Ukraina jobber med å få strømnettet på fote igjen

Oleksandr Puhlenko fra den ukrainske teleoperatøren Kyivstar fyller bensin på en generator som skal gi strøm til et teletårn. Tirsdag jobbes det i landet med å få strømnettet på fote igjen etter en bølge med russiske luftangrep dagen i forveien. Foto: Andrew Kravchenko / AP / NTB

I Ukraina jobbes det tirsdag hardt med å få ordnet strømnettet etter at en bølge med russiske luftangrep har forårsaket strømbrudd i store deler av landet.

Av de 70 rakettene som ble avfyrt fra Russland mandag, ble «de fleste» skutt ned, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, men likevel ble den ukrainske energiinfrastrukturen, som allerede er rammet flere fanger, truffet.

– Tidspunktet russerne valgte for angrepet, er forbundet med deres ønske om å påføre så mye skade som mulig, sa Zelenskyj og la til at de ble utført idet landet går inn i en «frost-topp».

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at de fleste av de russiske rakettene som ble skutt mot Ukraina mandag, er skutt ned.

– Luftvernet har skutt ned de fleste av rakettene. Reparatører har allerede begynt å gjenopprette strømforsyningen. Vårt folk gir aldri opp, sa Zelenskyj i en video i sosiale medier.

Det ukrainske luftforsvaret sier at over 60 av de rundt 70 rakettene som Russland skjøt mot Ukraina mandag ble skutt ned.

Flyalarmen har gått i Kyiv og flere andre ukrainske byer etter melding om at Russland har avfyrt et stort antall raketter mot nabolandet.

– Rakettene er allerede avfyrt, sa en talsmann for det ukrainske flyvåpenet mandag ved 13-tiden norsk tid, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Det har foreløpig ikke kommet meldinger om at rakettene har truffet mål, men ukrainske medier melder at man kunne høre eksplosjoner i luften idet Ukraina avfyrte luftvernraketter.

Journalisten Julian Borger i The Guardian skriver på Twitter at det skal ha blitt avfyrt 104 raketter fra i alt 13 fly, i tillegg til raketter avfyrt fra sjøen. Rakettene var ventet å treffe Kyiv klokken 14.15 lokal tid, 13.15 norsk tid.

En russisk oljetanker i Novorossijsk i Russland. Foto: AP / NTB

Russiske myndigheter hevder at vestlige lands pristak på russisk olje ikke kommer til å påvirke landets evne til å krige i Ukraina.

– Russlands økonomi har alt nødvendig potensial til å oppfylle det som trengs og kreves for å fortsette spesialoperasjonen. Disse tiltakene kommer ikke til å påvirke det, sier Kremls talsmann Dmitrij Peskov mandag.

Samme dag trådte EUs nye, delvise importforbud mot russisk olje i kraft. Det samme gjorde et pristak på 60 dollar pr. fat for russisk olje, et tiltak som også G7-landene og Australia stiller seg bak.

Målet med sanksjonene er å få Russland til å fortsette eksport av olje til omverdenen, men uten at landet tjener så mye på oljen som før. Tanken er at landet skal få mindre penger til sitt krigsmaskineri i Ukraina.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ber landets befolkning holde ut for å komme seg gjennom vinteren.

– Fienden har et stort håp om å kunne bruke vinteren mot oss, til å gjøre vinteren kald og situasjonen vanskelig, som del av denne terroren, sier presidenten i sin daglige videotale.

– Vi må gjøre alt vi kan for å overleve denne vinteren, uansett hvor vanskelig det er, sier Zelenskyj videre.

Han sier at å holde ut denne vinteren betyr å holde ut alt. Russland har en fordel med raketter og artilleri, påpeker han.

– Men vi har noe som okkupanten ikke har og ikke kommer til å få: Vi beskytter hjemmet vårt, og det gir oss den største mulige motivasjonen, understreker han i sin tale til folket.

Presidenten sier at ukrainerne kjemper for frihet og for å forsvare sannheten.

– For å overleve vinteren, må vi være mer utholdende og forent enn noen gang før, sier han.

Søndag sa USAs etterretningssjef Avril Haines i et foredrag på Reagan-senteret i California at krigen i Ukraina går for halv maskin for tiden. Hun antydet de ukrainske styrkene vil fokusere på å bygge seg opp og forberede en ny offensiv til våren, noe Russland neppe er forberedt på, uttalte hun.

Tidligere søndag opplyste det britiske forsvarsdepartementet at det har fått tilgang til en ny meningsmåling fra Kreml og som viser at støtten til krigen er i ferd med å synke i Russland.

Russland anklager Storbritannia for å bedrive desinformasjon.

Rundt 5,8 millioner tonn hvete er i år høstet inn fra jorder på områder som ikke er under ukrainsk kontroll, ifølge Nasa Harvest, som er det amerikanske romfartsbyråets program for matsikkerhet og landbruk.

Tallene er basert på satellittdata og modeller, utarbeidet sammen med Nasa-partnere.

Totalt er det blitt høstet inn rundt 26,6 millioner tonn hvete fra ukrainsk territorium i år, betydelig mer enn prognoser antydet, ifølge anslaget fra Nasas forskere.

Årets innhøsting er mindre enn fjorårets sesong som innbrakte 33 millioner tonn hvete, men samtidig nær femårsgjennomsnittet på 27,9 millioner tonn hvete.

Ukraina har imidlertid ikke hatt tilgang på 22 prosent av disse totale hveteavlingene i landets østlige deler som følge av den russiske invasjonen.

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba antyder at Russland står bak en rekke pakker med enten dyredeler eller eksplosiver som er sendt ukrainske ambassader. Kuleba var uken som gikk i Bucuresti der han deltok på Natos utenriksministermøte. Foto: Stoyan Nenov / AP / NTB

En rekke ukrainske ambassader har mottatt pakker med kroppsdeler fra dyr eller eksplosiver. Landets utenriksminister mener avsenderne forsøker å skape frykt.

Utenriksminister Dmytro Kuleba sier i et intervju med CNN at det har vært 17 slike tilfeller. Ambassadene har fått pakker med kroppsdeler fra dyr – som øyne fra kuer og griser – eller falske eller virkelige eksplosiver.

– Denne kampanjen har som formål å skape frykt, sier Kuleba i intervjuet. På spørsmål om hvem som kan stå bak, antyder han at det er Russland.

– Du må stille spørsmålet: Hvem kan ha fordel av dette?

– Kanskje denne terrorreaksjonen er Russlands svar på det diplomatiske skrekkscenarioet vi har skapt for landet på den internasjonale arenaen, spør han.

Både russiske myndigheter og Wagner-gruppens leder Jevgenij Prigozjin nekter for å stå bak, melder CNN.

I uka som gikk eksploderte en brevbombe på den ukrainske ambassaden i Madrid. Den gikk av i bakgården, og en ansatt på ambassaden ble lettere skadd.

Ambassadene i Ungarn, Nederland, Polen, Kroatia og Italia, samt generalkonsulatene i Napoli, Krakow og Brno er blant dem som har mottatt pakker med dyreøyne.

I tillegg har inngangen til Ukrainas ambassade i Vatikanet vært utsatt for hærverk, skriver det ukrainske nyhetsbyrået Interfax.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mener pristaket på russisk olje som er innført av EU- og G7-landene er satt for høyt. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj mener pristaket på russisk olje er satt for høyt.

Pristaket er satt til 60 dollar fatet.

– Nivået er ikke seriøst fordi dette nivået er ganske komfortabelt for Russland, sier Zelenskyj lørdag, og fortsetter:

– Russland har allerede skapt store tap for alle verdens land ved å bevisst destabilisere energimarkedet.

Han omtaler beslutningen om pristaket som en «svak posisjon».

– Det er bare et spørsmål om tid før sterkere virkemidler må tas i bruk uansett. Det er synd at tid går til spille, fortsetter Zelenskyj.

EU-landene ble enige om pristaket fredag, etter en vanskelig prosess. De tre landene Polen, Estland og Litauen holdt lenge igjen fordi de ønsket en strengere ordning.

Fem ukrainske ambassader og tre konsulater har fått pakker med blodige dyreøyne. Det skjer to dager etter at en brevbombe eksploderte på ambassaden i Madrid.

Øyne skal ha blitt sendt til ambassadene i Ungarn, Nederland, Polen, Kroatia og Italia, samt til generalkonsulatene i Napoli, Krakow og Brno.

I tillegg har det blitt bedrevet hærverk mot inngangen til Ukrainas ambassade i Vatikanet, skriver det ukrainske nyhetsbyrået Interfax.

Onsdag mottok den ukrainske ambassaden i Madrid en brevbombe. Denne eksploderte i bakgården, og en ansatt på ambassaden ble lettere skadd.

USAs president Joe Bidens åpning for fredssamtaler med Russlands president Vladimir Putin faller på steingrunn i Moskva. De er ikke fornøyde med betingelsene.

– Hva sa president Biden egentlig? Han sa at forhandlinger kun vil skje dersom Putin forlater Ukraina, sa Putins talsperson Dmitrij Peskov fredag.

– Jeg er klar til å snakke med Putin hvis han faktisk er interessert i å finne en måte å få slutt på krigen på. Han har ikke gjort det ennå, sa Biden torsdag.

Peskov la til at den «spesielle militæroperasjonen» fortsetter som før. Uttrykket er russiske myndigheters offisielle begrep, eller eufemisme, for krigen i Ukraina. Kremls talsmann hevdet også at Putin er åpen for andre fredsframstøt, skriver det statlige nyhetsbyrået Tass.

Ukrainske soldater skyter artilleri mot russiske stillinger ved Bakhmut i Donetsk fylke. Foto: LIBKOS / AP / NTB

Over 1.300 krigsfanger er blitt tilbakeført til Ukraina siden Russland invaderte landet, opplyser president Volodymyr Zelenskyj.

Zelenskyj kom med opplysningen etter en fangeutveksling med russiske og prorussiske styrker torsdag.

– Etter dagens utveksling har 1.319 helter allerede vendt hjem, sier han på Instagram. Der er det også lagt ut et bilde av noen titall menn som holder ukrainske flagg.

– Vi vil ikke stanse før vi får alle folkene våre tilbake, sier han.

Ifølge Zelenskyjs stabssjef, Andrij Jermak, har 50 ukrainere kommet hjem.

– Vi henter hjem Mariupols og Azovstals forsvarere, vi henter hjem fangene som var i Olenivka, og som ble såret, spesielt i kampene i fylkene Donetsk, Luhansk og Zaporizjzja, skriver Jermak på Telegram.

I juli ble flere titall ukrainske soldater drept i et angrep mot Olenivka-fengselet i Donetsk. Russland og Ukraina har anklaget hverandre for bombardementet.

I et møte med Røde Kors i oktober oppga Russland at landet hadde tatt til fange om lag 6.000 ukrainere.

Norge, Estland og Nederland går sammen om å gi et feltsykehus til Ukraina. Avtalen ble inngått i Tallinn torsdag.

Selve sykehuset blir skaffet til veie av forsvarsmyndighetene i Estland, mens Norge og Nederland bidrar med midler for å få sykehuset på plass i Ukraina.

Avtalen mellom de tre land omfatter også konteinere, lastebiler, sanitærutstyr og alt som ellers måtte trengs for å gjøre sykehuset operativt for det ukrainske forsvaret. Opplæring av medisinsk personell vil bli gjort av ukrainske og estiske fagpersoner med støtte fra Nederland.

Kostnadene beløper seg til 7,8 millioner euro, hvorav Norges del er på 4,3 million euro.

Statsminister Jonas Gahr Støre inviterer stortingspartiene til et møte om Ukraina-støtte. Foto: Terje Pedersen / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) inviterer alle de parlamentariske lederne på Stortinget til et møte om Ukraina-bistanden før jul.

Invitasjonen kom i forbindelse med finansdebatten på Stortinget torsdag.

– Jeg inviterer alle parlamentariske ledere til et møte før jul, sa Støre.

Hjelpen er ment å vare over flere år, understreker statsministeren.

– Vi forbereder et kraftfullt bidrag i 2023 og årene framover. Vi vil lede an i støtten til Ukraina, sier Støre.

Regjeringspartiene og SV er i budsjettavtalen enige om å opprette et humanitært fond. Det skal både gå til Ukraina og til andre land som merker konsekvensene av krigen.

De tre partiene har invitert alle partiene på Stortinget til å være med på et bredt forlik om bistandspakken.

Men foreløpig er mye uklart, blant annet hvor stor støtten blir, hvordan det skal organiseres og når pengene kommer.

Alle partiene på Stortinget, unntatt Frp som foreløpig stiller seg avventende, er i utgangspunktet positive til å bli med på et bredt forlik.

Regjeringen har fått kritikk fra flere hold for at statsbudsjettet bryter målet om 1 prosent bruttonasjonalinntekt (BNI) i bistand.

Ifølge Støre vil en Ukraina-pakke bringe budsjettet langt nærmere dette målet.

Norske instruktører fra Heimevernet og Hæren trener opp ukrainske soldater i Storbritannia til krigen i Ukraina. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Norge dobler antall instruktører som skal trene opp ukrainske soldater i utlandet fra 75 til 150 for å kunne bidra inn i EUs militæroperasjon.

Norge er allerede til stede med 75 instruktører i Operasjon Interflex i Storbritannia. Nå blir antallet instruktører i utlandet doblet.

– Vi er invitert av Tyskland til å delta i EUs treningsmisjon hvor ukrainske soldater skal få opplæring i Polen og Tyskland. Vi har sagt at vi stiller opp og dobler antall instruktører fra 75 til 150, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) til NTB.

Statsminister Jonas Gahr Støre sammen med den tyske statsministeren Olaf Scholz på onsdagens pressekonferanse i Berlin. Foto: Javad Parsa / NTB

Norge og Tyskland vil ha et Nato-senter som skal overvåke undersjøisk infrastruktur som gassrørledninger.

Norge har gjennomført en rekke tiltak for å beskytte gassforsyningen, men det er behov for å gjøre mer, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Derfor har statsminister Scholz og jeg i dag tatt et uformelt initiativ for å styrke sikkerheten for energileveranser til Europa. Vi foreslår at det opprettes et Nato-senter for å styrke beskyttelse av undersjøisk energi-infrastruktur, sier han.

Avgjørende betydning

Støre er i Berlin blant annet for å delta på Berlin Security Conference. Han og Tysklands statsminister Olaf Scholz holdt en felles pressekonferanse onsdag ettermiddag.

Europa og Tyskland er helt avhengig av norsk gass etter at Russland kuttet gassforsyningen til Europa. Norge har økt gassproduksjonen og bidratt til at europeiske land har kunnet fylle sine gasslagre før vinteren.

– Det er av avgjørende betydning, både økonomisk og sikkerhetsmessig, at forsyningen av norsk gass til Europa opprettholdes, sier Støre.

– Tydelig signal

– Med dette ønsker vi å sende et tydelig signal om at vi tar kritisk infrastruktur på alvor, ingen må tro at angrep på dette vil skje uten konsekvenser. I kveld vil vi drøfte dette med Nato-sjefen, sier Scholz.

Støre takket Scholz for at Tyskland på eget initiativ var til stede i Nordsjøen med marinefartøy for å trygge gassinfrastrukturen etter Nord Stream-eksplosjonene.

– Gassrørledningene er som arterier i norsk økonomi, sa han.

Støre fortalte at Norge og Tyskland har hatt en dialog om å styrke sikkerheten av denne infrastrukturen de siste ukene. Det handler blant annet om å utveksle data mellom sivile og militære aktører.

Scholz bekreftet at Tyskland vil fortsette å bidra til å trygge norsk gassinfrastruktur også fremover.

Møter Stoltenberg

Senteret bør organiseres i samarbeid med privat sektor, sånn at man kan samordne planer og sikkerhet for å forhindre framtidig sabotasje, mener Støre og Scholtz.

Forslaget overleveres Nato-sjef Jens Stoltenberg senere onsdag, når Støre og Scholz møter ham til middag. Stoltenberg sier at han ser fram til å diskutere saken med de to.

– Jeg hilser forslaget fra Tyskland og Norge varmt velkommen. Nato har i en årrekke jobbet for å sikre undersjøisk infrastruktur. Vi har økt innsatsen etter sabotasjen av Nord Stream-gassledningene nylig, og det er avgjørende å gjøre enda mer for å sikre at infrastrukturen til havs fortsatt sikres mot fremtidig sabotasje, sier han.

Lovforslaget som forbyr det som omtales som «lhbtq-propaganda» i Russland skal nå godkjennes av president Vladimir Putin. Dette anses kun som en formalitet. Foto: Valery Sharifulin / Sputnik / AP / NTB

Russlands overhus har godkjent forbudet mot det som omtales som «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle forhold», uka etter at det ble vedtatt i Dumaen.

Overhusets godkjenning skjer kun seks dager etter at en enstemmig russisk duma, som er underhuset i nasjonalforsamlingen, vedtok loven. Nå gjenstår kun en endelig godkjenning fra president Vladimir Putin, noe som anses som en ren formalitet.

Det nye lovforslaget gjør det forbudt å fremme «propaganda om ikke-tradisjonelle verdier» overfor voksne i media, på internett, i reklame, litteraturen og på kino. Det blir dessuten forbudt å «benekte familieverdier og såkalt propaganda som kan få mindreårige til å ønske å skifte kjønn.

Straffen for å bryte loven er bøter på opptil 67.000 kroner, og utlendinger kan bli utvist.

En lov fra 2013 forbyr allerede slik såkalt propaganda om homofili rettet mot mindreårige i Russland.

Russiske styrker skal ha tatt kontroll over tre ukrainske landsbyer i nærheten av byen Bakhmut, som Russland har forsøkt å vinne kontroll over siden i sommer.

– I Donetsk har russiske styrker etter en offensiv frigjort bosetningene Bilohorivka og Persje Travnja fullt ut, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.

Bilohorivka ligger 25 kilometer nord for Bakhmut, mens Persje Travnja, som heter Ozarianjvka på ukrainsk, ligger 20 kilometer sør for byen.

Senere onsdag kunngjorde Russland at også Andrivka, sør for Bakhmut, er under deres kontroll.

Russiske styrker har siden tilbaketrekkingen fra Kherson vært desperate etter en seier på slagmarken, og har rettet mye av styrken sin mot nettopp Bakhmut.

Det ukrainske forsvaret er styrket med en leveranse av franske langtrekkende raketter, opplyser det ukrainske forsvarsdepartementet.

– Den ukrainske hæren er nå enda sterkere, skriver Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov på Twitter-

De nye rakettene av typen LRU, har en rekkevidde på rundt 70 kilometer.

Ukraina har den siste tiden kunne treffe russiske baser et godt stykke inn i russisk-kontrollerte områder, ved hjelp av raketter som har lengre rekkevidde enn deres egne.

Ukraina har bedt om ytterligere leveranser av langtrekkende raketter for å ivareta fremskrittene på bakken i krigen, i tillegg til luftvåpensystemer for å beskytte seg mot russiske rakettangrep.

Tyskland vil sende over 350 aggregater til Ukraina som skal hjelpe strømløse ukrainere i vinterkulden.

Det opplyser en talsmann for den tyske regjeringen.

Statsminister Olaf Scholz snakket tirsdag med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Da sa han at Tyskland i tillegg til aggregatorene også vil gi Ukraina 56 millioner euro som skal brukes til å reparere det ødelagte strømnettet.

Store deler av den ukrainske energiinfrastrukturen har blitt ødelagt i omfattende russiske luftangrep den siste tiden.

Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at president Vladimir Putin bruker vinteren som våpen i Ukraina. Foto: Andreea Alexandru / AP / NTB

Nato-sjef Jens Stoltenberg anklager Russlands president Vladimir Putin for å bruke brutale bombeangrep til å tvinge ukrainere til å fryse eller flykte. Allierte lover mer ikke-militær støtte til Ukraina.

– Russland bruker brutale rakettangrep for å gjøre Ukraina kaldt og mørkt denne vinteren, sa Stoltenberg på en pressekonferanse etter første dag av Natos utenriksministermøte i Bucuresti tirsdag.

– President Putin prøver å bruke vinteren som våpen og tvinge ukrainere til å fryse eller flykte, sa han.

Russland har rettet en rekke rakettangrep mot Ukraina den siste tiden, som har ført til at store deler av landet har mistet strømmen.