Norway
This article was added by the user . TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

Her er alt du må vite om byens buekorps

De trommer, marsjerer og er selvstyrte av ungdommen. Men visste du at buekorps er eiendomsmagnater og var de første som spilte fotball i Norge?

Løvstakkens Jegerkorps kaller seg selv byens mest inkluderende og består av jenter og gutter med bakgrunn fra rundt 30 nasjoner. Her fra 17. mai. Foto: Petronelle Halvorsen
Publisert Publisert

For mindre enn 20 minutter siden

Lørdag er det Buekorpsenes Dag – Bergens egen olympiade for trommende og marsjerende. Da vil rundt 2000 nåværende og tidligere buekorpsmedlemmer sette sitt heftige preg på Bergen sentrum.

Men hva vet du egentlig om byens buekorps? De er nå 15 i tallet, og har det til felles at de styres av de aktive medlemmene selv, gjennom råd, og velger sine sjefer. Sjefsrådet er det øverste organet for buekorpsene i Bergen.

De fleste har en lang historie – opptil 169 år. Og over tiden er enkelte korps blitt ganske rike på eiendom, gitt dem av velgjørere og tidligere aktive.

Her får du korte fakta om alle byens buekorps:

.css-1cefg1s{position:relative;overflow:hidden;clear:both;margin-bottom:24px;line-height:1.3em;}

1

Dræggens Buekorps

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 24. mars 1856 (men feirer 13. mai)
Farger: Hvitt/rødt/hvitt
Antall på linje 17. mai: 60

Dræggen er et av tre opprinnelige lørdagskorps, det vil si at de ekserserte lørdager. I gamle dager var det kun barn av øvre middelklasse som hadde fri da.

Samlet opprinnelig gutter fra strøket omkring Mariakirken, nå fra hele byen. Ekserserer på Bergenhus. Dræggens, Skutevikens og Markens slåss om tittelen som verdens eldste buekorps.

Dræggehaugen borettslag i Åsane er bygget på Dræggens gamle eiendom. I 1984 solgte korpset tomten og bygget for pengene Dræggehuset i Kroken, like ved Mariakirken.

2

Fjeldets Bataljon

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 22. mai 1857
Farger: Rødt/hvitt/grønt
Antall på linje 17. mai: 22

Opprinnelig søndagskorps, men ekserserer nå på lørdager. Har tradisjonelt samlet gutter fra Fjellsiden, med standplass på Pitterhaugen mellom Nedre Fløibanestasjon og Skansen. Der er det også en minneplate.

Har sitt hovedkvarter i Krybbesmauet. I fjor kom jubileumsboken, på hele 816 sider.

3

Laksevågs Bueskyttere

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 8. mai 1894
Farger: rødt/hvitt/blått
Antall på linje 17. mai: 37

Laksevågs skiller seg ut med sine hvite skjorter uten uniformsjakker. Juryen i BAs buekorpskåring pekte da også ut Laksevågs som vinneren av årets 17. mai.

Korpset har Kirkebukten som samlingssted, og er viden kjent for tønnebålet de setter opp hver St. Hans. I mange år konkurrerte de med Ålesund om å lage verdens høyeste sankthansbål.

4

Lungegaardens Buekorps

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 7. oktober 1994
Farger: Rødt/blått/hvitt
Antall på linje 17. mai: 14

«Buekorps for jenter, av jenter, på jenters premisser!» står det på hjemmesiden til Lungegaardens Buekorps. Det er nå byens eneste rene jentebuekorps.

Korpset har parken ved Lille Lungegaardsvannet som ekserserplass.

5

Løvstakkens Jegerkorps

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 11. mai 1903
Farger: Hvitt/grønt/hvitt.
Antall på linje 17. mai: 45

«Byens mest inkluderende korps» kaller de seg selv. Løvstakkens er et blandingskorps for både gutter og jenter som har eksistert i sin nåværende form siden 1998. Korpset har periodevis eksistert som guttekorps tilbake til 1903.

I årets 17. mai var nesten 30 nasjoner representert i korpset.

Ekserserer på Dongen i Solheimsviken, som nå har blitt en fin park.

6

Markens Bataljon

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 3. juni 1854 (endret fra 1859)
Farger: rødt/blått/rødt
Antall på linje 17. mai: 22

Et av de mest sentrale korpsene, som ekserserer ved Strømgaten 1, tidligere Kunsthåndverkskolen, og har lokaler på Rådstuplass.

Pleide å gå utmarsj til Isdalen. Man trenger ikke lenger å være «født i Marken på en tinntallerken» for å delta. For noen år siden ble stiftelsesåret flyttet fem år tidligere som resultat av studier av gamle dokumenter.

7

Mathismarkens Bataljon

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 15. juni 1887
Farger: Rødt og blått
Antall på linje 17. mai: 21

Holder til i Hødden og ekserserer på Mulebanen.

Ved mønstring under den første verdenskrig skal korpset ha samlet 400 soldater og offiserer under fanene, som visstnok en rekord for medlemmer i ett korps, ifølge Buekorpsmuseet.

8

Nordnæs Bataillon

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 3. mai 1858
Farger: Rødt/hvitt/blått
Antall på linje 17. mai: 77

Et av de tre opprinnelige lørdagskorpsene, og byens største de siste årene.

Ekserserer på Tollbodallmenning, og har samlingssted på Frederiksberg Fort.

Korpset har også råderett over et 426 dekar stort naturområde i Fyllingsdalen, innkjøpt av eldre Nordnæsgutter i 1918–20. Nordnæsdalen har blant annet en egen fotballbane og flere hytter. Skipsreder Hilmar Reksten var Nordnæsgutt, og ansatte gjerne andre med bakgrunn fra korpset i rederiet.

9

Nygaards Bataljon

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 14. juni 1857
Farger: Hvitt/blått/hvitt
Antall på linje 17. mai: 60

Det tredje lørdagskorpset. Samlet i den første tiden mest gutter fra sentrum, særlig Strandgaten og øvre Torgallmenningen. Ekserserer på Muséplass og Møhlenpris idrettsplass.

Nygaards var trolig de første i Norge som drev med organisert fotball, skal man tro buekorpsmuseet.

10

Sandvikens Bataljon

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 17. mai 1857
Farger: Rødt og hvitt
Antall på linje 17. mai: 18

Har tradisjonelt rekruttert fra større områder av Sandviken og har Sandvikstorget som samlingssted. Like ved Sandviken kirke er det en statue av Sandviksgutten.

Hvert år bedriver Sandviksguttenes forening det de kaller «bedugging» av et tre på Sandvikstorget. Da skvettes det øl på treet under en stor seremoni. Sandviken har også sin egen Damegarde.

11

Skansens Bataljon

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 22. mai 1860
Farger: Rødt og grønt
Antall på linje 17. mai: 47

Har lokaler i gamle Skansen brannstasjon, som er synlig over store deler av sentrum. Plassen foran brukes til eksersis.

Dette var det første av de såkalte søndagskorpsene som gikk over til å benytte lørdag som samlingsdag i 1951.

12

Skutevikens Buekorps

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 8. juni 1853 (i henhold til en fane som ble funnet i 1928)
Farger: Rød
Antall på linje 17. mai: 28

Skutevikstorget er samlingssted og ekserserplass. Der har korpset et eget hus med selskapslokaler.

Skutevikens hevder at det er byens eldste, men det er kontroversielt blant Dreggegutter. Har et lite strøk, men klarer å holde liv i korpset.

13

Sydnæs Bataljon

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 1863 (eksakt dato ukjent, feirer 7. juni)
Farger: Blått og hvitt
Antall på linje 17. mai: 25

Stiftet som en sammenslutning av fire korps fra strøket omkring Bergens Museum, Sydneshaugen og Dragefjellet.

Ekserserer i Vinjes gate ved Sydneshaugen skole. Et av få korps som har hatt økt rekruttering siden 2019.

14

Wesselengens Bataljon

Foto: Hans Jørgen Brun/Buekorpsmuseet

Stiftet: 24. april 1873
Farger: Rødt og hvitt
Antall på linje 17. mai: 36

Samlet opprinnelig gutter fra strøket omkring Eidemarken og måtte den første tiden helt til Isdalen for å kunne øve.

Nå holder korpset til ved Krohnengen skole, der det bruker den gamle vaktmesterboligen som rådslokale.

15

Damsgårdsfjellets Bataljon

Stiftet: 2018
Farger: Rødt/blått/rødt
Antall på linje 17. mai: Ca. 15

Byens nyeste buekorps får ikke være med på Buekorpsenes Dag, på grunn av at Sjefsrådet mener uniformene deres er for like eldre korps.

Korpset holder til på Melkeplassen i Laksevåg, og er et blandet korps for både gutter og jenter.

Kilder: Buekorpsmuseet, BAs buekorpskåring, korpsenes hjemmesider og Facebook-sider.