Jeg er i trøbbel, og snart er det jul.
For mindre enn 10 minutter siden
Kjære Thuen
Jeg er gift med en kvinne, og selv er jeg en mann, så vi kan regnes som et ganske tradisjonelt og gammeldags par. Kånå er mye eldre enn meg, selv om jeg på papiret er eldre enn henne. Og derfor er hun mer opptatt av ritualer og merkedager og kopper og skåler og sånn enn meg. Kanskje har det noe med kjønn også å gjøre, men det er ikke lov å si.
Vi har vært sammen veldig lenge, føles det som. Og forhåpentligvis vil dette ekteskapet vare minst et par år til. Det avhenger selvsagt av at julen forløper noenlunde problemfritt.
Som mange andre menn sliter også jeg mye i førjulstiden. Det pleier å starte i midten av september, når de første pepperkakene blir rullet ut i butikkene.
De første pepperkakene kommer alltid uhyre plutselig, og umiddelbart kommer de vonde spørsmålene inni meg: Hva skal jeg kjøpe til henne i år? Hva er det hun ikke har fått før, og som akkurat i år er helt genialt, og som gjør at hun føler seg forstått og sett og alt det der grapset?
Men så, etter mye grubling i et par måneder, uten å finne noen svar, ble jeg bønnhørt. Trodde jeg. Som lyn fra klar himmel – mens hun satt der i sofaen, tilsynelatende preget av ro og harmoni – spurte hun om vi ikke bare skulle kjøpe noe sammen i år, noe vi ble enige om.
Selv hadde jeg aldri våget å bringe noe sånt på banen, i frykt for å bli beskyldt for å være en uromantisk, kald psykopat. Jeg ble selvsagt overveldet av positive føleser, men jeg greide å holde tårene tilbake.
Lykken varte ikke evig, selvsagt. Bare rundt 30 sekunder. For da la hun til: Vi kan bare gi en symbolsk presang til hverandre.
Verre kunne det ikke blitt, som du sikkert forstår. Symbolsk? Hva er det? Kan jeg gi henne et kronestykke, for å symbolisere at jeg ville gitt henne en milliard hvis jeg kunne? En badering? Hva med en grop i hagen, for å symbolisere at kjærligheten vår er kjempedyp? Tenk hvis gropen ikke er dyp nok. Eller hva med en ødelagt badevekt, som sier at kjærligheten ikke kan måles?
Hjelp.
