Reagerer på regnbue-kritikk: – Et av årets tristeste innlegg

I en sport hvor det fortsatt knapt er en åpen homofil, trenger vi slike markeringer.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kjære Jarle Mong og alle andre som mener at politikken bør holdes unna fotballen:

Som et av årets tristeste innlegg (BT fredag), i en adventstid hvor små barn synger om tente lys «for frihet og for fred», kom dette mørke innlegget som bare krever tilsvar. Fotball er politikk, sport er politikk, livet er politikk.

Vi kan ikke ta pause fra menneskerettighetene!

Les også

Innlegget hun svarer på: «Vestens regnbue er ikke alles regnbue»

Du nevner at Japan ryddet opp etter på tribunen etter fotballkampen, flott det. Jeg opplevde det samme under fotball VM i Tyskland 2006, den gang var det Sør-Korea som ryddet, men samtidig sang de i 90 minutter «Ode an die Freude», en relativt vestlig sang av Schiller og Beethoven, helt frivillig som fanhymne for laget sitt.

Bekymringen for vestlig kulturimperialisme var heller lite til stede.

I en sport hvor det fortsatt knapt er en åpen homofil, i Qatar som straffer homofili, er det ikke vestlig imperialisme, men kampen for likeverd og menneskeliv som bør løftes frem. En liten historiereise er på sin plass: til Jesse Owens som vant i et OL overskygget av nazisme i 1936. Diktet av Nordahl Grieg som beskriver det, kjenner du kanskje?

Den sterke Black Power Salute av olympiske medaljevinnere Tommie Smith og John Carlos i Mexico 1968, under den mørke skyggen av USAs raseopptøyer. Elnaz Rekabi som klatret uten hijab i Seoul i 2022.

Fra alle disse og mange flere, til dagens markeringer av likeverd med regnbuearmbånd, går det en lang tråd av sivilt mot. Mot for endring og fremskritt, for menneskerettigheter og likeverd.

Jeg håper alle vil bruke julen og 2023 til å jobbe for fred og frihet, for alle!