Ukraina: 22 personer såret i russisk angrep i Tsjortkiv

Dette er noen av de viktigste hendelsene knyttet til krigen i Ukraina natt til søndag 12. juni.

* I sitt forsøk på å erobre det østlige Ukraina bruker trolig Russland gamle våpen som forårsaker store antall falne, sier britiske forsvarseksperter.

Russiske bombefly har etter alt å dømme sluppet seks tonn tunge missiler fra 60-tallet som er beregnet på å senke skip, i Ukraina, sier det britiske forsvarsdepartementet.

Kh-22-missilene var utviklet til bruk med kjernefysiske stridshoder mot hangarskip. Men i bruk med konvensjonelle stridshoder i bakkeangrep er de høyst upresise og kan derfor forårsake mye skade og mange døde utenom målet.

* Russisk-utnevnte tjenestemenn i Zaporizjzja-regionen i det sørlige Ukraina har opprettet et selskap som kjøper hvete og selger det på vegne av Russland.

Jevgenij Balitskij, som leder den prorussiske okkupasjonsadministrasjonen i Zaporizjzja, sier at det nye selskapet har tatt kontroll over flere enheter, og at hveten vil være russisk.

Det er ikke klart om bøndene som avgir hvete til selskapet, får betalt for hveten sin, men Balitskij understreker at de ikke vil ta hvete med makt eller presse bøndene til å selge.

* Ukraina krever en forklaring etter at USAs president Joe Biden sa at Volodymyr Zelenskyj ikke tok USAs advarsler om et russisk angrep på alvor.

På et møte i Los Angeles fredag sa Biden at Zelenskyj ikke ville høre på de amerikanske advarslene før den russiske invasjonen 24. februar.

Den kommentaren «trenger helt klart en forklaring», sier talsmannen for det ukrainske presidentkontoret, Serhij Nykyforov.

* Russiske artilleriangrep ved fabrikken der kampene raser i østukrainske Sievjerodonetsk, har ført til en kraftig brann, ifølge guvernøren i Luhansk.

Brannen brøt ut etter en lekkasje av flere tonn olje ved kjemikaliefabrikken Azot lørdag, opplyser guvernør Serhij Hajdaj ifølge nyhetsbyrået Reuters.

* EU-kommisjonen vil neste uke komme med en vurdering av om Ukraina skal få kandidatstatus for medlemskap i unionen, opplyser Ursula von der Leyen i Kyiv.

– Diskusjonene i dag vil gjøre oss i stand til å fullføre vår vurdering innen slutten av neste uke, sa EU-kommisjonens leder da hun møtte pressen i Kyiv.

Ukraina krever en forklaring etter at USAs president Joe Biden sa at Volodymyr Zelenskyj ikke tok USAs advarsler om et russisk angrep på alvor.

På et møte i Los Angeles fredag sa Biden at Zelenskyj ikke ville høre på de amerikanske advarslene før den russiske invasjonen 24. februar.

– Jeg vet at mange mente at jeg overdrev. Men jeg visste at vi hadde nok data til å bygge opp under vurderingen, sa han.

– Russlands president ville gå over grensen. Det var ingen tvil, og Zelenskyj ville ikke høre på det, og det ville mange andre heller ikke. Jeg forstår det, men han gikk inn, sa Biden.

Den kommentaren «trenger helt klart en forklaring», sier talsmannen for det ukrainske presidentkontoret, Serhij Nykyforov og legger til at Zelenskyj gjentatte ganger ba Ukrainas partnere innføre sanksjoner for å tvinge Russland til å trekke tilbake styrkene fra grenseområdene

USA slo alarm om Russlands krigsforberedelser langs grensen lenge før president Vladimir Putin kunngjorde sin «spesialoperasjon» mot Ukraina.

Men tilliten til USAs etterretning var ikke stor etter Irak-krigen og Talibans overtakelse i Kabul, og advarslene ble møtt med skepsis i mange land, som mente at USA var for alarmistisk.

Flere steder øst i Ukraina er det meldt om harde kamper, dette bildet er tatt i Bakhmut 29. mai. Foto: Francisco Seco / AP / NTB

Russiske artilleriangrep ved fabrikken der kampene raser i østukrainske Sievjerodonetsk, har ført til en kraftig brann, ifølge guvernøren i Luhansk.

Brannen brøt ut etter en lekkasje av flere tonn olje ved kjemikaliefabrikken Azot lørdag, opplyser guvernør Serhij Hajdaj ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Opplysningene er ikke verifisert av uavhengige kilder, og guvernøren oppgir ikke hvorvidt brannen er slukket.

Hajdaj har tidligere sagt at mesteparten av byen er på russiske hender, men at Ukraina har fortsatt kontroll over Azot. Til nyhetsbyrået AP sa han fredag at russiske og ukrainske styrker «kjemper om hvert hus og hver gate» i Sievjerodonetsk.

Samme dag hevdet prorussiske separatister at de har helt omringet Azot-fabrikken, hvor flere hundre sivile ifølge ukrainske kilder har søkt tilflukt fra kampene.

Sievjerodonetsk og nabobyen Lysytsjansk har lenge vært de eneste to byene i Luhansk fylke som fortsatt er på ukrainske hender.

Barn fotografert blant ruinene i Mariupol sørøst i Ukraina i slutten av mai. Foto: AP / NTB

Minst 287 barn er drept i krigshandlinger i Ukraina siden Russland invaderte landet, opplyser Riksadvokaten i Kyiv. Minst 492 barn er såret.

Riksadvokatens kontor sier lørdag at de har fått informasjon om at ytterligere 24 barn er drept i den ødelagte havnebyen Mariupol sørøst i landet. De ble drept i vilkårlige russiske artilleriangrep, ifølge kontoret.

Tallene på drepte og sårede barn er ufullstendige, understreker påtalemyndigheten. Undersøkelser fortsetter i områder der det pågår kamper, og i områder som Ukraina nylig har gjenerobret.

Krigen har gått verst ut over barna i Donetsk fylke, der Riksadvokaten har fått meldinger om 217 drepte eller sårede barn. I Kharkiv og Kyiv er de tilsvarende tallene 132 og 116.

I alt 1971 skoler og utdanningsinstitusjoner har blitt rammet av bombardement og artilleriangrep, ifølge påtalemyndigheten. Av dem er 194 fullstendig ødelagte.

To briter Aiden Aslin (t.v.) and Shaun Pinner (t.h.), og marokkanske Saaudun Brahim, (midten) er dømt til døden i av en domstol i separatiststaten Donetsk. Foto: AP / NTB

Ukrainske myndigheter sier at de gjør alt de kan for å redde de tre utenlandske soldatene som er dømt til døden av en domstol i russisk-okkuperte Donetsk.

– Både Forsvarsdepartementet og landets etterretningstjeneste, som håndterer utvekslingen av fanger, gjør nødvendige tiltak for å sikre at disse borgerne blir reddet, sa Fedir Venislavskyj, som sitter i den ukrainske nasjonalforsamlingens komité for sikkerhet.

Han opplyser imidlertid ikke hva som gjøre fra ukrainsk side for å redde soldatene.

To av soldatene er britiske og den tredje er marokkansk. Torsdag ble de dømt til døden av en domstol i separatiststaten Donetsk, lengst øst i Ukraina, som ikke er internasjonalt anerkjent. De to britene var med i en ukrainsk militærenhet som forsvarte byen Mariupol.

Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk sa lørdag at hun forventer at separatistmyndighetene til slutt vil handle rasjonelt.

– For de er fullt klar over de uopprettelige implikasjonene for dem og for russerne hvis de tar noen gale skritt mot våre tre soldater, sa hun.

Russere i fire norske byer demonstrerer søndag mot krigen i Ukraina.

På Russlands nasjonaldag søndag skal russere over hele verden demonstrere mot landets krigføring i Ukraina. I Norge arrangeres demonstrasjoner i fire byer.

Til sammen vil demonstrasjoner finne sted i 65 byer i 32 land.

I Norge gjennomføres demonstrasjoner i Oslo, Bergen, Ålesund og Kirkenes. Organisasjonen «Smårådina: For demokrati i Russland» står bak markeringene i Norge.

I Oslo vil demonstrantene marsjere fra Eidsvolls plass til den russiske ambassaden.

En ukrainsk rådgiver sier at to russiske baser i det okkuperte Kherson-området er smadret i et ukrainsk artilleriangrep.

Oleksej Arestovitsj sa i sitt vanlige fredagsintervju at flere titalls russiske soldater, inkludert to generaler, ble drept i angrepet på Stara Zburivka, en landsby ved Dnipro-elva.

Han sa at den ene generalen var en general i FSB som jobber med å arrangere en folkeavstemning i regionen om tilslutning til Russland.

Ukraina hevder å ha drept vel et titall generaler i løpet av krigen, men bare noen få av tilfellene er bekreftet. Heller ikke de to i det siste angrepet er bekreftet.

Russland legger ut mange miner i Ukraina. Her er en ukrainsk soldat rett på utsiden av Kyiv, hvor det er satt opp fareskilt som advarer mot landminer. Foto: Natacha Pisarenko AP/NTB

Russland legger ut miner i Ukraina. Nå reiser Norsk Folkehjelp ned for å hjelpe til med oppryddingsarbeidet. Omfanget av miner skal være svært stort.

Krigens folkerett forbyr bruk av miner i krig. Likevel er det blitt lagt ut svært mange miner som en del av krigen i Ukraina.

– Da vi var i Ukraina for fire uker siden, møtte jeg en gammel venn. Han hadde aldri sett noe liknende i karrieren sin, sier Per Håkon Breivik, leder for avdelingen mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp, til Vårt Land.

Områdene som kan være minelagt er på totalt 300.000 kvadratkilometer. Til sammenlikning er Norges samlede areal på 385.207 kvadratkilometer.

Når Norsk Folkehjelp nå snart starter mineryddingen, skal de bruke minehunder. Disse har stor rekkevidde.

Breivik sier minerydding ikke er så farlig som det kan høres ut til. Norsk Folkehjelp har drevet med minerydding internasjonalt i 40 år, og har derfor kunnskap om hvordan dette skal gjøres uten at det koster mineryddere livet.

– Vi har sikre prosesser, ekspertise og utstyr som skal til for at dette ikke er farlig for oss, sier Breivik.

Russland sliter med å sørge for grunnleggende offentlige tjenester i okkuperte områder i Ukraina, skriver britisk etterretning i en oppdatering fredag.

– Tilgangen til trygt drikkevann har vært inkonsistent. De store problemene med telefon- og nettjenester fortsetter, heter det i uttalelsen som er lagt ut på Twitter.

Ifølge den militære etterretningstjenesten er det også problemer med tilgangen på medisin i Kherson, og Mariupol står i fare for å rammes av et kolerautbrudd.

– Isolerte tilfeller av kolera er blitt meldt siden mai, skriver de.

Ukraina hadde en større koleraepidemi i 1995 og har siden hatt en del mindre utbrudd – særlig langs kysten av Azovhavet, der Mariupol ligger.

– Helsetjenestene i Mariupol er etter all sannsynlighet nær kollaps. Et større kolerautbrudd vil gjøre situasjonen enda vanskeligere, står det i oppdateringen.

Ifølge britene fortsetter kampene rundt Sievjerodonetsk.

– Russland kontrollerer igjen mesteparten av byen, men styrkene deres har ikke gjort store fremskritt i forsøket på å omringe området rundt den fra nord og sør.

President Emmanuel Macron har vært i hardt vær etter at han nylig gjentok at Russlands president Vladimir Putin ikke må ydmykes. Bildet er tatt tidligere denne uka. Foto: François Mori / AP / NTB

Frankrike ønsker seg ukrainsk «seier» i krigen mot Russland, opplyser en rådgiver ved president Emmanuel Macrons kontor.

– Som presidenten sa, ønsker vi en seier for Ukraina, sier en av presidentens rådgivere, som ikke vil navngis, til pressen fredag ettermiddag.

– Vi vil at Ukrainas territorielle integritet skal gjenopprettes. Vi vil at denne konflikten, denne krigen som Russland fører mot Ukraina, tar slutt så snart som mulig, tilføyer rådgiveren i Elyséepalasset.

Macron skal neste uke besøke Moldova og Romania, opplyser rådgiveren. Et dato for et mulig besøk til Ukrainas hovedstad Kyiv er foreløpig ikke spikret.

Macron har gjentatte ganger fått kritikk fra Ukraina på grunn av sine samtaler med Russlands president Vladimir Putin. Macron mener Putin ikke må ydmykes, men tilbys en vei ut av krigen gjennom diplomati.

Britenes forsvarsminister Ben Wallace kom fredag på overraskende besøk i Kyiv. Arkivfoto: AP / NTB

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var full av lovord om Storbritannia da landets forsvarsminister Ben Wallace besøkte Kyiv fredag.

Zelenskyj roste den britiske regjeringen for støtten til Ukrainas kamp mot Russland.

– Ord blir til handling. Det er dette som er forskjellen på Ukrainas forhold til Storbritannia og til andre land, sa han.

– Våpen, penger, sanksjoner – på alle disse tre områdene har britene vist lederskap, sa Zelenskyj.

Wallace takket for de varme ordene og hyllet på sin side ukrainernes «ekstraordinære innsats» for å motstå russisk aggresjon.

Under møtet med Zelenskyj og forsvarsminister Oleksij Reznikov ble det ifølge Wallace diskutert hvilken ytterligere støtte Storbritannia skal bidra med.

Ukraina har brukt opp arsenalet med våpen fra Sovjet-tiden, og er nå helt avhengig av å få våpen fra allierte, opplyser amerikanske militærkilder til AFP.

Ukraina og flere andre land som var en del av Sovjetunionen før dens kollaps i 1991 har bygget mye av forsvaret rundt standardutstyr fra Sovjet-tiden og Russland, blant annet lette våpen, stridsvogner og haubitser.

Men etter mer enn 100 dager med krig har alt utstyret blitt brukt opp eller ødelagt i kamp, sier kildene til AFP.

Nå har ukrainske styrker dermed tatt i bruk, eller er i ferd med å lære seg hvordan de skal bruke, våpen de er gitt av USA og europeiske Nato-allierte, heter det videre.

Vesten var i starten av krigen nølende til å forsyne ukrainerne med våpen, i frykt for at dette kunne utløse en direkte konflikt mellom Russland og Nato, og for at avansert våpenteknologi kunne havne i russiske hender.

I stedet fikk ukrainerne lageret deres allierte hadde av russisk og sovjetisk utstyr, blant dem stridsvogner og helikoptre. USA ledet også en innsats for å finkjemme andre tidligere Sovjetland etter ammunisjon, deler og andre forsyninger Ukraina kunne ha nytte av.

Men nå er «alt borte fra verden», sier en amerikansk tjenesteperson til nyhetsbyrået.

Ukraina mister nå mellom 100 og 200 soldater hver eneste dag, sier en av president Volodymyr Zelenskyjs nærmeste rådgivere.

En av hovedårsakene til at så mange ukrainske soldater blir drept i kamp, er det store utstyrsmessige misforholdet mellom ukrainske og russiske styrker, sier Mykhailo Podoljak til BBC.

Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov opplyste torsdag at landet nå mister «opptil 100 soldater hver dag».

En kvinne setter flagg i bakken til minne om soldater drept i slagene mot russiske styrker i Kyiv. Bildet ble tatt 29. mai. Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB

Hver dag mister det ukrainske forsvaret opptil hundre av sine soldater i kampen mot russiske styrker, sier landets forsvarsminister.

– Situasjonen ved frontlinjen er vanskelig. Hver dag blir opp mot 100 av våre soldater drept, og 500 blir skadd. Kreml fortsetter å presse, men møter sterk motstand og lider store tap, uttalte Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov i sosiale medier torsdag.

Ukrainske soldater som forsøker å holde stand i den østlige byen Sievjerodonetsk, blir utsatt for konstante artilleriangrep fra russiske styrker, ifølge Luhansk-guvernør Serhij Hajdaj. Han har varslet at ukrainske soldater kan måtte trekke seg ut av byen til bedre befestede stillinger.

To briter og en marokkaner som ble tatt mens de kjempet for Ukraina, risikerer å bli dømt til døden av separatistmyndighetene i Donetsk, melder BBC.

De to britene Aiden Aslin og Shaun Pinner ble sett sammen med marokkaneren Saaudun Brahim i en video fra et rettsmøte som det russiske statlige nyhetsbyrået Ria Novosti har publisert, skriver kanalen.

Aslin og Pinner er blant annet tiltalt for å ha forsøkt å «ta makten», skriver The Independent. Separatistleder Denis Pusjilin sa mandag at det ikke kan utelukkes at mennene blir dømt til døden.

I videoen synes Aslin å si seg skyldig i lovbrudd som omhandler våpen og eksplosiver. Mens anklagen mot ham ble lest opp, sto han oppreist og leste gjennom flere sider med rettsdokumenter. Domstolen er ikke internasjonalt anerkjent.

De to britene sier de tjenestegjorde sammen med vanlige militærenheter i Mariupol og at de dermed bør ha beskyttelse som krigsfanger, i tråd med Genèvekonvensjonen.

Slektninger av Aslin sier til The Independent at de samarbeider med det britiske utenriksdepartementet og den ukrainske regjeringen for å få ham hjem.