EU setter i verk nye sanksjoner mot Russland

Russlands president Vladimir Putin. Foto: AP / NTB

President Vladimir Putin avviser at Russland hindrer eksport av korn fra ukrainske havner og kaller det «en bløff fra Vesten».

Putin kom med uttalelsen på russisk TV fredag kveld. Der hevdet han at den beste måten å få kornet ut på, er å sende det via Belarus, forutsatt at sanksjonene mot landet oppheves, melder nyhetsbyrået Reuters.

Russlands president Vladimir Putin fotografert i Moskva torsdag. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / Kreml / AP / NTB

Russland har oppnådd noen av målene med krigen i Ukraina, sier Kreml etter 100 dager med krig.

Fredag er det 100 dager siden Russland angrep Ukraina. Fortsatt kalles det ikke en krig i Russland, men en spesialoperasjon. Russland har ikke nådd noen av målene som ble satt tidlig i krigen.

Vladimir Putins talsmann, Dmitrij Peskov, sier imidlertid at noen mål er oppnådd, og at militæroperasjonen fortsetter til alle mål er nådd.

– Et av hovedmålene med operasjonen er å beskytte folket i Donetsk og Luhansk. Vi har tatt grep for å beskytte dem, og noen resultater er oppnådd, sier Peskov fredag ifølge Sky News.

De to utbryterrepublikkene i Luhansk og Donetsk er i stor grad kontrollert av russiske styrker og prorussiske separatister.

100 dager etter at Russland gikk til angrep på Ukraina, slår FN fast at ingen kommer til å stå igjen som vinner av krigen.

– Denne krigen kommer ikke til å ha en vinner. I stedet har vi sett i 100 dager hva som går tapt: Liv, hjem, jobber og fremtidshåp, sier FNs visegeneralsekretær Amin Awad.

Det er fredag 100 dager siden Russlands invasjon startet. FNs generalsekretær António Guterres sa allerede i mars at det ikke ville bli noen vinner av krigen, kun tapere.

Både ukrainske og vestlige ledere, samt Nato-sjef Jens Stoltenberg, har flere ganger sagt at Ukraina kan vinne krigen. I Moskva blir det ikke omtalt som en krig, men også der er forventningen at den skal få en vinner, nemlig Russland.

I bomberommene under en av Europas største kjemikaliefabrikker, Azot i Sievjerodonetsk, gjemmer rundt 800 personer seg for russiske angrep, sier guvernør.

Noen av dem er barn.

– Det er lokale innbyggere der som har blitt bedt om å forlate byen, men de nektet. Det er også barn der, men ikke mange, sier Serhij Hajdaj, Luhansk-fylkets ukrainske guvernør.

Ifølge lokale myndigheter har Ukraina fortsatt kontroll over industriområdet der fabrikken ligger. Det er en av de eneste gjenværende områdene russiske styrker ikke har kontroll over i Sievjerodonetsk, og fabrikken er under konstante angrep, ifølge ukrainerne.

Torsdag skal et russisk angrep ha truffet et lagerbygg på fabrikken der metanol ble lagret, men det er ikke kjent hvor mye metanol som var igjen da angrepet skjedde.

En del av en rakett i bakken i Lysytsjansk i Luhansk. Foto: Leo Correa / AP / NTB

Russiske styrker kontrollerer over 90 prosent av Luhansk fylke og vil trolig ta hele området i løpet av to uker, mener britisk etterretning.

I den daglige oppdateringen fra det britiske forsvarsdepartementet påpekes det at Russland mislyktes i sine første mål i krigen, men nå har rettet oppmerksomhet mot Donbas-regionen. Der har de nå taktisk suksess, skriver britene.

I Luhansk har russerne nå nesten total kontroll etter at de tok store deler av byen Sievjerodonetsk.

– Russland har oppnådd denne taktiske suksessen til en betydelig kostnad og ved å konsentrere styrker på ett område. Russland har ikke klart å bevege seg på andre fronter eller akser, hvor de nå er på defensiven, skriver britene.

De legger til at ingen av Russlands opprinnelige strategiske mål er blitt nådd etter 100 dager med krig.

Medlemmer av den ukrainske styrken i byen Sievjerodonetsk. Foto: Serhii Nuzhnenko / Reuters / NTB

Vestlige land må forberede seg på en langvarig utmattelseskrig i Ukraina, sa Nato-sjef Jens Stoltenberg etter et møte med USAs president Joe Biden torsdag.

I møte med pressefolk i Washington sa Stoltenberg at konflikten allerede har utviklet seg til en utmattelseskrig.

– Ukrainerne betaler en høy pris for å forsvare landet sitt på slagmarken. Men vi ser også at Russland har store tap, la han til.

Stoltenberg gjentok at Nato ikke ønsker noen direkte konfrontasjon med Russland. Samtidig framholdt han at alliansen har et ansvar for å hjelpe Ukraina.

På et eller annet tidspunkt vil krigen trolig ende ved forhandlingsbordet, ifølge Stoltenberg. Han svarte følgende på spørsmål om Vesten forsøker å presse Ukraina til å godta tap av territorier for å få forhandlet fram en fredsløsning:

– Det er ikke opp til oss å bestemme eller ha sterke meninger om hva Ukraina bør akseptere eller ikke akseptere.

Stoltenberg sa at han ser positivt på mulige løsninger for å få fraktet korn ut av Ukraina, også med skip. Han ville ikke konkret kommentere hvorvidt Nato vurderer å eskortere skip som frakter ukrainsk korn i Svartehavet.

Russland har nå kontroll over rundt 20 prosent av Ukrainas territorium, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.

Det inkluderer områder som er erobret etter invasjonen i februar, den annekterte Krim-halvøyen og områder som holdes av prorussiske separatister i Donbas.

Russiske styrker er i ferd med å styrke kontrollen i Donbas-regionen og rykker langsomt frem mot Ukrainas de facto-administrasjonssenter i Donbas, Kramatorsk.

På den annen side trakk russerne seg ut av hovedstadsområdet og Kharkiv etter å ha møtt hard motstand og fokuserer nå på industriområdet i Donbas.

I en tale til Luxembourgs nasjonalforsamling torsdag sa Zelenskyj at russerne i 2014 kontrollerte 43.000 kvadratkilometer av Ukrainas territorium, omtrent som Nederland. Men tre måneder etter invasjonen er området tredoblet til 125.000 kvadratkilometer, mye større enn Nederland, Belgia og Luxembourg kombinert.

Han sa også at et område på nesten 300.000 kvadratkilometer er forurenset av miner og ueksploderte bomber og granater, og at 12 millioner ukrainere er fordrevet og 5 millioner på flukt utenlands.

Ethvert forsøk på å oppheve den russiske blokaden av den ukrainske havnebyen Odesa ville være høyrisikabelt, sier USAs forsvarssjef general Mark Milley.

Milley viser til at Russland har blokkert shippingruter i Svartehavet med marinestyrker og miner. Det fører til frykt for en global matkrise siden flere titalls skip ligger fast i Odesa og ikke kommer ut med korn til verdensmarkedet.

– Det ville kreve en svært stor militær innsats fra ett land eller en gruppe land å åpne disse shippingrutene. Alt er til vurdering, ingenting kan utelukkes, men det ville være en høyrisikooperasjon, sier Milley og understreker at en slik operasjon ville være en politisk avgjørelse

Milley, som er sjef for USAs generalstab, uttalte seg om den russiske blokaden i Svartehavet foran en reise til Sverige og Finland i anledning søknadene om Nato-medlemskap.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hevder at Russland med tvang har fraktet ut 200.000 ukrainske barn.

Det dreier seg om barn fra barnehjem, barn som er i følge med sine foreldre, og barn som er blitt separert fra familiene sine. Det hevder han i sin daglige videotale, ifølge The Guardian.

Hensikten er ikke bare å stjele folk, men å få dem som Russland deporterer, til å glemme Ukraina og gjøre dem ute av stand til å dra tilbake til Ukraina, ifølge presidenten.

– Ukraina kan ikke erobres, vårt folk kommer ikke til å overgi seg, og våre barn skal ikke bli erobrernes eiendeler, sier Zelenskyj.

Zelenskyj oppgir også at 243 barn er blitt drept i krigen i Ukraina til nå, mens 446 barn er såret og 139 savnet.

Ifølge tall fra FNs høykommissær for menneskerettigheter er minst 262 barn drept og 415 såret siden krigens start 24. februar.

Myndighetene i Ukraina har forsikret at de ikke vil skyte nye avanserte raketter mot mål i Russland, ifølge USAs utenriksminister Antony Blinken.

Han kommenterte de nye rakettsystemene som Ukraina får fra USA, på en pressekonferanse sammen med Nato-sjef Jens Stoltenberg onsdag.

Tidligere på dagen kom Russland med krass kritikk av de nye våpenforsendelsene.

– Vi mener at USA heller bensin på bålet med vilje, sa regjeringstalsmann Dmitrij Peskov.

Han hevdet at de nye våpnene ikke oppmuntrer Ukraina til å starte fredsforhandlinger og at USA ønsker å «bekjempe Russland til den siste ukrainer».

Blinken påpekte på pressekonferansen at Russland står fritt til å avslutte sin krig når som helst – og at dette vil fjerne faren for utilsiktet opptrapping.

Mange fattige land står overfor en stor matkrise, hevder FNs generalsekretær António Guterres. Russland beskylder vestlige land for å ha forårsaket krisen.

– Vi er nødt til å handle raskt og målrettet, sa FN-sjefen om den varslede matkrisen da han onsdag var på besøk i Stockholm i Sverige.

Bakteppet for Guterres' møte med svenskene er blant annet sikkerhetssituasjonen i Europa som følge av Russlands invasjon av Ukraina, samt ettervirkninger av pandemien og grønn omstilling.

Guterres benyttet anledningen til å snakke om matkrisen som har oppstått i flere fattige land etter krigen startet i februar. Han varslet en «perfekt storm» som kan felle fattige lands økonomier.

Ukrainas matproduksjon og Russlands produksjon av gjødsel må inn på verdensmarkedet igjen, understreket FN-generalen.

Russland beskylder vestlige land for å ha forårsaket en global matkrise og sier de er villig til å lette på hveteeksport mot lemping av sanksjoner.

Verden er randen av en svært stor krise når det gjelder matforsyninger, sier Kremls talsmann Dmitrij Peskov.

Det melder Reuters.

– Vesten av har forårsaket problemene ved å innføre ulovlige sanksjoner mot russiske og ukrainske handlinger, sier han.

Peskov beskylder også USA for å «kaste bensin på bålet» etter det ble kjent at amerikanerne planlegger å sende mer avanserte rakettsystemer og ammunisjon til Ukraina.

Estlands statsminister Kaja Kallas. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB

Telefonsamtalene som Emmanuel Macron og Olaf Scholz har hatt med Russlands president Vladimir Putin, førte til en opphetet debatt under EU-toppmøtet denne uken.

– Vi hadde en meget opphetet debatt om det å ringe til Putin, sa Estlands statsminister Kaja Kallas til estisk fjernsyn tirsdag kveld, etter at toppmøtet var over.

Kallas er blant dem som er svært kritisk til at den franske presidenten og den tyske statsministeren har hatt en rekke telefonsamtaler med Putin etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar. Sist lørdag snakket begge to med Putin og ba ham avslutte krigen.

Kallas kommer også med noe uventet ros av Ungarns statsminister Viktor Orban, som hindret at EU innførte full boikott av russisk olje.

– Han har et image som han viser i mediene, og et annet image i de faktiske diskusjonene. Vi lette etter en løsning på bekymringene hans. Han forklarte bekymringene, og til slutt fant vi en løsning, sier hun.

Pave frans på Petersplassen i Vatikanet onsdag. Foto: Gregorio Borgia / AP / NTB

Pave Frans sier at hvete ikke må brukes som et våpen i krig og ber om at blokaden av Ukraina heves.

Ukraina har store mengder hvete og annet korn på lager, men får ikke fraktet det ut fra havnene på grunn av den russiske angrepskrigen.

– Vår store bekymring er korneksporten fra Ukraina, som millioner av liv er avhengige av, særlig i de fattigste landene. Vær så snill, ikke bruk hvete, en basisvare, som våpen i krig, sier paven.

Han ber alle gjøre en innsats for å sikre at verdens befolkning får tilgang på hveten.

Russland og Ukraina produserer rundt 30 prosent av hveten i verden.

Russland kaller det svært negativt at USA sender mer avanserte rakettsystemer og ammunisjon til Ukraina.

Russerne mener avgjørelsen øker faren for direkte konfrontasjon mellom USA og Russland, skriver det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti.

Viseutenriksminister Sergej Rjabkov sier USA ikke har gjort noe for å finne en løsning på Ukraina-krisen.

Da USAs president Joe Biden annonserte rakettsystemforsendelsen i en kronikk i New York Times uttalte han at han ikke frykter bruk av atomvåpen i krigen i Ukraina.

Samtidig kaller Biden Kremls periodevise trusler om atomvåpenbruk «farlig og ekstremt uansvarlig.»

– Vladimir Putin forventet ikke at vi skulle være så samlet og sterke i vårt svar. Han tok feil. Om han forventer at vi vil falme eller bli splittet i de kommende månedene tar han like feil, avslutter Biden.

I en kronikk i New York Times skriver Biden at han har besluttet at USA skal gi Ukraina «flere avanserte rakettsystemer og ammunisjon som skal gjøre dem i stand til å gjennomføre mer målrettede angrep på slagmarken i Ukraina.»

Presidenten går ikke i detalj om hvilken type rakettsystemer det dreier seg om, men kort tid etter at kronikken ble publisert, uttalte en anonym amerikansk tjenestemann overfor journalister at det dreier seg om rakettsystemet Himars.

Dette systemet har en rekkevidde på rundt 80 kilometer. USA har besluttet å ikke sende rakettsystemer med lengre rekkevidde. Det er heller ikke klart hvor mange systemer USA skal sende.

USAs president Joe Biden bekrefter at landet skal sende avanserte rakettsystemer til Ukraina. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

USA skal sende flere rakettsystemer til Ukraina, bekrefter president Joe Biden. Samtidig står han fast på at våpnene ikke skal brukes mot russisk territorium.

I en kronikk i New York Times skriver presidenten at han har besluttet at USA skal gi Ukraina «flere avanserte rakettsystemer og ammunisjon som skal gjøre dem i stand til å gjennomføre mer målrettede angrep på slagmarken i Ukraina.»

Presidenten går ikke i detalj om hvilken type rakettsystemer det dreier seg om, men kort tid etter at kronikken ble publisert, uttalte en anonym amerikansk tjenestemann overfor journalister at det dreier seg om rakettsystemet Himars.

Kun mål i Ukraina

Dette systemet har en rekkevidde på rundt 80 kilometer. USA har besluttet å ikke sende rakettsystemer med lengre rekkevidde. Det er heller ikke klart hvor mange systemer USA skal sende.

Biden er tydelig på at rakettene skal brukes for å angripe russiske mål på ukrainsk territorium. Spørsmålet om hvorvidt man skal gi Ukraina våpen som de kan bruke mot mål i Russland har vært kjernen i debatten.

– Vi oppfordrer ikke Ukraina til å angripe utenfor sine egne grenser, og setter dem heller ikke i stand til det. Vi vil ikke forlenge krigen bare for å påføre Russland smerte, skriver presidenten.

Kun diplomati

USA kommer ikke til å forsyne Ukraina med det såkalte ATACMS-systemet, som har en rekkevidde på 300 kilometer. Dette våpenet ville gjort det teoretisk mulig for Ukraina å angripe flere russiske storbyer, samt flyplasser som brukes av Russland til å angripe landet.

Biden viser til at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sagt at krigen kun kan avsluttes fullstendig med diplomati.

– Hver forhandling gjenspeiler fakta på bakken. Vi har vært raske med å sende en betydelig mengde våpen og ammunisjon til Ukraina, slik at landet kan kjempe på slagmarken og befinne seg i den sterkest mulige posisjonen ved forhandlingsbordet, skriver Biden i kronikken.

Ikke redd for atomvåpen

Presidenten legger til at han ikke frykter bruk av atomvåpen i krigen i Ukraina, selv om han kaller Kremls periodevise trusler om atomvåpenbruk «farlig og ekstremt uansvarlig.»

– Vladimir Putin forventet ikke at vi skulle være så samlet og sterke i vårt svar. Han tok feil. Om han forventer at vi vil falme eller bli splittet i de kommende månedene tar han like feil, avslutter Biden.