Sprengingen ble gjort i forbindelse med at et eldre hus skulle bygges om og utvides. Fra det nærmeste hushjørnet og bort til døren inn til høydebassenget er det 18 meter i luftlinje.

En av teoriene som kommune og helsemyndigheter nå undersøker, er om arbeidet kan ha ført til sprekker i fjellet inn til bassenget.

De tror avføring fra dyr har kommet inn i den lukkede fjellhallen på en eller annen måte, men vet ennå ikke hvordan.

– Kan ikke utelukke noe

Byggeprosjektet på nabotomten på Øvre Kleppe ble godkjent i 2014, og det var også da sprengingsarbeidet ble utført, ifølge huseieren. Kommunen tror ikke det er særlig sannsynlig at sprengingen kan forklare det forurensede vannet, men tør ikke være bastante.

– Tomten som ble sprengt ut, ligger lavere i terrenget enn bunnen av bassenget, og vann renner som kjent ikke oppover. Men vi kan ikke utelukke noe, så lenge vi ikke har funnet svaret, sier kommunalsjef Jarle Kvalvik i teknisk etat.

Kommunen fikk også nabovarsel

At et basseng som gir vann til flere tusen askøyværinger ligger noen få meter unna tomten der det skulle graves og sprenges, var overhodet ikke tema i kommunens saksbehandling. Det går frem av sakspapirene i byggesaken, som BT har fått innsyn i.

Det sto ikke på huseieren: Han sendte byggesøknad som han skulle, der han gjorde nøye rede for arbeidet han ville utføre.

Kommunen fikk også et eget nabovarsel fra huseieren, nettopp fordi det kommunalt eide høydebassenget var nærmeste nabo.

Dokumentene i byggesaken viser at byggesaksavdelingen ikke hadde noen innvendinger mot husprosjektet.

Sa ikke fra til vann- og avløpsetaten

Byggetillatelsen ble gitt i mai 2014. Nærheten til vannbassenget ble der ikke nevnt med et ord.

Kommunen varslet heller ikke sin egen vann- og avløpsetat om byggeplanene. Fagetaten med ansvar for vannforsyningen ble aldri tatt med på råd, ifølge Knut Natlandsmyr på byggesaksavdelingen.

– I dag ville vi nok sendt en slik sak over dit, slik at de kunne uttale seg. Det er et annet fokus på dette i dag enn den gangen, sier Natlandsmyr.

Det var ikke et lite ombyggingsprosjekt som kommunen fikk på bordet: Byggesøknaden var på 52 sider.

Byggesaksavdelingen omtalte selv planen som «så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet», og kategoriserte det som en «hovedombygging».

Knut Natlandsmyr i byggesaksavdelingen understreker at den ansvarlige entreprenøren uansett har ansvar for å unngå skader på naboeiendommer.

– Men det kunne for eksempel vært stilt krav til hvor store rystelser som sprengingen kunne utløse, sier Natlandsmyr.

– Må sjekke

Da kommunen var på befaring ved høydebassenget på onsdag i forrige uke, oppdaget de flere sprekker i terrenget.

– På slike besiktigelser gjør jo man generelle observasjoner. Når man skal vurdere om det er kommet inntrenging av avføring gjennom fjellet, ser man etter sprekker, sa varaordfører Bård Espelid torsdag.

På befaringen sa han at de oppdaget naturlige sprekker i fjellet, samt sprekkdannelser som de mener kan stamme fra sprenging i nærområdet.

– Vi har tenkt å gå dette litt nærmere etter i sømmene og sjekke med tiltakshaver.

– Kan sprenging ha skapt disse sprekkene?

– Det er jo ikke så langt unna, så det kan være relevant for teorien om at dette kan ha betydning for sprekkdannelser, sier Espelid.

Han påpeker at sprengingen skjedde helt tilbake i 2014.

– Men vi kan ikke utelukke at det kan være en sammenheng, selv om vi ikke ser en umiddelbar kobling i tid, sier varaordfører Bård Espelid i Askøy kommune.

– Kan skape sprekksoner

Seniorforsker Vidar Lund ved Folkehelseinstituttets avdeling for smitte fra mat, vann og dyr, sier at sprenging kan påvirke et høydebasseng i fjell.

– Det avhenger jo av hvordan bestandigheten på fjellet er. Men det er en teoretisk mulighet for at det kan skape nye sprekksoner i fjellet, og at vannet kan finne nye veier.

– Bør kommuner ta med denne risikoen i vurderingen når det søkes om å utføre grunnarbeid like ved et høydebasseng?

– Hvis det ligger så nær at det kan tenkes at det berører vannmagasinet, da mener jeg det hadde vært naturlig at det ble tatt med i totalvurderingen, ja.

Venter på politiet

BT har snakket med eieren av den aktuelle tomten. Han har vært på reise de siste dagene, og sier han ennå ikke har snakket med kommunens folk. Han bekrefter at arbeidet ble gjort i 2014, etter at han hadde søkt om – og fått – byggeløyve på vanlig måte.

Kommunen hadde denne uken en plan om å bruke farget vann for å undersøke om sprekkene på overflaten gir åpning inn i bassenget.

Men på grunn av politietterforskningen, får ikke kommunen mulighet til å gjennomføre dette ennå, ifølge varaordføreren.

– Politiet anser høydebassenget som bevis. Det må stå derfor stå uberørt slik det er i dag. Deres interesser må ivaretas, sier Espelid.

Kommunalsjef Jarle Kvalvik tror det uansett blir vanskelig å si noe sikkert om forurensingskilden før de får tømt bassenget for vann. I dag står det mellom 400.000 og 500.000 liter vann i fjellhallen. Det er fortsatt urent, med høye E.coli-verdier.