Norway
This article was added by the user . TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

«Får din bedrift bak­smell på utslippene?»

KRONIKK: ETS og CBAM er viktige klima­tiltak å kjenne til, særlig for oss i Roga­land.

Foto: NTB
Publisert: Publisert:

Nå nettopp

iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

EU ønsker å levere på klima. Gjennom klima- og vekststrategien EU Green Deal er den overordnede målsettingen å være klimanøytrale innen 2050. Som delmål skal EU kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. Vi skal med andre ord være over halvveis i løpet av de neste syv årene.

Et så ambisiøst delmål krever en handlingsplan. Den handlingsplanen heter «Fit for 55», en lovgivningspakke med flere tiltak som skal redusere utslippene. Blant de viktigste av disse er Emissions Trading Scheme (ETS). ETS går ut på at man setter et årlig tak på utslipp av CO₂, målt i tonn, i hele EU. Innenfor dette taket deles det ut kvoter for utslipp, altså en «rett» til å slippe ut CO₂. I første omgang kommer dette til å gjelde et knippe utslippstunge industrier, som for eksempel aluminium, elektrisitet og hydrogen.

Det er særlig interessant at hydrogen er blant dem, for der melder Stavanger seg på. Torsdag arrangeres H2 Conference, Stavangers første hydrogenkonferanse. Her skal man diskutere muligheter og utfordringer med utvikling av hydrogenproduksjon og bruk. Skal dette bli en realitet, vil ETS’ relevans i regionen umiddelbart opphøyes.

Karbonlekkasje-problemet

Til å begynne med er det blitt tildelt gratiskvoter og gitt CO₂-kompensasjon for at europeiske aktører ikke skal bli utkonkurrert av selskaper utenfor Europa som ikke er underlagt ETS. Over tid undergraver gratiskvotene og CO₂-kompensasjonen formålet med ETS, nemlig at utslipp skal koste. Derfor har EU bestemt at disse skal fases ut. Da mister europeiske aktører sin beskyttelse mot konkurrentene utenfor EU og ETS. Frykten er at aktører utenfor EU med høye utslipp skal utkonkurrere EU-aktører, eller at europeiske selskaper flytter utslippstunge aktiviteter ut av Europa. Det kan føre til at utslippene flyttes heller enn fjernes, såkalt karbonlekkasje.

For å unngå karbonlekkasje har EU respondert med et tillegg til ETS. Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). Den pålegger bedrifter utenfor EU til, før de får eksportere til Europa, å kjøpe karbon-sertifikater for å vise at de har betalt tilsvarende pris for sine utslipp. Slik skal man sikre at europeisk industri skal konkurrere på lik linje med industri i land som tar lettere på utslipp, og sørge for at alle produkter i det europeiske markedet har betalt for sine utslipp.

I prinsippet høres dette meget greit ut, og flere norske politikere har stilt seg positive til tiltaket. Men viktige stemmer i norsk industri har løftet frem noen utfordringer med ordningen. Hovedbekymringen er at selv om CBAM beskytter konkurransedyktigheten til europeiske aktører innad i Europa, gjør den lite for deres konkurransedyktighet utenfor det europeiske markedet. Etter hvert som CBAM tar over for frikvotene og CO₂-kompensasjon, vil aktører som eksporterer til utenfor Europa ha en stor ekstrakostnad overfor konkurrenter i tredjepartsland.

EØS eller ikke EØS

CBAM ble vedtatt i år, og det ble bestemt en prøvetid på ordningen fra 1. oktober fram til 1. januar 2026. Norge er imidlertid ikke med på ordningen, ettersom et sentralt spørsmål gjenstår: Er CBAM relevant for EØS-avtalen? Det har vært uenighet mellom departementene, og spørsmålet har både en juridisk og en politisk dimensjon. I tillegg er både Island og Liechtenstein involvert i slike EØS-problemstillinger.

Norske industriaktører er derimot samstemte i at EØS-relevansen er et sidespor. LO, NHO og Norsk Industri er alle klare på at CBAM vil få konsekvenser for norske importører, enten den dekkes av EØS-avtalen eller ikke.

Så slik henger altså alt sammen. ETS setter et utslippstak i Europa og en pris på utslipp gjennom utslippskvoter. I første omgang får produsenter i utvalgte industrier hjelp med både gratiskvoter og CO₂-kompensasjon. Over tid skal gratiskvotene og kompensasjonen altså erstattes av CBAM for å hindre karbonlekkasje. Norske industriaktører er i utgangspunktet positive til CBAM. Likevel er de bekymret for at CBAM ikke gir samme beskyttelse som gratiskvotene og kompensasjonsordningen når de eksporterer til land utenfor Europa.

I tillegg diskuterer de norske departementene seg imellom om hvorvidt alt dette er EØS-relevant, mens industrien hevder den diskusjonen er en distraksjon fordi CBAM blir avgjørende for norsk eksportindustri, uavhengig av om den dekkes av EØS-avtalen eller ei, og at vi da heller bør jobbe med å forbedre ordningen.

Torsdag skal det diskuteres hvilken rolle en eventuell hydrogenindustri kan spille i Stavanger. I og med at hydrogen er blant industriene som går under ETS og CBAM allerede fra starten av, blir det da ekstra viktig å ha dette i bakhodet. Men for en industri- og eksportregion som Rogaland, vil det uansett være essensielt at vi henger med på notene i utviklingen i Brussel.