Storbritannias statsminister Boris Johnson styrer videre, men er svekket etter at 40 prosent av toryene i Underhuset stemte for et mistillitsforslag.
For mindre enn 20 minutter siden
Mandag fremmet 55 av toryenes representanter i Underhuset et mistillitsforslag mot Johnson, med henvisning til den såkalte partygateskandalen der det gjentatte ganger ble holdt fester i Downing Street mens resten av Storbritannia var nedstengt under koronapandemien.
Mistillitsforslaget oppnådde ikke nødvendig flertall, og Johnson styrer dermed videre både som partileder og statsminister.
148 representanter stemte for mistillitsforslaget mot Johnson, mens 211 stemte imot. Johnson trengte støtte fra 180 for å bli sittende.
I henhold til partiets regler kan han nå ikke utfordres som leder det neste året, men det har vært antydet at partiet kan komme til å endre denne regelen.
Strid og skandaler
Mistillitsforslaget mot Boris Johnson ble fremmet knapt to år etter at han sikret en solid valgseier for toryene, men tiden etter har vært preget av skandaler og en opprivende strid i partiet.
Boris Johnson markerte seg som en tydelig EU-motstander og ivrig tilhenger av brexit. I midten av 2019 sørget han og andre torypolitikere for at Theresa Mays dager som statsminister var over.
I desember samme år vant mannen, som mange briter så på som en urokråke, velgernes gunst med sitt løfte om å sørge for at brexit ble en realitet.
Skandalene lot ikke vente på seg. Johnson måtte raskt forsvare pengebruken etter å ha pusset opp statsministerleiligheten i Downing Street, samt etter en kostbar ferietur på skattebetalernes regning til en privateid øy i Karibia. Ingen av delene så imidlertid ut til å svekke populariteten hans.
Murring
Da Johnson i 2021 forsøkte å endre reglene i Parlamentet for å redde sin gode venn og allierte Owen Paterson fra disiplinærtiltak etter et brudd på den britiske nasjonalforsamlingens regler mot lobbyvirksomhet, begynte flere partimedlemmer å murre.
Da Paterson til slutt måtte trekke seg som folkevalgt, la toryene også forslaget om regelendringer i skuffen. Da Patersons plass i Parlamentet skulle fylles på nytt, tapte de.
Johnson måtte samtidig tåle krass kritikk for ikke å ta koronapandemien på alvor, og havnet selv på sykehus etter å ha blitt smittet. Kritikken avtok etter hvert i takt med at vaksineringen skjøt fart, men pandemien har likevel krevd nærmere 180.000 britiske liv. Dødeligheten har dermed vært hele 4,5 ganger høyere i Storbritannia enn i Norge, målt i forhold til folketallet.
Fester
Det var først da britiske medier begynte å skrive om det som raskt ble døpt til partygate-skandalen, Johnsons brudd på smittevernreglene hans egen regjering hadde innført under koronapandemien, at de virkelig store problemene tårnet seg opp for den britiske statsministeren.
Selv om Johnson bare har fått bot for å ha deltatt på én sammenkomst da dette var forbudt, kom det raskt for en dag at det hadde vært mange sammenkomster og fester i Downing Street under nedstengingen.
Bilder og vitnesbyrd fra festdeltakere var vanskelig å bortforklare og tunge å svelge for mange konservative toryer, og misnøyen med partilederen ulmet.
Buing
At partiet kapret en plass fra Labour i suppleringsvalget i Hartlepool i begynnelsen av fjoråret, bidro en stund til å dempe kritikken, men da toryene i juni tapte suppleringsvalg både i Chesham og Amersham til Liberaldemokratene, steg misnøyen med Johnson til nye høyder.
Under lokalvalgene i mai i år tapte hundrevis av toryer plassene sine, og stadig flere ledende toryer ga åpent uttrykk for misnøye og mistillit med Johnson.
Meningsmålingene har ikke gått i verken Johnsons eller Det konservative partiets favør etter hvert som partygate-skandalen er blitt rullet opp, og nærmere 60 prosent av de spurte mente mandag at toryene burde finne en ny leder av partiet og landet.
Det skjedde ikke, men avstemningen viste at over 40 prosent av hans egne partikollegaer vendte ham ryggen og markerte at de ikke lenger har tillit til ham. Uroen i partiet er derfor neppe over, selv om Boris Johnson nok en gang landet på føttene.
