Norway
This article was added by the user . TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

Styrk demokratiet og naturens rettsvern!

DEBATT: I flere omganger har både Motvind Norge og Naturvernforbundet tatt til orde for at det må opprettes en ordning med miljøklagenemnd i Norge.

«Vi ser at bak utbyggingene står sterke økonomiske interesser som kan gå til søksmål hvis de får et avslag», skriver Sverre Sivertsen. Her fra Førdefjorden.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Publisert: Publisert:

Nå nettopp

iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Begrunnelsen er å styrke naturens rettsvern og gjøre det mulig å saksøke myndighetene i miljøsaker uten at det skal bety økonomisk ruin for saksøker som gjerne er en ideell organisasjon eller en interessegruppe.

Spørsmålet har fått ny aktualitet i det såkalte «Fjordsøksmålet» om dumping av giftig gruveavfall i Førdefjorden som ble behandlet i Oslo tingrett nylig.

Saksøkerne som er Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, opplyser at de må samle inn minst tre millioner kroner for å dekke saksomkostninger og sakkyndiguttalelser i saken.

En fordel er også prisen for å fremme en sak i en slik nemnd er overkommelig.

Hvert år fattes det tusenvis av forvaltningsvedtak som angår natur- og miljøpåvirkning av kraftutbygging, gruvedrift, fiskeoppdrett, masseuttak og veibygging etc.

Domstolskontrollen med vedtakene er nesten fraværende. Likevel mener regjeringen at kontrollen er god nok og avviser tanken om å opprette en miljøklagenemnd etter dansk modell.

Regjeringen peker på at Sivilombudet og Riksrevisjonen ivaretar kontrollen på en god nok måte. Motvind Norge og flere miljøorganisasjoner er av en helt annen oppfatning. Vi ser at bak utbyggingene står sterke økonomiske interesser som kan gå til søksmål hvis de får et avslag. Enkeltpersoner og miljøorganisasjoner har verken tid eller økonomiske ressurser til å gå inn i langdryge rettsprosesser der advokater krever flere tusen kroner i timen. Sakene kan koste millioner av kroner. For eksempel kostet Jillen-Njaarke reinbeitedistrikts klage i Øyfjellet-saken 1.8 millioner.

En miljøklagenemnd er et uavhengig klageorgan som består av juridiske og sakkyndige domsmenn med spesialkompetanse på miljørett. Den kommer tidlig inn i sakene. I Norge er problemet at klagene gjennom en domstol tar så lang tid at anlegg er gjennomført før endelig dom er fattet.

En fordel er også prisen for å fremme en sak i en slik nemnd er overkommelig. I Sverige koster en sak noen tusenlapper, i Danmark enda mindre. Det er neppe tvil om at en rekke kontroversielle vindkraftutbygginger som på Haramsøya, Stadlandet og på Fosen kunne ha fått en helt annen utgang dersom vi hadde hatt en slik nemndbehandling i en tidlig fase av saksbehandlingen.

Et nemndvedtak vil ikke bare være et korrektiv til myndighetene, men kan også styrke legitimiteten i behandlingen.

Motvind Norge mener at Norge bør se seg tjent med å opprette en slik ordning. Et første skritt kunne være å utvide myndigheten til Klagenemnda for miljøinformasjon eller opprette fylkesvise nemnder etter modell av Fylkesnemnda for sosiale saker.