En valg­fri helligdags­pott vil gi religiøse minori­teter bedre mulig­heter til å feire sine høy­tider

Hilde Øvrebekk synes ikke det er noen gode idé å fjerne kristne helligdager eller gjøre de såkalte andredagene valgfrie. Jeg mener vi bør ha disse som valgfrie med tanke på religiøse minoriteters behov for å feire sine helligdager.

Debattinnlegg

Utgangspunktet for helligdagsdebatten er Unge Venstre-leder Ane Breiviks forslag om å fjerne alle de kristne helligdagene fra kalenderen. Det er et radikalt forslag. Selv har jeg lansert et annet forslag om å beholde de kristne høytidene, men gjøre de såkalte andredagene valgfrie. Det vil et stykke på vei løse en utfordring flere religiøse minoriteter har med hensyn til å få feiret sine egne helligdager.

Øvrebekk mener ingen av disse forslagene er gode, og ønsker å beholde kalenderen slik den er i dag. Hun argumenterer dels med at det vil være upraktisk og vanskelig å koordinere, og dels for at det å ha fri på ulike dager, vil undergrave fellesskapet: «Det handler om å bevare et fellesskap og en fellesskapsfølelse.»

Helligdagspott inkluderer

Forslaget om en helligdagspott er ikke et offisielt utspill fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Utfordringen med at en del troende ikke får feiret sine høytider har riktignok vært diskutert i rådet en rekke ganger, men det har ikke resultert i noe konkret vedtak. Etter at Breivik kom med sitt utspill ble det likevel en offentlig debatt rundt spørsmålet, og da mener jeg det er viktig at religions- og livssynsminoritetenes behov og ønsker tas med i beregningen.

Det er nemlig ikke slik at: «Det finnes allerede løsninger for folk som ikke er kristne og praktiserer en annen religion». I hvert fall ikke en løsning som dekker behovet minoritetene har for fridager. De to selvvalgte dagene minoritetene kan bruke på å feire sine høytider, er for det første utilstrekkelig, ettersom flere trossamfunn har atskillig flere sentrale høytider. For det andre er det ikke reelle fridager og arbeidsgiver kan kreve at den ansatte jobber timene inn igjen.

Det ville også blitt mer rettferdig for majoriteten, de kristne eller kulturkristne, ettersom dagens løsning innebærer at minoritetene får helligdagsgodtgjørelse om de jobber på kristne helligdager, mens majoriteten ikke får ekstra betalt for å jobbe på eksempelvis id eller vesak.

Vi finner praktiske løsninger

Det er praktiske utfordringer med en helligdagspott. Særlig for skolen. I arbeidslivet kan det i mange tilfeller være en fordel at man har fri på ulike dager. I hvert fall om man sørger for å ha en tilstrekkelig mangfoldig stab. Da kan eksempelvis muslimene jobbe på de kristne høytidene, og motsatt, uten at det oppleves som noen belastning.

En løsning med helligdagspott ville nok ikke vært praktisk i en ren analog verden. I dag bør det derimot være mulig, også i skolen, å få et slikt system til å fungere, gitt at hver elevs høytidsfridager blir meldt inn før skolestart.

Hva angår engstelsen for at vi kan miste en viktig integreringsarena om en håndfull felles fridager bortfaller, tror jeg det er liten grunn til bekymring. Det å oppleve at storsamfunnet legger til rette for at man skal kunne feire sin tradisjons viktigste høytider, styrker minoritetenes følelse av å bli inkludert og respektert.

Ikke bare blir Norge mer mangfoldig, landet vårt er allerede blitt mangfoldig. I tråd med visjonen om det livssynsåpne samfunnet, bør det derfor være et mål å finne en best mulig balanse mellom det å bevare historiske tradisjoner og samtidig gi minoritetene rom til å leve ut sin egen tro eller livssyn.