AFTENBLADET MENER: Vi går mot strammere tider, samtidig som mange har stor gjeld. Det blir en vanskelig øvelse å forklare hvorfor staten må bruke mindre penger.
Nå nettopp
I Aftenbladet onsdag kunne vi lese om hyttesalget i Ryfylke som har møtt veggen. Høyere strømpriser, renter på vei opp, prisstigning på trelast, stål og byggematerialer og høyere priser på drivstoff gjør at det har stagnert.
Og det er ikke bare i hyttemarkedet vi merker de økte prisene for tiden.
Det siste året har prisene økt med 6,8 prosent, viste nye tall denne uken fra Statistisk sentralbyrå (SSB)for prisveksten i juli. De har aldri tidligere registrert en høyere vekst på matvarer enn den siste måneden. Også priser på energi har økt, og fabrikker og butikker har vansker med å få tak i varene de og forbrukerne etterspør.
Kostnadsøkningene påvirker både bedrifter og husholdninger. Kostnadene er forventet å øke også i tiden framover, og det er også rentene. De nye tallene for prisvekst kan påvirke Norges Banks beslutning.
Norges Banks inflasjonsmål er på 2 prosent, altså skal de prøve å holde prisveksten så nært dette som mulig. Derfor setter de nå opp styringsrenten, som er sentralbankens instrument for å holde prisveksten nede.
I august venter nå flere økonomer at vi får et dobbelt rentehopp i august, slik at vi går fra 1,25 til 1,75 prosent i styringsrente. Det betyr enda høyere utgifter for de som eier både hus og hytter. Og for de som tar opp forbrukslån.
Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon, som NRK har hentet inn, viser at nordmenns forbruksgjeld økte med 1,9 milliarder kroner i fellesferien. Dette er tall for usikret gjeld, altså kredittkort og lignende.
Sjeføkonom i Prognosesenteret Nejra Macic sa til NRK at det betyr at mange har et høyere forbruk enn inntekten. Hun advarte folk mot å ta opp mye usikret gjeld. Det kan få følger for hele den norske økonomien.
Det internasjonale valutafondet (IMF) advarte i juni i sin årlige vurdering av norsk økonomi og regjeringens økonomiske politikk om nettopp husholdningenes høye gjeld.
De mente derfor det vil være nødvendig å stramme inn finanspolitikken fremover. Altså at staten må bruke mindre penger, sånn at de ikke setter ytterligere fart på en økonomi som allerede går godt.
Når folk har vennet seg til hjelpetiltak gjennom pandemien og nå strømstøtten, blir det en svært vanskelig øvelse for finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) å forklare hvorfor staten ikke kan bruke mer penger framover.
Forsøkene på det har så langt falt på døve ører.
