Det er særlig økte strømkostnader som truer lønnsomheten til mange små og mellomstore bedrifter. Regjeringen må finne løsninger som kan avhjelpe deres situasjon, om man vil unngå at de blir lagt ned eller flytter nordover.
Glencore Nikkelverk har kraftkontrakter som dekker mye av forbruket og går noen år fram i tid. I tillegg er prisene på produktene vi produserer gode. Derfor trenger ikke vi noen umiddelbar strømstøtte.
Andre større prosessbedrifter får svare for seg, men det antas at deres situasjon ikke er ulik Nikkelverk.
Strømstøtte er et akutt tiltak og ingen løsning på problemet med ekstraordinære høye strømpriser. Det er mye som har gått galt det siste året, blant annet Russlands aggresjon og krig mot Ukraina. I den sammenheng har det vært lite fokus på den feilvurderingen som spesielt Tyskland har gjort med å gjøre seg så avhengig av gass fra Russland. Planen var å avvikle deres kjernekraft og kullkraft med gasskraft, hvor gassen var levert fra Russland. I ettertid er det lett å se at dette er et klassisk eksempel på å legge alle eggene i samme kurven. Det bør man absolutt ikke gjøre når kritisk samfunnsinfrastruktur er helt avhengig av denne innsatsfaktoren.
For norsk prosessindustri er det et dystert og svært alvorlig scenario
Spekulanter eller gründere kan gjøre det, men ikke en statsmakt. Tyskland må lære av sine feil og finne andre robuste løsninger for basisproduksjon av strøm, uavhengig av sol og vind. I Norge har vi også gjort feilvurderinger når det gjelder strømforsyning. Statnett og NVE argumenterte for at nye strømkabler til Tyskland og UK ville øke prisen på strøm i Sør-Norge med noen få øre.
Nå har vi et års erfaring med dette og fått fakta på bordet. I løpet av dette året er det eksportert nesten 8 TWh gjennom de nye kablene. I samme tidsrom er det importert ca 0,5 TWh, dvs kablene har stort sett eksportert strøm ut av Sør-Norge og det til tross for at Sør-Norge har mottatt mye mindre nedbør enn normalt. Strømprisen i Sør-Norge korrelerer nå mye mer med prisene i UK og Tyskland enn øvrige Norge.
Hvorfor? Jo fordi vi er så sterkt koblet via kabler til strømmarkeder med betydelig høyere strømpriser. For tiden er strømprisen ekstrem høy i bla Tyskland og UK pga gassmangel, men koblingen og prissmitten vil vi imidlertid ha så lenge vi har så stor overføringskapasitet til disse prisområdene. Her har Statnett og NVE tatt grundig feil i sine analyser.
Den nettoeksporten som har gått til Tyskland og UK det siste året tilsvarer produksjonen i mer enn 500 store vindmøller. Hadde kapasiteten vært utnyttet fullt ut, ville det tilsvare kapasiteten i nesten 1700 store vindmøller. Med andre ord – Norge, og særlig Sør-Norge, må bygge mange vindmøller for å kunne sikre et innenlands kraftoverskudd, når eksportkapasiteten ut er så stor. Å etablere så mye vindkraft vil ta tid og en kan allerede høre protestene fra ulike hold. Det blir ikke lett.
Siste måneder har vist at norske kraftprodusenter fokuserer på egen bunnlinje ved ensidig å styre sin kraftproduksjon basert på vannverdier, dvs produserer når man tror man får mest igjen for å bruke vannet man har tilgjengelig. Olje- og energiministerens styringsrett har vist seg svært begrenset, med mindre det er fare for rasjonering.
Vi må derfor påregne i årene framover at det vil bli eksportert ut strøm i et omfang som gjør at norske vannmagasiner generelt vil ha betydelig lavere nivå enn tidligere. Vannmagasinene vil kjøres ned mot minimum som er nødvendig for å unngå rasjonering og inngripen fra ministeren. I en slik situasjon vil vannverdiene bli svært høye og dermed også prisen på strøm i Sør-Norge.
For norsk prosessindustri er det et dystert og svært alvorlig scenario. Norsk prosessindustri er historisk et resultat av tilgang på rimelig vannkraft. Vi importerer stort sett alt av råstoff og vi eksporterer stort sett ut alt vi vi produserer. Vi er egentlig helt feil lokalisert, om det ikke var for krafttilgangen med gunstige priser. Nå er vi alvorlig bekymret for at vårt viktigste konkurransefortrinn er i ferd med å forsvinne. Norge har valgmuligheter og kan velge å prioritere krafteksport framfor å gi innenlands industri konkurransefortrinn.
Verden vil ikke gå under, men det vil ikke være igjen noen gode argumenter for å etablere kraftforedlende industri i Sør- Norge, hvor stort sett alt er mer kostbart enn i konkurrentland. Prosessindustri krever teknologi og kapital som lett kan flyttes over landegrenser, i motsetning til norsk vannkraft.
SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no
Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.
