Soak er endelig sint. La oss håpe hen blir sintere.
Nå nettopp
SOAK: «If I Never Know You Like This Again» (Rough Trade)
I 2015 spyttet dølle Derry i Nord-Irland ut en ikke-binær indiestjerne på himmelen. Låter som «B a noBody» og «Blud» ble en generasjonsstemme for tenåringer med tunge tanker.
Nå har SOAK tatt seg et glass vann med Samarin og ristet av seg bakrusen etter det første suksessalbumet og andrealbumet som havnet i skyggen fire år senere. Felles for alle, inkludert det tredje og siste, er en uhørt meloditeft pakket inn i en ung og stålkantet stemme.
Nå har Monds-Watson kjøpt seg vrengpedal med en stortå i grunge og en lilletå i den drømmende indiepopen vi alle skjermer fra et lite gjesp. Det synges om å rulle med øynene og å være full av dritt. Endelig. Den store hamskiftet er at det er fremført med enorm myndighet som vekker de samme følelsene som å bli slått opp med som 14-åring og kjenne verden rase sammen med Big Star og «Thirteen» i bakgrunnen. For de som har vært så heldige å oppleve det.
Endelig er Soak sint. La oss håpe hen blir sintere.
Beste spor: «Purgatory», «Neptune», «Bleach».
