Meldinger om kolerautbrudd i Mariupol
Sivile i Mariupol møter opp for å få rent vann fra russiske styrker i Mariupol. Ifølge en rådgiver til byens ordfører er byen stengt ned, og det snakkes om et mulig kolerautbrudd. Foto: Aleksej Aleksandrov / AP / NTB
Situasjonen i Mariupol er verre enn noen gang, sier en talsmann for byens ordfører til Sky News. Det har kommet meldinger om et mulig kolerautbrudd i byen.
Den strategisk viktige havnebyen ved Azovhavet var beleiret av russiske styrker i mange uker før den til slutt falt.
Talsmann Vitallj Falkovskij sier til Sky News at han er klar over meldingene om et kolerautbrudd, men at han ikke har klart å «få dem 100 prosent bekreftet».
Han sier videre til kanalen at situasjonen i byen stadig forverres på grunn av at mange lik fortsatt ligger ute.
Tidligere mandag sa Petro Andriusjtsjenko, en av ordfører Vadym Bojtsjenkos rådgivere, til United News TV at russerne stenger ned byen og at «ordet kolera blir nevnt blant de okkuperende myndighetene».
Kolera forårsakes av en bakterie som smitter lett når sanitærsituasjonen er dårlig. Sykdommen er en akutt tarminfeksjon som fører til diaré og brekninger. Alvorlige tilfeller medfører store væsketap og kan føre til dødsfall i løpet av få timer dersom de ikke behandles.
Stoltenberg advarer mot å gi Putin «avkjøringsrampe» fra krigen
Nato-sjef Jens Stoltenberg under besøket på øvelsen Cold Response tidligere i år. Foto: Terje Pedersen / NTB
En avslutning på krigen i Ukraina kan ikke innebære at ukrainerne presses til å bøye seg for Russlands aggresjon, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg.
Overfor Aftenposten advarer han mot å trekke logikken for langt om at Vesten må gi Putin en slik «avkjøringsrampe».
– Vi har alle et ansvar for å finne måter å avslutte krigen på, men det kan ikke innebære at vi skal presse Ukraina til å bøye seg for russernes aggresjon. For det første har ikke vi rett til å legge den type press på Kyiv. For det andre risikerer vi å belønne russisk maktmisbruk. I neste omgang kan det true oss, sier Natos generalsekretær.
Han understreker at målet er å bidra til at Ukraina overlever som selvstendig stat.
– Vi støtter dem i deres selvforsvar, som er en rett nedfelt i FN-traktaten. Vi har ikke noe mål om regimeendring i Moskva eller offensive mål mot Russland, uttaler Stoltenberg til Aftenposten.
Han mener vi må være forberedt på en langvarig krig, i verste fall i flere år.
– Kriger er uforutsigbare, men et alternativ er at det går fra å være en høyintensiv krig til å bli en smertefull, vedvarende konflikt som svinger i intensitet. Vi må ikke glemme at det har vært krig i Donbas siden 2014, sier Stoltenberg.
Russlands FN-ambassadør forlot møte i Sikkerhetsrådet
Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia forlot et møte i Sikkerhetsrådet mandag, etter at EU-president Charles Michel anklaget Russland for å skape en global matkrise og russiske styrker for krigsforbrytelser. Foto: John Minchillo / AP / NTB
Russlands FN-ambassadør Vasilij Nebenzia forlot et møte i Sikkerhetsrådet etter at EU-president Charles Michel anklaget Moskva for å skape en global matkrise.
Det var mens Michel henvendte seg direkte til ham at Nebenzia forlot møtet, skriver New York Times.
– Kreml bruker matforsyninger som et skjult missil mot utviklingsland. De dramatiske konsekvensene av Russlands krig brer seg ut over hele kloden, sa Michel.
– Dette fører til høyere priser, skyver folk ut i fattigdom og destabiliserer hele regioner. Russland er eneansvarlig for denne matkrisen. Bare Russland, fortsatte han.
Videre fortalte Michel at han besøkte den ukrainske havnebyen Odesa for noen uker siden – og at han da så flere millioner tonn med korn og hvete som satt fast i konteinere og på skip.
– På grunn av russiske krigsskip i Svartehavet og på grunn av Russlands angrep mot transportinfrastrukturen, sa Michel.
Michel anklaget Russland for å forhindre Ukraina fra å plante og høste avlinger, rette angrep mot kornlagre og for å stjele avlinger i Ukraina.
– Jeg kunne bli sittende på grunn av løgnene som Charles Michel kom hit for å spre, sa en irritert Nebenzia til Reuters etter å ha forlatt møtet.
Michel anklaget tidligere under møtet russiske styrker for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, med henvisning til rapporter om seksuell vold, noe Nebenzia kategorisk avviste og avskrev som løgn i sitt innlegg.
Zelenskyj er sikker på kandidatstatus i EU tross tysk motstand
President Volodymyr Zelenskyj sier han er sikker på at Ukraina vil bli gitt status som kandidatland i EU, trass i motstand fra Tysklands statsminister Olaf Scholz. Foto: Det ukrainske presidentskapets pressetjeneste via AP / NTB
President Volodymyr Zelenskyj sier han er sikker på at Ukraina vil bli gitt status som kandidatland i EU i løpet av de neste ukene, trass i Tysklands motstand.
– Dette vil være en avgjørelse for ikke bare Ukraina, men for hele det europeiske prosjektet, sa Zelenskyj i sin daglige videotale mandag og la til at utfallet ville avgjøre om EU har en framtid eller ei.
EU-kommisjonen planlegger å i løpet av kort tid avgjøre hva som er beste måte å gå videre i prosessen med Ukrainas medlemskapssøknad, som ble levert kort tid etter at Russland invaderte landet i slutten av februar.
Ved EU-toppmøtet i mars ble Zelenskyjs ønske om raskt medlemskap avvist. I stedet uttalte EU-lederne at de ville styrke båndene og partnerskapet med Ukraina, mens landet fortsetter på sin «europeiske vei».
På forhånd ønsket Polen, Estland, Latvia og Litauen at teksten fra toppmøtet skulle inneholde avgjørende formuleringer om at Ukraina har «perspektiv» om å bli EU-kandidatland, et uttrykk som på EU-språk betyr at et land er på vei til å bli medlem.
Tysklands statsminister Olaf Scholz har siden gjort det klart at han ikke mener Ukraina bør få ta snarveier inn i unionen, og mens andre EU-land har uttrykt støtte for ukrainsk kandidatstatus, har den tyske regjeringen holdt fast ved motstanden.
Zelenskyj har gjort Oleksij Tsjernysjov, Ukrainas statsråd med ansvar for kommunikasjon og utvikling, til spesialutsendelse til Berlin for å argumentere for Ukrainas planer om EU-medlemskap.
Zelenskyjs regjering håper stadig at lederne av de 27 EU-landene vil gi Ukraina status som kandidatland på EU-toppmøtet 23. og 24. juni.
– EU bør omfavne Ukraina, sa Tsjernysjov før møter i Berlin, og han understreket at landet ikke ber om forskjellsbehandling.
– Vi venter ikke å tas inn gjennom bakdøra, ei heller en hurtiggodkjenning for Ukraina, sa han.
Zelenskyj: Mer enn 2.500 soldater fra Azovstal kan være i russisk varetekt
Ukrainske soldater fotografert etter at de ble evakuert fra det beleirede stålverket Azovstal i Mariupol. Ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kan flere enn 2.500 av soldatene som forskanset seg der, være i russisk varetekt. Foto: Aleksej Aleksandrov / AP / NTB
Det kan være mer enn 2.500 personer fra stålverket Azovstal i Mariupol som nå sitter i russisk varetekt, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
På en pressekonferanse i Kyiv sa han at opplysningene om hva som kan vente dem, endrer seg hele tiden, skriver CNN.
Soldatene sitter i russisk varetekt i de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk, og separatistmyndighetene i Donetsk har snakket om å stille noen av dem som forskanset seg i Azovstal, for retten for angivelige menneskerettsbrudd.
Soldater forskanset seg der i ukevis mens Mariupol var beleiret av russiske styrker, før de overga seg i mai.
På spørsmål om han tror fangene blir torturert, sa Zelenskyj at han er overbevist om at det ikke er i russernes interesse, fordi de er «offentlige fanger», hvis liv og helse blir fulgt med på av verdenssamfunnet.
Zelenskyj sa at den første fasen av operasjonen, å få soldatene levende ut av Azovstal, er fullført.
– I dag er det den andre fasen som gjelder – å hente dem levende hjem. Vi vet hva vi kan bli enige om med russerne, vi vet hva prisen er. Vi vet at de ikke kan stoles på, sa Zelenskyj.
Lavrov raser etter flynekt
Russlands utenriksminister raser etter han ikke fikk fly til Serbia. Foto: Det russiske utenriksdepartementets pressetjeneste via AP / NTB
Russland fordømmer det de kaller «fiendtlige handlinger» etter at russlands utenriksminister Sergej Lavrov ble nektet å fly til Serbia.
Lavrov skulle etter planen besøke Serbia mandag og tirsdag, men nabolandene slapp imidlertid ikke flyet hans gjennom og møtet i Serbia ble avlyst.
– Det utenkelige har skjedd, sa Lavrov på en pressekonferanse på nett fra Moskva.
– Dette er å frata en suveren stat retten til å føre sin egen utenrikspolitikk, understrekte han.
Talsmann Dmitrij Peskov i Kreml sier Russland fordømmer handlingen.
– Slike fiendtlige handlinge mot landet vårt kan skape problemer, sa Peskov.
Serbia er en av Russlands få gjenværende allierte i Europa og støtter ikke opp om sanksjonene.
Ukraina hevder å ha kontroll over halve Sievjerodonetsk
Ukraina sier de kontrollerer halvparten av Sievjerodonetsk. Byen er den største byen i Luhansk-regionen som ikke har falt til russiske styrker.
Men Luhansk-guvernør Serhij Hajdaj sier de venter et stort angrep fra russiske styrker i dagene som kommer.
– Halvparten av byen kontrolleres faktisk av våre styrker, sa han i et intervju søndag.
Russiske styrker har gjort framskritt i Luhansk de siste ukene etter å ha blitt presset tilbake fra andre områder, blant annetområdet rundt hovedstaden Kyiv. Etter å ha blitt presset av en russisk offensiv mot Sievjerodonetsk, har ukrainske styrker slått tilbake.
Russiske styrker har fått i oppgave å ta kontroll over Sievjerodonetsk og viktige transportknutepunkter som binder sammen de nærliggende byene Lysytsjansk og Bakhmut innen fredag, ifølge Hajdaj.
Han sier videre at ukrainerne venter at Moskva vil sette inn alt av reserver for å nå disse målene, og at artilleriangrepene fra russisk hold samtidig vil trappes opp.
Stengt luftrom stanser Lavrovs tur til Serbia
Russlands utenriksminister kommer seg ikke til Serbia. Foto: Det russiske utenriksdepartementets pressetjeneste via AP / NTB
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov skulle etter planen besøke Serbia mandag og tirsdag. Nabolandene slipper imidlertid ikke flyet hans gjennom.
Det skriver den serbiske avisa Danas, som siteres av det russiske statlige nyhetsbyrået Interfax.
Bulgaria, Montenegro og Nord-Makedonia har stengt luftrommet for den russiske utenriksministeren. Ettersom resten av EU også har stengt luftrommet for alle russiske fly, kommer ikke Lavrov fram.
– Diplomatiet vårt har ikke mestret teleportering ennå, siteres en høytstående tjenesteperson i det russiske utenriksdepartementet på av Interfax.
På agendaen for Lavrovs besøk sto diskusjoner om å forsyne Serbia med russisk energi. Det blir altså ikke noe av, men Serbias president Aleksandar Vucic har tidligere sagt at han skal møte den russiske ambassadøren mandag klokka 10.
Serbia er en av Russlands få gjenværende allierte i Europa.
Zelenskyj besøkte fronten
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj besøkte søndag fronten i Zaporizjzja-regionen øst i landet, der han møtte politiske og militære ledere.
– Det var mye jobb, en lang dag, sier presidenten i en kort videomelding han har lagt ut i sosiale medier.
I den sier Zelenskyj videre at han besøkte Lysytsjansk i Luhansk og Soledar i Donetsk, som de siste ukene har blitt angrepet gjentatte ganger fra luften.
Ukraina gjennomførte søndag motangrep på flere fronter, der de gjorde noe framgang, ifølge den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW). Deler av Sievjerodonetsk skal ha blitt gjenerobret, og ukrainske styrker skal ha presset tilbake russiske styrker fra posisjoner i Kherson-området.
De russiske styrkene avanserer på sin side mot Svijatohirsk i Donetsk, tre mil unna byen Slavjansk, ifølge ISW.
Ukraina skal ha drept nok en russisk general
Ukrainske styrker drepte angivelig den russiske generalmajoren Roman Kutuzov søndag.
Kutuzov, som angivelig hadde lederstilling blant separatiststyrkene i Donetsk, skal ha blitt drept i nærheten av Popasna i Luhansk, skriver den amerikanske tankesmia Institute of the Study of War (ISW).
ISW melder at det vil være den sjuende russiske generalen som faller i krigen. Tankesmia skriver at det er bemerkelsesverdig mange og at dette vil fortsette fordi Russland sender generaler til fronten.
Eksperter advarer om økende tuberkulose- og hiv-smitte på grunn av krigen i Ukraina
The Global Fund, som bekjemper spredningen av sykdommer som hiv, aids og malaria, venter økende smitte av tuberkulose og hiv i Ukraina på grunn av krigen.
– Det er for tidlig å nøye vurdere konsekvensene av krigen på lang sikt, men vi venter at konflikten vil ha en betydelig innvirkning på forekomsten av tuberkulose og hiv i Ukraina og ellers i regionen, sier fondets leder Peters Sands til det tyske nyhetsbyrået RND.
Videre sier han at de store massene med mennesker som er på flukt og dermed gjerne oppholder seg mange på trange områder, kombinert med sviktende tilgang på helsetjenester, fører til at smittsomme sykdommer sprer seg hyppig.
Ifølge Verdens helseorganisasjon lever 260.000 mennesker i Ukraina med hiv, og landet har også en av de høyeste forekomstene av tuberkulose, ifølge det tyske folkehelseinstituttet RKI.
Ukraina er i tillegg blant landene i verden med mest multiresistent tuberkulose, MDR-TB, en variant av sykdommen som standardmedisinene ikke lenger er effektive mot.
Ukraina ber om «konstant støtte»
Det holder ikke med engangsleveringer av våpen til Ukraina, sier landets viseforsvarsminister.
– Vi er allerede inne i en langvarig konflikt, og vi kommer til å trenge konstant støtte, sier Ganna Malyar til ukrainske medier.
Hun sier at Vesten må forstå at deres hjelp ikke kan være en engangsgreie.
– Det må være noe som fortsetter fram til vi seirer, sier hun.
USA og Europa har allerede forsynt Ukraina med store mengder moderne våpen. Denne uka kunngjorde USA at Ukraina skal få en pakke verdt 6,6 milliarder kroner med blant annet avanserte radarsystemer, flere panservernraketter, artillerigranater og helikoptre.
Russisk rakett skal ha vært farlig nær ukrainsk atomkraftverk
En russisk rakett passerte søndag farlig nær et kjernekraftverk sør i Ukraina, opplyser Energoatom, selskapet som drifter kraftverket
Atomkraftverket ligger 350 kilometer sør for hovedstaden Kyiv.
– Den russiske angriperen forstår fortsatt ikke at selv det minste fragment fra en rakett som treffer et kraftverk i drift, kan forårsake en atomkatastrofe og en radioaktiv lekkasje, skriver selskapet på Telegram.
Det anklager Russland for «kjernefysisk terrorisme».
Ukraina hevdes å være på offensiven i Sievjerodonetsk
En ukrainsk soldat som deltar i et medisinsk redningsteam renser våpenet sitt i Donetsk øst i Ukraina. Foto: Bernat Armangue / AP / NTB
Både britiske og ukrainske myndigheter melder at ukrainske styrker er på offensiven i byen Sievjerodonetsk i Luhansk øst i Ukraina.
For få dager siden så det ut til at russiske styrker var i ferd med å omringe og ta kontroll over hele byen. Men i helgen er det kommet meldinger fra vestlig og ukrainsk hold om at de er drevet på defensiven i de harde gatekampene som pågår i byen.
– I løpet av de siste 24 timene har ukrainske styrker gått til motangrep i Sievjerodonetsk i det østlige Ukraina, skriver det britiske forsvarsdepartementet i sin oppdatering søndag.
De mener dette trolig har dempet det operative momentumet som russiske styrker tidligere oppnådde ved å kombinere kampstyrker med beskytning.
Ifølge departementet deltar rekrutter fra de russiskvennlige separatistene i kampene, men noen av dem mangler både opplæring og det tunge utstyret som ordinære russiske soldater bruker.
Russland hevder å ha ødelagt stridsvogner levert fra Vesten i angrep på Kyiv
Det russiske forsvarsdepartementet oppgir at en rekke stridsvogner som østeuropeiske land har levert til Ukraina, ble ødelagt i søndagens angrep mot Kyiv.
En talsmann for departementet sier at stridsvogner av typen T-72 og andre pansrede kjøretøy ble ødelagt da langdistanseraketter med høy presisjon rammet hangarer i utkanten av Kyiv.
Reportere fra nyhetsbyrået AFP sier at flere bygninger i nærheten av målet fikk blåst ut vinduene. Så langt er det meldt at én person er såret.
Det er de første angrepene mot Kyiv siden 28. april.
En 63 år gammel mann som bor i nærheten, sier at han hørte tre eller fire eksplosjoner.
– Det er ingenting militært der, men de bomber alt, sier han idet han er på vei tilbake til sitt ødelagte hjem.
Melby mener regjeringen uthuler sanksjonene mot Russland
Venstres leder Guri Melby tar til orde for å fjerne unntaket i havneforbudet. Foto: Terje Pedersen / NTB
Venstre-leder Guri Melby mener Norge må være strengere mot Russland og kritiserer regjeringen for unntaket i havneforbudet.
– Så lenge Russland blokkerer ukrainske fartøy fra å gå i land i Ukraina, kan ikke russerne få bruke norske havner, sier Melby.
I starten av mai trådte havneforbundet mot Russland i kraft. Det betyr at russiske fartøy ikke får anløpe norske havner som følge av landets invasjon av Ukraina.
Men til forskjell fra EU har Norge valgt å spesifisere at alle fiskefartøy er unntatt forbudet, som gjør at de kan lande fisk og gjennomføre mannskapsbytter.
Til NTB omtaler Ukrainas ambassadør Vjatsjeslav Jatsiuk dette unntaket som et smutthull som kan bidra å finansiere Russlands krigsmaskineri.
Melby er glad for at han er så tydelig.
– Sanksjoner må koste litt også for oss, ellers har de ikke den effekten vi ønsker. At regjeringen uthuler sanksjonene for å unngå at det økonomiske tapet ikke skal bli for stort for oss, bidrar bare til å finansiere Putins krigsmaskineri enda lengre. Det bør ikke Norge stå inne for, sier hun.
El Pais: Spania vil levere topp moderne stridsvogner til Ukraina
Spania planlegger å levere moderne, tyskproduserte stridsvogner til Ukraina, skriver den spanske avisen El Pais.
Det vil i så fall være første gang at landet mottar topp moderne stridsvogner fra vestlige land. Det skal dreie seg om stridsvogner av typen Leopard 2A4, som også brukes av det norske forsvaret.
Ifølge El Pais står de nå på lager og må klargjøres for bruk før de kan leveres.
Ukrainske soldater skal få opplæring i å bruke stridsvognene først i Litauen og deretter i Spania, skriver avisen.
I tillegg skal Spania ha planer om å levere italienskproduserte luftvernraketter av typen Aspide til Ukraina. Rakettene brukes ikke lenger av det spanske forsvaret.
Putin truer med å angripe nye mål hvis Ukraina får langdistanseraketter
Russlands president Vladimir Putin under et intervju med en russisk TV-kanal. Foto: Mikhail Klimentjev, Sputnik, Kreml Pool Photo via AP / NTB
President Vladimir Putin sier at Russland vil angripe nye mål hvis Ukraina får levert langdistanseraketter.
Han sier også at våpenleveransene fra vestlige land har som mål å få krigen til å vare så lenge som mulig.
– Hvis Kyiv får levert langdistanseraketter, vil vi trekke hensiktsmessige konklusjoner og bruke våpnene våre til å angripe mål vi ikke har truffet tidligere, sier Putin.
Uttalelsene ble søndag publisert av russiske nyhetsbyråer. Han går ikke i detaljer om hva slags mål han har i tankene.
USA har nylig lovet å levere nye avanserte raketter til Ukraina. USAs utenriksminister Antony Blinken har uttalt at USA har fått løfter om at Ukraina ikke vil bruke dem til å angripe mål på russisk territorium.
43 nye asylsøknader fra ukrainske borgere
Det ble registrert 43 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge lørdag. Totalt er det registrert 538 nye asylsøkere den siste uken.
Fredag og torsdag ble det registrert henholdsvis 61 og 96 nye søknader om asyl fra ukrainske borgere.
UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 17.854 søknader.
Ukrainas forsvarssjef takker Norge for haubitser
Den ukrainske forsvarssjefen takker Norge for haubitser som allerede er i bruk i krigen mot Russland.
På forsvarssjefens Facebook-side får det norske artilleriet skryt for at de har større kaliber og kraftigere ammunisjon enn den sovjetiske motparten, og at de har en rekkevidde på 22 kilometer, skriver Fremover.
– Jeg er inderlig takknemlig overfor det norske folk for effektiv hjelp, skriver forsvarssjef og general Valerij Zaluzjnij og legger til at utstyret allerede er på plass i krigsområdet.
Det selvgående artilleriet har vært lagret i Bjerkvik og Osmarka i Evenes siden det ble tatt ut av tjeneste, og Fremover oppdaget at over 20 av de utrangerte skytsene ble prøveskutt på Setermoen i april.
På spørsmål fra avisa bekreftet Forsvarsstabens talsperson Aleksander Hage at det var gjennomført testskyting for å se om utstyret fortsatt fungerte, men han ville ikke si noe om hvor artilleriet skulle og viste til at det er regjeringen som må kommentere om materiell eventuelt skal doneres til andre land.
I slutten av mai meldte Teknisk Ukeblad at USAs forsvarsminister Lloyd Austin takket Norge for å bidra med artilleri til Ukraina, men Forsvarsdepartementet ville likevel ikke kommentere verken antall eller type våpen før dette er framme hos sluttbruker.
