Norway
This article was added by the user . TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

Denne bør du få med deg, først og fremst på grunn av håpet som sniker seg gjennom Glasgows mørkeste gater

BOK: To gutter skal ikke elske hverandre i denne kløyvde byen.

Douglas Stuart vokste opp i en fattig del av Glasgow der katolikker og protestanter sloss meningsløst i gatene. Foto: Martyn Pickersgill
Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Grade: 5 out of 6

Douglas Stuart: «Unge Mungo». Roman. 392 sider. Oversatt av Hilde Stubhaug. Gyldendal.

Romeo og Julie er så vakkert skrevet at vi glemmer den kørka handlingen. Egentlig handler det om to kåte fjortiser som tilhører kranglende gjenger, og så dør folk på grunn av teite misforståelser. Jeg tror ikke de to får kline engang.

Douglas Stuart har lagt sin versjon av forbudt kjærlighet til Glasgow med omegn. Et «Glasgow kiss» er en springskalle, mens et «Glasgow smile» er et kutt fra munnviken til øret, så folk her flørter annerledes enn de fleste gjør.

De kranglende gjengene er katolikker og protestanter som slåss uten at de husker hvorfor mens de markerer reviret sitt nøyaktig som hunder, for egentlig er det bare piss det handler om.

15-åringen Mungo sendes på fisketur med to fremmede karer. Alkismammaen vil at karene skal gjøre en mann av Mungo, for han har rotet seg borti slåssing og liker gutter på den måten som gutter i Glasgow ikke bør i det Herrens år 1993. Det er ikke sant. Mungo liker ikke en gutt. Mungo elsker en gutt.

Nå er nesten alle fisketurer en lidelse gjennom regnet, men denne blir verre enn de fleste og utvikler seg annerledes enn noen av de involverte trodde på forhånd. Samtidig får vi tilbakeblikk som viser hvordan Mungo havnet i skvisen mellom to karer som begge har sittet i fengsel, og ikke for småting heller.

Douglas Stuart vokste opp i ruinene av Glasgow etter Thatchers herjinger. Mora rusa seg i hjel, og selv er han gift med en mann.

Forfatteren er derfor svært så kvalifisert for å beskrive ondskapen, egoismen og volden, men også nærheten, ømheten og kjærtegnene du kan finne på de mest uventede steder. Jeg tror han elsker Glasgow ennå, men han vil ikke lenger bo der.

Stuart fikk høre av læreren at litteratur ikke var noe for en med hans bakgrunn. Fattigfolk skal ikke drive med sånt. Han bokdebuterte som omtrent 44-åring med «Shuggie Bain», den eneste boka jeg har gitt for dårlig terningkast. Jeg ga bare femmer i sinnsforvirringen, men det brydde heldigvis ikke Stuart seg om for da hadde han allerede vunnet Booker-prisen.

Det gjør han neppe med denne, men «Unge Mungo» bør du uansett få med deg, først og fremst på grunn av håpet som sniker seg gjennom Glasgows mørkeste gater.