Saken oppdateres.
Surnadal har ikke alle i Norge hørt om, men om man sier man kommer fra Vårsøg-bygda, går det opp et lys for de fleste.
Da Henning Sommerro var 19 år gammel skrev han melodi til sin sambygding Hans Hyldbakks dikt «Vårsøg». Seks år senere ble låten spilt inn av gruppa med samme navn.
Låten ble en umiddelbart svært populær, og populariteten har holdt seg. Det er ganske sikkert den mest spilte melodien på norsk radio de siste 50 år. Den åpnet muligheter for en livslang karriere for den unge komponisten og musikeren.
Starstruck da han møtte Vesaas
- Jeg ganske starstruck da jeg fikk hilse på lyrikeren Halldis Moren Vesaas. - Er du Henning Sommerro? Jeg hadde ventet meg en mye eldre kar, sa Vesaas til ham. Sangen «Vårsøg» er jo ikke det mest ungdommelige som kunne serveres i året for punkens gjennombrudd.
- Det hadde kanskje passet bedre om jeg skrev låten nå, smiler Sommerro. Nå er han fylt 70 år. Selve dagen er nylig forbi, men det kommer til å skje ting rundt ham.
Henning Sommerro kan like gjerne formidle seriøs kirkemuskikk som uhøytidelige stev på en fest. Foto: Håvard Jensen Håvard Haugseth Jensen.
Vi møter ham på kommunesenteret Skei på fredag formiddag. Da har han nettopp avsluttet det første av mange små opptredener i den pågående Vårsøg-helga. Hyllestkonserten til Sommerro søndag kveld, med hemmelig artistliste, blir kanskje selve høydepunktet på festivalen.
Ikke så hemmelig for ti år siden
- Det var en lignende konsert da jeg fylte 60 år, også da var det hemmelig program, men jeg hadde ved en feil blitt med på fellesmailen der de planla programmet. Så jeg visste alt, men lot som alt var en overraskelse. Men den gangen var det et svær konsert i idrettthallen, nå er rammen litt mindre, i kulturhuset. Jeg vet ingen ting, og gleder meg, sier Henning Sommmerro.
Fiolin, munnspill, panfløyte
Det er ikke den eneste feiringen av Sommerro i år. Trondheim Symfoniorkester skal ha en konsert som viser bredden i Sommerros komponistgjerning i høst.
Symfoniorkesteret er også samarbeidspartner på et album som utgis i løpet av året, som Sommerro mener vil komme til å hete «Borders, der Sommerros musikk blir spilt av orkesteret i tre bolker, med hver sine solist, henholdsvis Martianne Thorsen (fiolin), Sigmund Groven (munnspill) og Roar Engelberg (panfløyte).
- Munnspill og kanskje spesielt panfløyte har nærmest fått rykte på seg som heismusikk, men det er flotte instrumenter -ikke minst når de blir formidlet av enere som her, sier Sommerro.
Iransk album-prosjekt
For tiden jobber jubilanten også med en komposisjon til trondheimsbaserte Trio Luna og med et plateprosjekt for Kirkelig Kulturverksted sammen med den iranske sangeren Masha Vahdat. Albumet er fortsatt i planleggingsfasen, men de to skal opptre sammen på Kleiva-konserten.
Også et annet album blir markert i helgen, «Litt tå me» var Hennings første soloalbum, ble utgitt i 1981 og da offer for konkursen for Arctic records. Nå er den cd-utgitt i et lite opplag.
Komponisten tisset i melkespannet
Sommero vokste oppå på en gård i Skei, like ved Nordmøre Folkehøgskole, der profilerte muskikere som Arve Tellefsen, ofte var innom og holdt konsert.
Han fartet selv rundt som musiker fra han var 10-11 år, da han begynte å spille til dans og terpe Beatles-musikk med kompiser. Men han var også opptatt av klassisk musikk. Via å spille Griegs klaversonater ble han opptatt av en nordmøring som jobbet med regional folkemusikk på samme viset som Grieg. Henning ble dypt fascinert av Edvard Bræin, en fascinasjon som ikke ble mindre av at han fanget opp at Bræin ikke var finere på det enn at han hadde tisset i melkespannet på besøk hos Hennings besteforeldrene.
Moren var skeptisk
Bræin var ikke den eneste kulturelle kapasiteten som koblet skyhøyt kunstnerisk nivå med folkelighet. Bræins samarbeidspartner og Hennings sambygding Hans Hyldbakk var en lokal legende i levende live, som skred nedover fra huset sitt i Kleiva i dress, veske og sykkel. Henning fikk ikke lov av moren til å tilbringe tid med den lokale dikterhølvding som både var homofil og glad i det sterke.
Hamsun fant ingen hjemme
- Far var litt mer avslappet, han likte å ta seg en dram oppe i Kleiva, og skjønte vel at Hyldbakk ikke var farlig, sier Sommerro. Nå har vi forflyttet oss fra sentrum opp til Hyldbakks hovedkvarter opp i Kleiva. Der har det vært mangt et spetakkel. Henning minnes en kraftfull dialog mellom Hans Rotmo og Hans Hyldbakk en sen kveld på vei ned fra Kleiva. En som noen tiår før tok seg forgjeves opp bakkene var Knut Hamsun. Han og hans Marie bodde en måneds tid på hotellet i forbindelse med besøk hos Maries slekt i Rindal. Hamsun hadde hørt snakk om sin dikterkollega, og ville slå av en prat. Men Hyldbakk var bortreist, sannsynligvis på en av sine faste innkjøpsturer til Vinmonopolet i Trondheim.
Plutselig kan det bli oppholds
Utsikten er praktfull fra amfiet selv om det er gråvær. Det regner heftig, og Henning er litt usikker i forkant av den tradisjonsrike utekonserten på Kleiva lørdag kveld. - Men man vet jo aldri, pluselig kan det bli oppholds en time, sier Sommerro.
På Kleiva-scenen: Om det kjem sol eller ikkje, lørdag kveld samles folket oppe på Kleiva. Foto: Håvard Jensen Håvard Haugseth Jensen.
Han har hatt en rik karriere i et stort spenn, og han har hatt det forrykende travelt. Han jobbet med jazzmusikere, klassiske utøvere, han skrev opera- og teatermusikk, han spilte julemusikk årlig med Hans Rotmo, turnerte med opera med Benito Nava, hadde fast jobb i NRK et par år, jobbet med musikalske prosjekter i Skottland.
Adresse: Braathens SAFE
På 80-tallet kunne jeg jobbe med et prosjekt i Trondheim på dagtid, i Oslo på kvelden, Bergen neste formiddag og Molde samme kveld. Om jeg ble spurt om fast adresse, svarte jeg Braathens Safe, ler Sommerro.
Hobvedtyngden av den musikalske ballasten hadde han fra Surnadal. Med basis i kirkemusikk og klassisk skolering fra bygda der landets to største musikerfamilier, Bræin og Lindeman har aner, koblet med festmusikerens instinkt for å lytte til publikums ønsker og behov - og kjempe for publikums gunst, aldri gi seg før de er overvunnet.
Sommerro-skolen
Han synes «Borders» er et passelig navn årets album, fordi han aldri har vært opptatt av grenser, ihvertfall ikke de musikalske. Han har beveget seg fritt mellom dem, som ugress.
- Ugress er kanskje ikke de vakreste blomstene, men det vokser frem der du minst forventer det, sier Henning Sommerro.
Om han gikk i skolen etter Edvard Bræin og Hans Hyldbakk er det nå ikke få som har gått Henning Sommerro-skolen. Da Trygve Brøske var liten og spurt hva han skulle bli når ble stor så skal han ha svart «Jeg skal bli Henning Sommerro». Brage Einum, som også er involvert i årets Vårsøghelg representerer en ny generasjon surnadalsmusikere med den samme sjangerspredningen.
Men det er svært mange musikere i forskjellige sjangre i Surnadal, bygda har blant annet eksepsjonelt mange profesjonelle trommeslagere ut fra folketallet.
- Det har alltid vært noe spesielt med Surnadal og musikk. I våre dager gir jo også Kulturskolen nye muligheter for de som vokser opp, sier Henning Sommerro.
