– En milepæl for oss her i Flåm

2. pinsedag la det 337 meter lange skipet Aidanova til kai i Flåm.

– Det er en milepæl for oss her i Flåm, sier havnesjef Tor Mikkel Tokvam.

Han forteller at Aidanova er det største skipet som noen gang har vært i Flåm, og at det er det første skipet som går på naturgass (LNG-skip). Fremover kan det komme flere LNG-skip til Flåm.

– Aidanova ble først, men det siste året har det så smått begynt å rulle ut med nye, store LNG-skip som har betydelig mindre lokale utslipp, sier Tokvam.

Skipet har ifølge havnesjefen 4400 passasjerer om bord. Ifølge Wikipedia er Aidanova det 9. største cruiseskipet i verden, og kan maksimalt ha 6654 passasjerer.

Meyer Werft, som har bygget skipet, skriver på egne nettsider at det er det største og reneste cruiseskipet som noen gang er bygget i Tyskland.

Skipet har seilt fra Kiel. I løpet av kvelden vil det seile videre til Nordfjordeid.

Klimaendringene utgjør en alvorlig risiko for folks psykiske helse og velvære, mener WHO. Her fra Salt Lake City der et oljeraffineri spyr ut røyk i naturen. Foto: Rick Bowmer / AP / NTB

Klimaendringene utgjør en alvorlig risiko for folks psykiske helse og velvære, konkluderer Verdens helseorganisasjon (WHO).

Organisasjonen oppfordrer derfor land til å inkludere støtte til psykisk helsehjelp i sine tiltak mot klimakrisen i et nytt dokument med anbefalinger.

Funnene om at klimaendringene går utover folks psykiske helse, stemmer overens med den seneste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC).

Der sto det at raske forverringer i klimaendringene utgjør en økende trussel mot psykisk helse og psykososialt velvære. Det kan slå ut blant annet som følelsesmessig uro, angst, depresjon, sorg eller selvmordstanker.

– Konsekvensene av klimaendringene blir i økende grad en del av hverdagen vår, og det er svært lite psykisk helsehjelp tilgjengelig for mennesker og lokalsamfunn som håndterer klimarelaterte farer og langsiktig risiko, sier Maria Neira i WHO.

De psykiske konsekvensene av klimaendringene vil slå ulikt ut avhengig av faktorer som sosioøkonomisk status, kjønn og alder. Men det er klart at klimaendringene påvirker mange av de faktorene som allerede fører til psykiske helseplager hos folk over hele verden, skriver WHO.

En undersøkelse organisasjonen gjorde i 2021, viste at bare 9 av 95 land så langt har inkludert psykisk helse i sine klimatiltak.

Miljødirektoratet forbereder behandling av skabb blant fjellrev på Hardangervidda.

De siste ukene har en fjellrev med omfattende håravfall dukket opp på flere viltkamera rundt Tinnhølen i Eidfjord kommune. Det gir god grunn til å frykte at parasitten som forårsaker skabb har angrepet den sterkt truede arten. Smitten kan ha kommet fra rødrev, antas det.

– Det er en fare for at den nylig reetablerte bestanden på Hardangervidda får en alvorlig knekk dersom vi ikke får hindret at parasitten sprer seg, sier seniorrådgiver Karen Lone i en pressemelding.

Bestanden på Hardangervidda anslås å være på 40-50 individer. Disse skal nå behandles med medisin som blandes inn i mat og legges ut de fem stedene den hårløse reven er avbildet.

Noe slikt har aldri vært prøvd i Norge før, men Lone tror det skal være mulig å stoppe utbruddet.

Folk som ferdes på Hardangervidda oppfordres til å varsle Statens naturoppsyn Skinnarbu dersom de kommer over fjellrev eller rødrev som ser syk ut.

Den svenske Riksdagen har besluttet å forby utvinning av olje, kull og naturgass i Sverige.

Loven endres slik at det ikke lenger kan gis tillatelse til gruvedrift eller utvinning av kull og råolje.

Vedtaket er nærmest symbolsk ettersom det knapt finnes noen virksomhet knyttet til disse råvarene i Sverige. For tiden er det ett selskap som har rett til å utvinne naturgass, men det pågår ingen virksomhet som er knyttet til dette, ifølge regjeringen.

Den borgerlige opposisjonen er imot loven fordi den mener at dette først og fremst er en symbolsak, samtidig som de frykter en forverring av Sveriges forsyningsberedskap når det gjelder kritiske varer.

Lovendringen trer i kraft 1. juli 2022.

Byggeprosjekter bør få strengere klimakrav, mener næringen, som sier høyere krav kan gjøre bransjen i Norge mer konkurransedyktig.

Ønsket om strengere krav kommer i forbindelse med at regjeringen jobber med å revidere byggteknisk forskrift (TEK), skriver Nationen.

Bærekraftsdirektør Randi Lekanger i Skanska er blant dem som vil at staten skal styrke klimakravene.

– Vi mener det bør innføres obligatoriske grenseverdier for klimagassutslipp. Jeg tenker de allerede nå kan kreve 20 prosent kutt sammenlignet med dagens gjennomsnitt, og så skjer kravene i takt med teknologi- og kunnskapsutviklingen, sier hun. Entreprenørselskapet hun jobber for har mål om 70 prosent kutt innen 2030 og klimanøytralitet 15 år etter det.

Glava, som produserer isolasjon og gipsplater, bygger en ny fabrikk der sistnevnte skal produseres med elektrisitet i stedet for gass.

– Det blir verdens første CO2-frie gipsplateproduksjon, sier kommunikasjonssjef Per Stræde.

Saudi-Arabia har utnevnt en høytstående diplomat som sin første klimautsending.

Utnevnelsen skjer mens Saudi-Arabia forsøker å kombinere kraftig økt oljeproduksjonskapasitet med ambisiøse målsettinger om reduksjon av klimagassutslipp.

Det er Adel al-Jubeir som er utnevnt til klimautsending. Han har tidligere vært utenriksminister og ambassadør i Washington.

Saudi-Arabia er blant landene som har tjent godt på den økte oljeprisen som følge av krigen i Ukraina, med den sterkeste veksten i BNP på ti år.

Tidligere denne måneden sa energiminister prins Abdulaziz bin Salman at de venter å øke daglig oljeproduksjon med mer enn en million fat til over 13 millioner fat innen 2027.

Men foran COP26-toppmøtet i fjor lovte landet nullutslipp av klimagasser innen 2060, noe som utløste sterk skepsis fra blant andre Greenpeace.

På det økonomiske toppmøtet i Davos i forrige uke gikk økonomiminister Faisal al-Ibrahim imot kritikken om selvmotsigelser i hans lands politikk.

– Vi vil fortsette å gå inn for økt produksjonskapasitet. Og vi vil også fortsette å gå inn for å redusere utslippene, sa han.

LO – leder Peggy Hessen Følsvik mener det norske klimamålet må stå fast. Her er hun på Youngstorget i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB

Fellesforbundets leder Jørn Eggum åpner for å skyve på klimamålet hvis krigen i Ukraina blir langvarig. Nå tar LO-leder Peggy Hessen Følsvik til motmæle.

– Jeg har vært veldig tydelig på at jeg mener vi må stå fast på de målene, sier Følsvik til NTB.

Bakteppet er et intervju som sto på trykk i Aftenposten fredag. Der åpnet Fellesforbundets leder Jørn Eggum for å svekke de norske klimamålene som følge av Russlands krig mot Ukraina.

– Hvis konflikten skulle vedvare, kan det hende at vi må sakke av på farten på alle kutt i utslipp vi har sagt vi skal ta hjemme innen 2030. Årene går fort når vi skal ha så massive kutt, sa han.

Følsvik sier hun tolker dette som en påminnelse om at framtida er uforutsigbar, og ikke som et krav om å revurdere målene nå.

– Og om det tenker jeg at ingen av oss vet hvordan hverdagen vil se ut framover. Det er månedene etter at Russland gikk til angrep på Ukraina, det beste beviset på, sier hun.

– Men jeg velger iallfall å være veldig tydelig på at vi ikke nå må begynne å skyve på klimamålene våre. Så får Jørn være med i den diskusjonen framover.

Ordvekslingen kommer like før LO-kongressen, som går av stabelen i Folkets Hus fra mandag til fredag.

Der venter Følsvik skarp debatt om klima- og oljepolitikk.

– Vi har folk fra miljøorganisasjonene på den ene siden, som jeg vil si er ganske bestemte på sitt standpunkt, og så har vi industriforbundene, som organiserer ansatte innenfor olje- og gassnæringen, som er like langt på den andre siden, påpeker hun.

– Men kongressen er et politisk verksted, så debatten skal være hard.