30.000 mennesker i Stavanger-regionen utvikler nye produkter og tjenester på fritiden – et stort, uforløst potensial

KRONIKK: Verdiskapning er mer enn vekst og fortjeneste. Vanlige folks bidrag til innovasjon er betydelig.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi lever i en tid med store samfunnsutfordringer, som stadig aldrende befolkning, økt utenforskap og behov for grønn omstilling. Kommuneøkonomien og den offentlige kapasiteten vil bli under stadig større press i årene som kommer. Det er ingen tvil om at tjenestetilbudet i offentlig sektor vil måtte gjennomgå større endringer.

For å få det til vil det kreve at det utvikles innovative og digitale løsninger som gir ressursbesparelse samt gode og sømløse tjenester for innbyggerne. Hvem skal så utvikle slike løsninger?

For å få en rask utvikling og implementering må en større andel av innbyggerne selv innta en aktiv rolle, både i behovsdekkingen, idéarbeidet og utprøvingen av mulige løsninger. Dette samsvarer med strategien til mange norske kommuner om å mobilisere innbyggerne. Innovasjonsarbeidet må bevege seg fra å være noe aktuelt for de få til noe som er aktuelt for de mange.

Én av ti innoverer

Det tradisjonelle synet på innovasjon er at det hovedsakelig foregår i bedrifter og/eller offentlige virksomheter. Forskning viser imidlertid at også konsumenter og husholdninger faktisk innoverer, basert på behov de selv har eller behov de har avdekket i sitt nærmiljø.

Så mye som 11,5 prosent av norske innbyggere bruker sine egne penger og sin egen fritid på å utvikle nye produkter og tjenester. Dette utgjør ca. 30.000 mennesker bare i Stavanger-regionen. Det gir et enormt tilfang av ideer og prototyper som har mulighet til å bli innovasjoner.

Det ligger dermed et stort potensial og samfunnsressurs knyttet til å mobilisere innbyggere til å løse samfunnsproblemer og bidra med innovasjoner. Selv om mange av ideene som utvikles ikke er skalerbare, vil en belysning av dem kunne gi økt livskvalitet til innbyggerne det gjelder.

Når disse ideene ikke blir fanget opp, vil man derimot miste mange som absolutt kan oppskaleres, men som aldri går inn i gründerfasen, og som dør hen.

Ikke på kartet

I et forskningsprosjekt med NORCE, Stavanger kommune og Nordic Edge har det blitt avdekket at dette potensialet blir lite fanget opp og dårlig utnyttet i dag.

Intervju og tilbakemelding fra innbyggere som innoverer, såkalte innbyggerinnovatører, tydeliggjør at de ikke føler seg hjemme i mange av ordningene som både kommuner og virkemiddelapparatet tilbyr i dag, som er mer rettet mot etablerte selskaper eller gründere, og som legger vekt på rask vekst og økonomisk fremgang.

Mange innbyggerinnovatører drives av mer personlige og ideelle formål. Mange har også en motvilje mot for mye risiko og å «jobbe døgnet rundt» for å realisere innovasjonen. De har dessuten sjelden de ressursene som skal til for å produsere, markedsføre og distribuere innovasjonene sine. Det burde derfor være langt mer dialog med innbyggerinnovatører i utformingen av støtteordninger, særlig i tidlig fase.

Tilgang

Innbyggerinnovatørene formidler også at det er en jungel av fragmentert informasjon på nettet som det er vanskelig å finne frem i. I rapporten fra prosjektet er det derfor en anbefaling at det bør utvikles en felles, nasjonal digital portal rettet mot innbyggerinnovatører. Der bør de få tilgang til rask informasjon, kunnskap og tips knyttet til hvor de kan få hjelp og støtte, og hvordan de kan ta ideene sine videre.

Det kommer også tydelig frem i rapporten at innbyggerinnovatører trenger å møte likesinnede og folk med komplementær kompetanse. Det bør derfor utvikles egne, spesialtilpassede arenaer og økosystemer for innbyggerinnovatører i regioner der de får møtt likesinnede og får raskt testet ut ideene sine. Hvis ideene viser seg å ha potensialer, bør innbyggerinnovatørene også få tilgang til litt utviklingsmidler samt mentorer og meglere som mellomledd mot næringslivet, kommuner og virkemiddelapparat.

Som del av dette økosystemet bør det også utvikles mer fleksible og dynamiske innkjøpsordninger fra kommunene som bedre treffer behovene til innbyggerinnovatørene som ressurs. Dagens innkjøpsordninger er vanskelig tilgjengelig og lite gunstig for innbyggerinnovatører fordi de krever mye ressurser og lang tidshorisont. Det trengs å utvikles flere ordninger som Kvikktest i Stavanger kommune, der behandlingstiden og prosjektperioden er kort og like mye rettet mot innbyggerinnovatører som store etablerte selskaper.

Endre blikket

For å lykkes med å realisere de nevnte forslagene er det i første omgang behov for at virkemiddelapparatet og kommuner i større grad ser verdien av innovasjonsarbeidet hos innbyggerne og ønsker å legge til rette for det i en fase før mulig bedriftsetablering.

Det krever også at man ser verdiskapning i en større sammenheng enn utelukkende vekst og fortjeneste. Verdiskapningen kan også føre til innsparinger, et levende lokalmiljø og økt livskvalitet. Vi har rett og slett ikke råd til å fortsette å kaste bort denne enorme samfunnsressursen.