– Minst 1000 ukrainske krigs­fanger deportert til Russland

Mer enn 31.000 russiske soldater har måttet bøte med livet siden landet invaderte Ukraina, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Kampene raser for tiden i Donbas-regionen øst i landet. Zelenskyj sa i sin videotale tirsdag sa at russerne jobber med å sette inn ytterligere enheter for å forhindre ukrainske motangrep i Donbas og i Kherson-regionen i sør.

– Men hva er vitsen med det? Majoriteten av de okkuperende styrkene har for lenge siden innsett at de ikke har noen fremtidsutsikter i Ukraina, sa Zelenskyj.

– Siden 24. februar har Russland betalt for sin fullstendig meningsløse krig mot Ukraina med mer enn 300 av landets soldater hver dag. Dagen vil komme da antall døde overgår grensen for hva som er levelig, også for Russland, sa Zelenskyj.

Krigen har vart i 104 dager, og med de 300 soldatene Zelenskyj sier Russland mister pr. dag, blir det 31.200. Påstanden er ikke bekreftet eller avkreftet fra uavhengig hold, og Russland oppgir langt lavere tall.

Britisk etterretning anslo i slutten av april de russiske tapene til rundt 15.000 soldater. Det er omtrent like mange som de mistet i løpet av drøyt ni år med krigføring i Afghanistan fra slutten av 1979.

Verdensbanken kunngjorde tirsdag ytterligere 1,5 milliarder dollar i støtte til Ukraina. Dermed er den totale støttepakken oppe i 4 milliarder dollar.

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har skapt en humanitær krise og rasert landets økonomi. Infrastruktur er ødelagt, og korneksporten er stanset, i tillegg til at regjeringen sliter med å få betalt regningene.

Den nye støtten vil brukes til å betale lønn til regjerings- og sosialansatte, heter det i en uttalelse fra banken. Nesten 2 milliarder dollar er utbetalt til nå, rundt 19 milliarder kroner.

Verdensbanken gir «vedvarende støtte til Ukraina og landets folk i møte med den pågående krigen», sier bankens president David Malpass i en uttalelse.

Videre sier Malpass at det jobbes sammen med donorland for å mobilisere økonomisk støtte, slik at ukrainere kan gis tilgang til utdanning og helse- og sosialtjenester.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har imidlertid sagt at regjeringen trenger 7 milliarder dollar i bistand i måneden for å holde statsapparatet gående.

Russland hevder tirsdag å ha tatt kontroll over flere områder øst i Ukraina. Kampene har rast i ukevis og Russland har satt inn store styrker i området.

– Boligområdene i byen Sievjerodonetsk er fullstendig frigjort, sa Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i en tv-sending tirsdag.

Forsvarsministeren hevder at Russland nå har kontroll over 97 prosent av Luhansk-regionen. Nå jobber russiske styrker med å få kontroll over industriområdene i byen, la han til.

Sjojgus uttalelser lar seg ikke bekrefte fra uavhengig hold. Det pågår harde kamper i Sievjerodonetsk, og Ukraina har tidligere sagt at de har presset russerne tilbake i byen. Mandag sa imidlertid guvernøren i Luhansk, Serhij Hajdaj, at de russiske styrkene igjen hadde rykket frem i byen.

Ifølge president Volodymyr Zelenskyj presses de gjenværende ukrainske styrkene i Sievjerodonetsk hardt av tallmessig overlegne russiske styrker.

– Vi holder stand, men det er flere av dem, og de er sterkere, sa han.

En M109-kanon av denne typen skal ha blitt ødelagt av russiske styrker, ifølge dem selv. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren/Forsvarets mediesenter / NTB

Russland hevder at de har ødelagt en ukrainsk artillerikanon som ble donert av Norge. Forsvarsdepartementet har ikke bekreftet at Norge har donert slike våpen.

Det russiske forsvarsdepartementets talsmann Igor Konasjenkov sier kanonen av typen M109 ble ødelagt sammen med to amerikanske M777-kanoner, skriver det statlige russiske nyhetsbyrået RIA Novosti.

Norge har ikke bekreftet nye våpenleveranser til Ukraina, men videoer som er blitt verifisert av Faktisk verifiserbart, viser tilsynelatende artillerikanoner av typen M109 som ser ut til å være fra Norge.

Forsvarsdepartementet vil ikke bekrefte eller avkrefte dette. M109 er en kanonvogn av eldre type som er erstattet av artilleriskytset K9 Thunder i Norge.

Det ukrainske militære hevder å ha angrepet russiske styrker i Kherson-regionen og Mykolajiv-regionen sør i Ukraina med luftstyrker.

– Ukrainske helikoptre har angrepet grupper av fiendens styrker i Kherson-regionen, og fly har angrepet våpenlagre i Mykolajiv-regionen, opplyste det ukrainske militæret tirsdag morgen.

Fordi Russland er overlegent på luftforsvar, har Ukraina hittil vært tilbakeholdende når det gjelder å bruke sitt eget luftvåpen.

Etter Ukrainas gjenerobring av flere landsbyer langs grensen mellom Svartehavsregionene Mykolajiv og Kherson var en russisk motoffensiv i retning av byene Lozova og Bila Krynytsya mislykket til tross for at russerne satte inn både artilleri og luftstyrker, heter det i tirsdagens situasjonsrapport fra Ukrainas forsvar.

Det kan være mer enn 2500 personer fra stålverket Azovstal i Mariupol som nå sitter i russisk varetekt, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

På en pressekonferanse i Kyiv sa han at opplysningene om hva som kan vente dem, endrer seg hele tiden, skriver CNN.

Soldatene sitter i russisk varetekt i de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk, og separatistmyndighetene i Donetsk har snakket om å stille noen av dem som forskanset seg i Azovstal, for retten for angivelige menneskerettsbrudd.

Soldater forskanset seg der i ukevis mens Mariupol var beleiret av russiske styrker, før de overga seg i mai.

På spørsmål om han tror fangene blir torturert, sa Zelenskyj at han er overbevist om at det ikke er i russernes interesse, fordi de er «offentlige fanger», hvis liv og helse blir fulgt med på av verdenssamfunnet.

Zelenskyj sa at den første fasen av operasjonen, å få soldatene levende ut av Azovstal, er fullført.

– I dag er det den andre fasen som gjelder – å hente dem levende hjem. Vi vet hva vi kan bli enige om med russerne, vi vet hva prisen er. Vi vet at de ikke kan stoles på, sa Zelenskyj.

Den strategisk viktige havnebyen ved Azovhavet var beleiret av russiske styrker i mange uker før den til slutt falt.

Talsmann Vitallj Falkovskij sier til Sky News at han er klar over meldingene om et kolerautbrudd, men at han ikke har klart å «få dem 100 prosent bekreftet».

Han sier videre til kanalen at situasjonen i byen stadig forverres på grunn av at mange lik fortsatt ligger ute.

Tidligere mandag sa Petro Andriusjtsjenko, en av ordfører Vadym Bojtsjenkos rådgivere, til United News TV at russerne stenger ned byen og at «ordet kolera blir nevnt blant de okkuperende myndighetene».

Kolera forårsakes av en bakterie som smitter lett når sanitærsituasjonen er dårlig. Sykdommen er en akutt tarminfeksjon som fører til diaré og brekninger. Alvorlige tilfeller medfører store væsketap og kan føre til dødsfall i løpet av få timer dersom de ikke behandles.

USAs justisdepartement har besluttet at to luksuriøse fly som tilhører den russiske oligarken Roman Abramovitsj, skal beslaglegges.

Det dreier seg om en Boeing 787 Dreamliner til en verdi av 350 millioner dollar og en Gulfstream verdt 60 millioner dollar. Dreamlineren regnes for å være verdens dyreste privatfly.

Begrunnelsen er at begge flyene har fløyet uten lisens, og at de nylig har fløyet inn i russisk luftrom, i strid med sanksjonene som er innført mot Russland på grunn av krigen i Ukraina. Gulfstream-flyet skal befinne seg i Moskva, mens Dreamlineren er i Dubai.

De gjenværende ukrainske styrkene i byen Sievjerodonetsk er hardt presset av tallmessig overlegne russiske styrker, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.

– Vi holder stand, men det er flere av dem, og de er sterkere, sier Zelenskyj.

Natt til mandag hevdet den ukrainske forsvarsledelsen at de kontrollerte halvparten av Sievjerodonetsk etter å ha rykket frem i byen, men utover dagen slo de russiske styrkene tilbake.

– Våre soldater klarte en stund å gå til motangrep og befridde nesten hele byen. Nå har situasjonen forverret seg for oss, medga guvernøren i Luhansk, Serhij Hajdaj, noen timer senere.

Russland har overlevert til Ukraina noen av de døde soldatene som er funnet i ruinene av stålverket Azovstal i Mariupol.

Flere titalls levninger som er hentet ut av det utbombede stålverket der de ukrainske soldatene sto imot den russiske offensiven i ukevis, er sendt til Kyiv der de skal identifiseres ved hjelp av DNA, sier Maksym Zjorin, en tidligere leder av Azovregimentet.

Det er ikke klart hvor mange døde som fortsatt befinner seg i ruinene av fabrikken, som ble bombet uten stans av russerne fra både land og sjøen.

Soldatenes harde motstand forpurret det russiske målet om å erobre den strategiske havnebyen Mariupol raskt, og bandt opp store russiske styrker som kunne vært satt inn andre steder.

De siste 2400 gjenværende soldatene oppga endelig motstanden i mai og marsjerte ut uten våpen og bærende på sine sårede kamerater. Deres skjebne i hendene på russerne er uklar, men de skal ha blitt sendt til en fangeleir.

Lørdag kunngjorde Ukrainas ministerium for gjenerobring av tapt territorium at den første utvekslingen av døde soldater hadde funnet sted. Levningene av 320 soldater, 160 fra hver side, ble utvekslet ved frontlinjen i Zaporizjzja-regionen.

Azovregimentet er en enhet i Ukrainas nasjonalgarde som oppsto i 2014 under opprøret på Maidan-plassen i Kyiv og for å bekjempe prorussiske separatister i det østlige Ukraina. Den var kjent for å tiltrekke seg høyreradikale rekrutter.

Nye våpenforsendelser til Ukraina utløser trusler fra Russlands president Vladimir Putin og utenriksminister Sergej Lavrov.

USA og Storbritannia kunngjorde nylig at de sender nye forsyninger av rakettsystemer til Ukraina. Systemet kan sende ut flere raketter samtidig mot mål opptil 80 kilometer unna.

På en digital pressekonferanse mandag truet Lavrov med at Russland som svar vil ta over større områder i Ukraina.

Også Putin har kommet med trusler.

– Vi kommer til å trekke passende konklusjoner og bruke de midlene vi har til å gå til angrep der vi ikke har gjort det ennå, sa han søndag.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Foto: Det russiske utenriksdepartementets pressetjeneste via AP / NTB

Den russiske regjeringen vil inngå avtale som frakter korn fra Odesa, melder en russisk avis. Dermed letter de på blokaden som har utløst frykt for hungersnød.

Russlands svartehavsflåte har i praksis blokkert kommersiell skipsfart ved ukrainske havner. Blokaden har satt verdens matforsyning på spill ved å nekte Ukraina å eksportere sine landbruksprodukter.

Nå skal Russland ha blitt enige med Ukraina og Tyrkia om en ordning som tillater korntransport fra den ukrainske havnen, melder den prorussiske avisa Izvestia og henviser til regjeringskilder.

Det tyrkiske militæret vil ta over mineryddingen og eskortere skipene til nøytralt farvann. Dermed vil russiske krigsskip eskortere dem til Bosporos-stredet, står det i avisen.

Ukraina er en av verdens største korneksportører, og kollapsen i leveransene etter invasjonen har særlig rammet afrikanske land hardt. Sjefen for Den afrikanske union (AU), Macky Sall, snakket om dette med Russlands president Vladimir Putin denne uken.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj besøkte søndag fronten i Zaporizjzja-regionen øst i landet, der han møtte politiske og militære ledere.

– Det var mye jobb, en lang dag, sier presidenten i en kort videomelding han har lagt ut i sosiale medier.

I den sier Zelenskyj videre at han besøkte Lysytsjansk i Luhansk og Soledar i Donetsk, som de siste ukene har blitt angrepet gjentatte ganger fra luften.

Ukraina gjennomførte søndag motangrep på flere fronter, der de gjorde noe framgang, ifølge den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW). Deler av Sievjerodonetsk skal ha blitt gjenerobret, og ukrainske styrker skal ha presset tilbake russiske styrker fra posisjoner i Kherson-området.

De russiske styrkene avanserer på sin side mot Svijatohirsk i Donetsk, tre mil unna byen Slavjansk, ifølge ISW.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj besøkte søndag fronten i Zaporizjzja-regionen øst i landet, der han møtte politiske og militære ledere.

– Det var mye jobb, en lang dag, sier presidenten i en kort videomelding han har lagt ut i sosiale medier.

I den sier Zelenskyj videre at han besøkte Lysytsjansk i Luhansk og Soledar i Donetsk, som de siste ukene har blitt angrepet gjentatte ganger fra luften.

Ukraina gjennomførte søndag motangrep på flere fronter, der de gjorde noe fremgang, ifølge den amerikanske tankesmien Institute for the Study of War (ISW). Deler av Sievjerodonetsk skal ha blitt gjenerobret, og ukrainske styrker skal ha presset tilbake russiske styrker fra posisjoner i Kherson-området.

De russiske styrkene avanserer på sin side mot Svijatohirsk i Donetsk, tre mil unna byen Slavjansk, ifølge ISW.

Spania planlegger å levere moderne, tyskproduserte stridsvogner til Ukraina, skriver den spanske avisen El Pais.

Det vil i så fall være første gang at landet mottar topp moderne stridsvogner fra vestlige land. Det skal dreie seg om stridsvogner av typen Leopard 2A4, som også brukes av det norske forsvaret.

Ifølge El Pais står de nå på lager og må klargjøres for bruk før de kan leveres.

Ukrainske soldater skal få opplæring i å bruke stridsvognene først i Litauen og deretter i Spania, skriver avisen.

I tillegg skal Spania ha planer om å levere italienskproduserte luftvernraketter av typen Aspide til Ukraina. Rakettene brukes ikke lenger av det spanske forsvaret.

En russisk rakett passerte søndag farlig nær et kjernekraftverk sør i Ukraina, opplyser Energoatom, selskapet som drifter kraftverket

Atomkraftverket ligger 350 kilometer sør for hovedstaden Kyiv.

– Den russiske angriperen forstår fortsatt ikke at selv det minste fragment fra en rakett som treffer et kraftverk i drift, kan forårsake en atomkatastrofe og en radioaktiv lekkasje, skriver selskapet på Telegram.

Det anklager Russland for «kjernefysisk terrorisme».

Det holder ikke med engangsleveringer av våpen til Ukraina, sier landets viseforsvarsminister.

– Vi er allerede inne i en langvarig konflikt, og vi kommer til å trenge konstant støtte, sier Ganna Malyar til ukrainske medier.

Hun sier at Vesten må forstå at deres hjelp ikke kan være en engangsgreie.

– Det må være noe som fortsetter fram til vi seirer, sier hun.

USA og Europa har allerede forsynt Ukraina med store mengder moderne våpen. Denne uka kunngjorde USA at Ukraina skal få en pakke verdt 6,6 milliarder kroner med blant annet avanserte radarsystemer, flere panservernraketter, artillerigranater og helikoptre.

En mann står og ser på røyk fra det som skal være eksplosjoner i Kyiv søndag. Foto: Edgar Su/ REuters/NTB

Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko sier flere eksplosjoner har rammet byen tidlig søndag morgen. Foto: Markus Schreiber / AP / NTB