smp-stories-top-widget

En ny etterretningslov skal ifølge forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og regjeringen gi den militære etterretningstjenesten mulighet til å drive effektiv forebygging og etterforskning av mulige terrorhandlinger mot Norge.

E-tjenesten skal i utgangspunktet overvåke trusler mot Norge fra utlandet, mens PST skal håndtere trusler innenfor Norges grenser.

Det nye lovforslaget går ut på at E-tjenesten kan lagre metadata som krysser Norges grenser i mange måneder. Ifølge organisasjonen Tekna vil dette omfatte meldinger på Facebook, bilder på Snapchat eller Instagram – det aller meste vi gjør på internett i dag. Dette siden disse dataene normalt lagres i utlandet.

Uten dette verktøyet vil E-tjenesten være ute av stand til å drive effektiv etterretning, ifølge E-sjef Morten Haga Lunde.

Nå har utvalget, som er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere all etterretnings- og overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS) som utøves av eller på vegne av offentlige myndigheter, kommet med sin kommentar til lovforslaget.

De er sterkt kritiske.

– Nødvendig at Stortinget får vite

I sitt høringssvar, som ble offentliggjort tirsdag kveld, skriver utvalget at det normalt har en høy terskel for å avgi høringssvar. De har ikke som mandat å mene noe om hvilke overvåkingsmetoder Stortinget som lovgiver skal gi E-tjenesten.

– Men lovforslaget griper direkte inn i vår kontroll. I tillegg ser vi konsekvenser av forslaget som Stortinget bør få vite om før det behandles her, skriver utvalget i en pressemelding.

Dette er de kritisk til

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har vist til at EOS-utvalget selv utgjør en sikringsmekanisme i sammenheng med ny etterretningslov.

Det er en overvurdering av utvalgets kapasitet, lyder det i høringssvaret.

– Vi vil understreke at EOS-utvalget hverken er eller bør være en garantist for at feil ikke kan skje i EOS-tjenestene. Vår kontroll er stikkprøvebasert, og vi har ikke mulighet til en fullstendig gjennomgang av all overvåkingsvirksomhet i E-tjenesten eller de andre EOS-tjenestene, heter det.

«De fire ekstra årsverkene som Forsvarsdepartementet mener vil være nok for å ivareta den nye kontrolloppgaven av tilrettelagt innhenting, mener vi er for lite. Om vi ikke får nok ressurser, vil det kunne føre til en risiko for redusert kapasitet til å kontrollere de andre EOS-tjenestene og andre sider ved E-tjenestens virksomhet», skriver utvalget.

Videre kritiseres det at:

Etterlyser internkontroll E-tjenesten skal gjøre

I høringssvaret heter det også at «utvalget savner en nærmere utredning av hvilken internkontroll som forventes av E-tjenesten», fra Forsvarsdepartementets side.