– Altfor enkelt om økologisk landbruk

Bjørn Lomborg setter opp en falsk motsetning mellom «økologisk jordbruk» og «vanlig jordbruk».

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Bjørn Lomborg advarer i Bergens Tidende mot økologisk landbruk. Argumentene som brukes, er interessant lesing, men er forenklet til et nivå egnet til å vekke skepsis til både retorikk, metodikk og motivasjon.

Som dr. Lomborg er undertegnede også opptatt av at vi gjør riktige valg for fremtiden. Mer stabil matproduksjon, med økt forutsigbarhet i forsyningskjeden og større plass til natur, ser det ut til at vi er langt på vei enige om. Men enigheten stopper der Lomborg setter opp en falsk motsetning mellom «økologisk jordbruk» og «vanlig jordbruk» som gjensidig utelukkende alternativer.

Kunstgjødsel bidrar til å brødfø halve befolkningen, og intensivt jordbruk produserer mer mat pr. arealenhet. Stordriftsfordeler gjør at det satses på monokulturer verden over, med økt sårbarhet for både naturlige og menneskeskapte trusler. Det industrielle, «vanlige» jordbruket har positive og negative sider, som så mye annet her i verden. Det samme kan sies for det som er klassifisert som økologisk, og effektene varierer med avling, geografi og produksjonstype.

Det er dog ingen tvil om at fremstilling av kunstgjødsel ved hjelp av fossile energikilder bidrar negativt gjennom avrenning, klimagassutslipp og avhengighet til ustabile nasjoner.

Motstemmer til ensidig fokus på økologisk jordbruk og mat må det være plass til. Også Syngenta (et av verdens aller største selskaper innen frø og kjemiske produkter til jordbruket) sin CEO, Erik Fyrwald, har ytret seg i lignende fraser som Lomborg, men var informert nok til å nevne at det finnes alternativer. Sjefen for den norske gjødselgiganten Yara, Svein Tore Holsether, reflekterer rundt det samme i en fersk LinkedIn-post etter toppmøtet i Davos.

Regenerativt jordbruk er blitt gjenoppdaget, som på tross av en uklar definisjon kan bidra til bedre og mer motstandsdyktige forhold for både kultur og natur. Hensikten er å gjøre jordsmonnet bedre egnet til å holde på karbon, vann og næringsstoffer, samt å bruke mindre gift og karbonkrevende gjødsel. Produktivitetsstudier viser at omlegging fra tradisjonelt til regenerativt landbruk koster mye i produsert volum i inntil tre år, men deretter kan man faktisk forvente at forskjellen utjevnes.

Et system som har fått tilført næringsstoffer kunstig over tid for å øke produktiviteten, vil naturligvis trenge tid for å berikes igjen.

De fleste som jobber med matsikkerhet, er enige i at vi må produsere mer, på mindre areal, og med mindre skade for mennesker og natur. Det er vanskelig å få til alt på en gang, men polemiske, konfliktorienterte og overforenklede analyser bidrar ikke til at vi når disse målene.

Tvert om så vil lokalt tilpassede løsninger, støtteordninger for omlegging av bruk, betaling for netto positive økosystemtjenester, og en vitenskapelig tilnærming være veien til bærekraftige matsystemer. Og de lavest hengende fruktene er å gjøre noe med det enorme matsvinnet på gård, i forsyningskjeden og hos konsument.