Derfor var det vanskelig å høre Jan Tore Sanner si at «gutta må skjerpe seg».

Avkrefter myter

NRKs dokumentar legger frem sterke bevis for at det jeg og mange andre har følt på, stemmer. Den avkrefter flere myter om likestilling.

Som for eksempel at det ikke er lik lønn for likt arbeid. Det kommer også frem at selvmordsraten blant menn er høyere enn blant kvinner, at flere gutter dropper ut av skolen enn jenter, at kvinner har høyere forventet levealder, at menn er overrepresentert blant arbeidsledige, at kvinner får kjønnspoeng i langt flere studier enn menn og at det er langt flere kvinner som tar høyere utdanning.

Disse tallene viser at menn og gutter ikke er likestilt med kvinner på flere sentrale områder. At menn for eksempel ligger så langt bak innen utdanning, bekymrer meg.

Likestilling skal styrke begge kjønn. Derfor er det godt å vite at vi har et velfungerende likestillingsapparat. Eller vent. Det er jo fullstendig kvinnedominert! Det er vel ikke en god start for likestilling?

Provoserende

Jeg synes det er provoserende at Sigrid Bonde Tusvik i dokumentaren, med et smil om munnen, uttaler at «mannen vil være på topp. Plutselig får han det ikke til». Og at Zara Larsson til rungende applaus på Skavlan sier at «menn generelt er ekle, ubehagelige og slitsomme».

Hvis lignende karakteristikk hadde blitt brukt av en mannlig popartist mot kvinner, hadde reaksjonene mest sannsynlig ikke latt vente på seg.

Likevel ønsker ikke Trine Skei Grande å endre på Likestillingsloven fra 1978 som slår fast at kvinners stilling skulle styrkes. Denne typen formulering var uten tvil nødvendig i datiden.

Samtidig er det fullt mulig å se at denne formuleringen nå bør endres. Samtidig som fokuset holdes på like arbeidsvilkår, kvinners frihet og andre aktuelle saker for kvinner, er det viktig at vi nå gir slipp på det enøyde synet i likestillingsdebatten.

Menns problemer har altfor lenge blitt oversett. Det er på tide å gjøre likestillingsloven likestilt.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.