Norway
This article was added by the user . TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

Sammenligner seg selv med Peter den store

Putin sammenlikner seg selv med Peter den store

President Vladimir Putin understreket behovet for «å ta tilbake territorium og forsvare seg selv» da han torsdag møtte unge entreprenører i Moskva. Foto: Sputnik / AP / NTB

President Vladimir Putin sammenliknet seg selv med Peter den store i en tale under 350-årsmarkeringen av den russiske tsarens fødselsdag.

Putin snakket også om behovet for «å ta tilbake territorium og forsvare seg selv» i talen til en gruppe unge entreprenører i Moskva torsdag.

I talen sammenliknet han Peter den stores grunnlegging av St. Petersburg med sin egen regjerings annektering av territorium, åpenbart med henvisning til Krim-halvøyen i Ukraina.

– Da vi grunnla den nye hovedstaden, var det ingen land som anerkjente den som en del av Russland. Alle anerkjente den som del av Sverige, sa Putin, som minte om at slaviske folk alltid hadde levd der.

– Hva var det han gjorde? Han tok det tilbake og befestet det. Det var det han gjorde. Og det kan virke som om også vi nå må ta tilbake og befeste, sa Putin.

Den russiske presidenten holdt døren åpen for nye erobringer i fremtiden og understreket samtidig Russlands suverenitet.

Les hele saken her:

https://www.bt.no/nyheter/utenriks/i/nWEAxm/putin-sammenligner-seg-selv-med-peter-den-store

Siste innlegg
Lurer du på noe om krigen i Ukraina? Send inn dine spørsmål her.
  • Storbritannia reagerer på dødsdommer

    Britiske myndigheter reagerer på dommen mot tre fremmedkrigere som har kjempet for Ukraina.

    – Vi er så klart svært bekymret. Vi har gjentatte ganger sagt at krigsfanger ikke skal bli brukt i et politisk spill, heter det i en uttalelse fra statsminister Boris Johnsons kontor ifølge Sky News.

    The Guardian skriver at Russland trolig bruker rettssaken som et forsøk på å legge press på Storbritannia for å få til en fangeutveksling.

    teaser

    Storbritannia reagerer på dødsdommer for fremmedkrigere i Donetsk

  • Russisk TV: To briter og en marokkaner som kjempet for Ukraina, dømt til døden i Donetsk

    Tre fremmedkrigere som har kjempet for Ukraina, er dømt til døden av de selverklærte prorussiske myndighetene i Donetsk.

    Det melder russiske medier torsdag.

    BBC skriver at det er 28-åringen Aiden Aslin fra Nottinghamshire og 48-åringen Shaun Pinner fra Bedfordshire, samt Saaudun Brahim fra Marokko som er dømt til døden.

    De tre ble stilt for retten i den selverklærte republikken Donetsk. De er anklaget for å være leiesoldater, men britenes familie hevder de to har vært i den ukrainske hæren.

    Storbritannia har gjort det klart at de to må behandles som krigsfanger. Ifølge det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti er det den første dommen mot fremmedkrigere i Donetsk.

    teaser

    Storbritannia reagerer på dødsdommer for fremmedkrigere i Donetsk

  • Ukrainas forsvarsminister: Vi mister opptil hundre soldater hver dag

    En kvinne setter flagg i bakken til minne om soldater drept i slagene mot russiske styrker i Kyiv. Bildet ble tatt 29. mai. Foto: Natacha Pisarenko / AP / NTB

    Hver dag mister det ukrainske forsvaret opptil hundre av sine soldater i kampen mot russiske styrker, sier landets forsvarsminister.

    – Situasjonen ved frontlinjen er vanskelig. Hver dag blir opp mot 100 av våre soldater drept, og 500 blir skadd. Kreml fortsetter å presse, men møter sterk motstand og lider store tap, uttalte Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov i sosiale medier torsdag.

    Ukrainske soldater som forsøker å holde stand i den østlige byen Sievjerodonetsk, blir utsatt for konstante artilleriangrep fra russiske styrker, ifølge Luhansk-guvernør Serhij Hajdaj. Han har varslet at ukrainske soldater kan måtte trekke seg ut av byen til bedre befestede stillinger.

  • Briter risikerer dødsstraff for å ha kjempet for Ukraina

    To briter og en marokkaner som ble tatt mens de kjempet for Ukraina, risikerer å bli dømt til døden av separatistmyndighetene i Donetsk, melder BBC.

    De to britene Aiden Aslin og Shaun Pinner ble sett sammen med marokkaneren Saaudun Brahim i en video fra et rettsmøte som det russiske statlige nyhetsbyrået Ria Novosti har publisert, skriver kanalen.

    Aslin og Pinner er blant annet tiltalt for å ha forsøkt å «ta makten», skriver The Independent. Separatistleder Denis Pusjilin sa mandag at det ikke kan utelukkes at mennene blir dømt til døden.

    I videoen synes Aslin å si seg skyldig i lovbrudd som omhandler våpen og eksplosiver. Mens anklagen mot ham ble lest opp, sto han oppreist og leste gjennom flere sider med rettsdokumenter. Domstolen er ikke internasjonalt anerkjent.

    De to britene sier de tjenestegjorde sammen med vanlige militærenheter i Mariupol og at de dermed bør ha beskyttelse som krigsfanger, i tråd med Genèvekonvensjonen.

    Slektninger av Aslin sier til The Independent at de samarbeider med det britiske utenriksdepartementet og den ukrainske regjeringen for å få ham hjem.

  • Zelenskyj: Seieren må oppnås på slagmarken

    Flere steder i Luhansk øst i Ukraina har kampene vært harde. Nå sliter ukrainske styrker med å kjempe imot i byen Sievjerodonetsk, og Luhansk-guvernøren sa onsdag at tror ukrainske styrker kan måtte trekke seg tilbake. Foto: Francisco Seco / AP / NTB

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at det å ende opp i en fastlåst og tilnærmet uavgjort situasjon med Russland, ikke er et alternativ for landet.

    Presidenten ber nok en gang om mer vestlig militær støtte i et intervju med Financial Times.

    – Vi er underlegne når det kommer til utstyr, og derfor er vi ikke i stand til å avansere. Vi kommer til å lide flere tap, og folket er min prioritet, sier Zelenskyj.

    Presidenten vil ikke ha noen midlertidig seier over Russland ved å presse russiske styrker til områder som allerede var okkupert før krigen. Han vil at Ukraina oppnår seier på slagmarken, sier han.

  • FN-sjefen med advarsel: Konsekvensene av krigen i Ukraina blir stadig verre

    FNs generalsekretær António Guterres på en pressekonferanse onsdag om hvordan krigen i Ukraina påvirker verden. Foto: Mary Altaffer / AP / NTB

    Konsekvensene av Russlands krig i Ukraina blir stadig større for verdens befolkning, advarer FN-sjefen, som anslår at 1,6 milliarder mennesker blir rammet.

    Russlands angrep på Ukraina har forsterket kriser verden rundt, og særlig skapt en matkrise som truer med å kaste millioner ut i sult. 1,6 milliarder mennesker i 94 land vil bli rammet av minst en form for krise som følge av krigen, ifølge FNs generalsekretær António Guterres.

    – Krigens påvirkning på matsikkerheten, energi og økonomien er systematisk, alvorlig og tar seg opp i fart, sier han. Han krever at Russlands invasjon tar slutt.

    Generalsekretæren sier at krigen nå truer mennesker verden rundt med en bølge av sult og nød uten sidestykke. Matkrisen handler nå om mangel på tilgang på mat, men kan neste år handle om mangel på mat, sier Guterres.

    Ukraina og Russland er blant verdens største kornprodusenter. Store mengder korn står på lager i Ukraina uten at det er mulig å frakte det ut.

  • Lavrov: Russland vil sikre korneksport hvis Ukraina fjerner miner

    Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB

    Russland vil sørge for sikre passasjer for skip som forlater ukrainske farvann, hevder utenriksminister Sergej Lavrov. Men først må farvannene ryddes for miner.

    – Vi er klare til å gjøre dette i samarbeid med våre tyrkiske kollegaer, sa Lavrov på en felles pressekonferanse med Tyrkias utenriksminister Mevlüt Cavasoglu i Ankara onsdag.

    – Det eneste som trengs for at ukrainerne skal kunne sende fartøy fra havnene sine, for å løse problemet, er at det ryddes for miner eller markeres korridorer. Det kreves ikke noe mer, fortsatte Lavrov.

    Han er på besøk i Tyrkia for å diskutere korneksport fra Ukraina. Den russiske blokaden i Svartehavet har ført til at Ukrainas eksport av korn sjøveien er blitt stanset. Eksportstansen truer matsikkerheten i deler av verden.

    Russland er blitt anklaget for utpressing og å bruke sult som våpen. Men Lavrov mener det er Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som nekter å løse problemet ved å rydde sjøen for miner.

  • Ukraina hevder at Russland har mistet 31.000 soldater

    Mer enn 31.000 russiske soldater har måttet bøte med livet siden landet invaderte Ukraina, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

    Kampene raser for tiden i Donbas-regionen øst i landet. Zelenskyj sa i sin videotale tirsdag sa at russerne jobber med å sette inn ytterligere enheter for å forhindre ukrainske motangrep i Donbas og i Kherson-regionen i sør.

    – Men hva er vitsen med det? Majoriteten av de okkuperende styrkene har for lenge siden innsett at de ikke har noen fremtidsutsikter i Ukraina, sa Zelenskyj.

    – Siden 24. februar har Russland betalt for sin fullstendig meningsløse krig mot Ukraina med mer enn 300 av landets soldater hver dag. Dagen vil komme da antall døde overgår grensen for hva som er levelig, også for Russland, sa Zelenskyj.

    Krigen har vart i 104 dager, og med de 300 soldatene Zelenskyj sier Russland mister pr. dag, blir det 31.200. Påstanden er ikke bekreftet eller avkreftet fra uavhengig hold, og Russland oppgir langt lavere tall.

    Britisk etterretning anslo i slutten av april de russiske tapene til rundt 15.000 soldater. Det er omtrent like mange som de mistet i løpet av drøyt ni år med krigføring i Afghanistan fra slutten av 1979.

  • Russisk nyhetsbyrå: Minst 1000 krigsfanger deportert til Russland

    Foto: Alexei Alexandrov / AP / NTB

    Mer enn 1000 ukrainske og utenlandske krigsfanger tatt av russiske styrker ved stålverket i Mariupol skal være fraktet til Russland, der de stilles for retten.

    Det meldte det statlige russiske nyhetsbyrået Tass, som skriver at det er snakk om rundt 100 utenlandske «leiesoldater». De ble tatt da soldatene som hadde forskanset seg ved Azovstal-verket i ukevis overga seg.

    Videre skriver Tass at flere ukrainske krigsfanger snart blir deportert fra Mariupol til Russland.

    Det var minst 2400 soldater som til slutt overga seg i mai. Ukraina har uttrykt bekymring for at de kan bli torturert eller drept av russerne.

    Azov-bataljonen, som kjempet i Mariupol, anklages for å ha høyreekstreme elementer og brukes aktivt i russisk propaganda for å stemple Ukraina som nazister. Bataljonen er innlemmet i landets nasjonalgarde, men utgjør en liten del av Ukrainas væpnede styrker.

  • av Simen Sundfjord Otterlei

    Verdensbanken godkjenner ytterligere Ukraina-bistand

    Verdensbanken kunngjorde tirsdag ytterligere 1,5 milliarder dollar i støtte til Ukraina. Dermed er den totale støttepakken oppe i 4 milliarder dollar.

    Russlands invasjon av Ukraina 24. februar har skapt en humanitær krise og rasert landets økonomi. Infrastruktur er ødelagt, og korneksporten er stanset, i tillegg til at regjeringen sliter med å få betalt regningene.

    Den nye støtten vil brukes til å betale lønn til regjerings- og sosialansatte, heter det i en uttalelse fra banken. Nesten 2 milliarder dollar er utbetalt til nå, rundt 19 milliarder kroner.

    Verdensbanken gir «vedvarende støtte til Ukraina og landets folk i møte med den pågående krigen», sier bankens president David Malpass i en uttalelse.

    Videre sier Malpass at det jobbes sammen med donorland for å mobilisere økonomisk støtte, slik at ukrainere kan gis tilgang til utdanning og helse- og sosialtjenester.

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har imidlertid sagt at regjeringen trenger 7 milliarder dollar i bistand i måneden for å holde statsapparatet gående.

  • Russland hevder å kontrollere deler av Sievjerodonetsk

    Ukrainske soldater går forbi en bygning som ble kraftig rammet av russiske angrep i Bakhmut øst i Ukraina. Foto: NTB

    Russland hevder tirsdag å ha tatt kontroll over flere områder øst i Ukraina. Kampene har rast i ukevis og Russland har satt inn store styrker i området.

    – Boligområdene i byen Sievjerodonetsk er fullstendig frigjort, sa Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i en tv-sending tirsdag.

    Forsvarsministeren hevder at Russland nå har kontroll over 97 prosent av Luhansk-regionen. Nå jobber russiske styrker med å få kontroll over industriområdene i byen, la han til.

    Sjojgus uttalelser lar seg ikke bekrefte fra uavhengig hold. Det pågår harde kamper i Sievjerodonetsk, og Ukraina har tidligere sagt at de har presset russerne tilbake i byen. Mandag sa imidlertid guvernøren i Luhansk, Serhij Hajdaj, at de russiske styrkene igjen hadde rykket frem i byen.

    Ifølge president Volodymyr Zelenskyj presses de gjenværende ukrainske styrkene i Sievjerodonetsk hardt av tallmessig overlegne russiske styrker.

    – Vi holder stand, men det er flere av dem, og de er sterkere, sa han.

  • Russland hevder å ha ødelagt norsk artillerikanon

    En M109-kanon av denne typen skal ha blitt ødelagt av russiske styrker, ifølge dem selv. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren/Forsvarets mediesenter / NTB

    Russland hevder at de har ødelagt en ukrainsk artillerikanon som ble donert av Norge. Forsvarsdepartementet har ikke bekreftet at Norge har donert slike våpen.

    Det russiske forsvarsdepartementets talsmann Igor Konasjenkov sier kanonen av typen M109 ble ødelagt sammen med to amerikanske M777-kanoner, skriver det statlige russiske nyhetsbyrået RIA Novosti.

    Norge har ikke bekreftet nye våpenleveranser til Ukraina, men videoer som er blitt verifisert av Faktisk verifiserbart, viser tilsynelatende artillerikanoner av typen M109 som ser ut til å være fra Norge.

    Forsvarsdepartementet vil ikke bekrefte eller avkrefte dette. M109 er en kanonvogn av eldre type som er erstattet av artilleriskytset K9 Thunder i Norge.

  • Ukraina: Ukrainsk luftangrep mot russiske styrker i sør

    Det ukrainske militære hevder å ha angrepet russiske styrker i Kherson-regionen og Mykolajiv-regionen sør i Ukraina med luftstyrker.

    – Ukrainske helikoptre har angrepet grupper av fiendens styrker i Kherson-regionen, og fly har angrepet våpenlagre i Mykolajiv-regionen, opplyste det ukrainske militæret tirsdag morgen.

    Fordi Russland er overlegent på luftforsvar, har Ukraina hittil vært tilbakeholdende når det gjelder å bruke sitt eget luftvåpen.

    Etter Ukrainas gjenerobring av flere landsbyer langs grensen mellom Svartehavsregionene Mykolajiv og Kherson var en russisk motoffensiv i retning av byene Lozova og Bila Krynytsya mislykket til tross for at russerne satte inn både artilleri og luftstyrker, heter det i tirsdagens situasjonsrapport fra Ukrainas forsvar.

  • Zelenskyj: Mer enn 2500 soldater fra Azovstal kan være i russisk varetekt

    Det kan være mer enn 2500 personer fra stålverket Azovstal i Mariupol som nå sitter i russisk varetekt, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

    På en pressekonferanse i Kyiv sa han at opplysningene om hva som kan vente dem, endrer seg hele tiden, skriver CNN.

    Soldatene sitter i russisk varetekt i de ukrainske regionene Donetsk og Luhansk, og separatistmyndighetene i Donetsk har snakket om å stille noen av dem som forskanset seg i Azovstal, for retten for angivelige menneskerettsbrudd.

    Soldater forskanset seg der i ukevis mens Mariupol var beleiret av russiske styrker, før de overga seg i mai.

    På spørsmål om han tror fangene blir torturert, sa Zelenskyj at han er overbevist om at det ikke er i russernes interesse, fordi de er «offentlige fanger», hvis liv og helse blir fulgt med på av verdenssamfunnet.

    Zelenskyj sa at den første fasen av operasjonen, å få soldatene levende ut av Azovstal, er fullført.

    – I dag er det den andre fasen som gjelder – å hente dem levende hjem. Vi vet hva vi kan bli enige om med russerne, vi vet hva prisen er. Vi vet at de ikke kan stoles på, sa Zelenskyj.

  • Meldinger om kolerautbrudd i Mariupol

    Den strategisk viktige havnebyen ved Azovhavet var beleiret av russiske styrker i mange uker før den til slutt falt.

    Talsmann Vitallj Falkovskij sier til Sky News at han er klar over meldingene om et kolerautbrudd, men at han ikke har klart å «få dem 100 prosent bekreftet».

    Han sier videre til kanalen at situasjonen i byen stadig forverres på grunn av at mange lik fortsatt ligger ute.

    Tidligere mandag sa Petro Andriusjtsjenko, en av ordfører Vadym Bojtsjenkos rådgivere, til United News TV at russerne stenger ned byen og at «ordet kolera blir nevnt blant de okkuperende myndighetene».

    Kolera forårsakes av en bakterie som smitter lett når sanitærsituasjonen er dårlig. Sykdommen er en akutt tarminfeksjon som fører til diaré og brekninger. Alvorlige tilfeller medfører store væsketap og kan føre til dødsfall i løpet av få timer dersom de ikke behandles.

  • USA tar beslag i russisk oligarks fly

    Foto: John Sibley / Reuters / NTB

    USAs justisdepartement har besluttet at to luksuriøse fly som tilhører den russiske oligarken Roman Abramovitsj, skal beslaglegges.

    Det dreier seg om en Boeing 787 Dreamliner til en verdi av 350 millioner dollar og en Gulfstream verdt 60 millioner dollar. Dreamlineren regnes for å være verdens dyreste privatfly.

    Begrunnelsen er at begge flyene har fløyet uten lisens, og at de nylig har fløyet inn i russisk luftrom, i strid med sanksjonene som er innført mot Russland på grunn av krigen i Ukraina. Gulfstream-flyet skal befinne seg i Moskva, mens Dreamlineren er i Dubai.

  • Ukrainske styrker hardt presset i Sievjerodonetsk

    De gjenværende ukrainske styrkene i byen Sievjerodonetsk er hardt presset av tallmessig overlegne russiske styrker, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.

    – Vi holder stand, men det er flere av dem, og de er sterkere, sier Zelenskyj.

    Natt til mandag hevdet den ukrainske forsvarsledelsen at de kontrollerte halvparten av Sievjerodonetsk etter å ha rykket frem i byen, men utover dagen slo de russiske styrkene tilbake.

    – Våre soldater klarte en stund å gå til motangrep og befridde nesten hele byen. Nå har situasjonen forverret seg for oss, medga guvernøren i Luhansk, Serhij Hajdaj, noen timer senere.

  • Russland har begynt å overlevere døde soldater

    Russland har overlevert til Ukraina noen av de døde soldatene som er funnet i ruinene av stålverket Azovstal i Mariupol.

    Flere titalls levninger som er hentet ut av det utbombede stålverket der de ukrainske soldatene sto imot den russiske offensiven i ukevis, er sendt til Kyiv der de skal identifiseres ved hjelp av DNA, sier Maksym Zjorin, en tidligere leder av Azovregimentet.

    Det er ikke klart hvor mange døde som fortsatt befinner seg i ruinene av fabrikken, som ble bombet uten stans av russerne fra både land og sjøen.

    Soldatenes harde motstand forpurret det russiske målet om å erobre den strategiske havnebyen Mariupol raskt, og bandt opp store russiske styrker som kunne vært satt inn andre steder.

    De siste 2400 gjenværende soldatene oppga endelig motstanden i mai og marsjerte ut uten våpen og bærende på sine sårede kamerater. Deres skjebne i hendene på russerne er uklar, men de skal ha blitt sendt til en fangeleir.

    Lørdag kunngjorde Ukrainas ministerium for gjenerobring av tapt territorium at den første utvekslingen av døde soldater hadde funnet sted. Levningene av 320 soldater, 160 fra hver side, ble utvekslet ved frontlinjen i Zaporizjzja-regionen.

    Azovregimentet er en enhet i Ukrainas nasjonalgarde som oppsto i 2014 under opprøret på Maidan-plassen i Kyiv og for å bekjempe prorussiske separatister i det østlige Ukraina. Den var kjent for å tiltrekke seg høyreradikale rekrutter.

  • Putin og Lavrov med trusler etter nye våpen-forsendelser til Ukraina

    Russlands president Vladimir Putin. Foto: Mikhail Klimentyev, Kremlin Pool Photo via AP / NTB

    Nye våpenforsendelser til Ukraina utløser trusler fra Russlands president Vladimir Putin og utenriksminister Sergej Lavrov.

    USA og Storbritannia kunngjorde nylig at de sender nye forsyninger av rakettsystemer til Ukraina. Systemet kan sende ut flere raketter samtidig mot mål opptil 80 kilometer unna.

    På en digital pressekonferanse mandag truet Lavrov med at Russland som svar vil ta over større områder i Ukraina.

    Også Putin har kommet med trusler.

    – Vi kommer til å trekke passende konklusjoner og bruke de midlene vi har til å gå til angrep der vi ikke har gjort det ennå, sa han søndag.