Norway

FNB får nytt navn

.css-2fodj{position:relative;overflow:hidden;clear:both;margin-bottom:24px;line-height:1.3em;}
Still spørsmål
Har du tips eller spørsmål om stortingsvalget? Vi vil gjerne høre fra deg!
  • FNB bytter navn etter katastrofevalget

    Leder for FNB, Frode Myrhol, sier at partiet skal diskutere navnealternativer på sentralstyremøte om ikke så lenge.

    Leder for FNB, Frode Myrhol, sier at partiet skal diskutere navnealternativer på sentralstyremøte om ikke så lenge. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.

    – Vi fikk færre stemmer enn vi hadde håpet og trodd. Men vi fikk nok stemmer til å skifte navn og til å unngå nye underskriftslister til neste valg, sier leder for Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, Frode Myrhol til Stavanger Aftenblad.

    Etter valgsuksessen i 2019 var målet til FNB å få partiet representert på Stortinget. Slik gikk det ikke.

    Partiet fikk 3426 stemmer i årets stortingsvalg.

    – Om valgresultatet er skuffende for oss, legger vi ikke ned årene, sier Myrhol til avisen.

    Han vil imidlertid ikke røpe hva det nye navnet blir.

    – Vi har et par alternativer som skal diskuteres på sentralstyremøte om ikke lenge. Men alle alternativene har bare ett ord, sier Myrhol til Stavanger Aftenblad.

  • Bondevik om KrFs krisevalg: – Får en sorgfølelse

    Tidligere KrF-leder Kjell Magne Bondevik. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

    Tidligere KrF-leder Kjell Magne Bondevik. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

    Tidligere statsminister og partileder Kjell Magne Bondevik (KrF) sier han er trist etter at det ble klart at partiet havner under sperregrensa.

    – Når man har jobbet for et parti i 55 år, så blir man glad i partiet. Man får en sorgfølelse når det ikke lenger er et landsomfattende parti, sier Bondevik til VG.

    På noen målinger inn mot valget lå partiet trygt over sperregrensen på 4,5 prosent, men i valget fikk partiet kun 3,8 prosent. Det er partiets dårligste resultat siden 1936.

    Bondevik tror likevel ikke partiet er ferdig som stortingsparti.

    – Det blir ikke enkelt å komme over sperregrensen og gjenreise partiet, men jeg mener det er mulig. Det har vi sett i norsk politikk før. Et eksempel er Venstre, som kom under sperregrensen i 1993. Så var de over i 1997, før de kom under igjen i 2001 og på nytt over i 2005, sier Bondevik.

  • av NTB, Hanna Torsdotter Husabø

    MDG-veteran mener partiet valgte feil strategi

    MDGs valgvake på Sentralen mandag kveld.

    MDGs valgvake på Sentralen mandag kveld. Foto: Annika Byrde / NTB

    Mangeårig MDG-politiker Jan Bojer Vindheim reagerer på at partiet stilte ultimatum om å ikke støtte en regjering som vil fortsette med oljeleting.

    Ifølge Klassekampen mener Vindheim dette var feil strategi. Ultimatumet ble vedtatt i mai.

    – Jeg har hele tiden ment at de grønne ikke er modne for å sitte i regjering, så det er bra at det ikke er aktuelt for oss. Men å gå inn i regjeringsforhandlinger med den type ultimatum er kontraproduktivt. At vi skal si at all oljeleting må stoppe, som FN også sier, er selvfølgelig riktig, men dette ultimatum-opplegget fungerte ikke som det var tenkt, sier han.

    Han advarer i tillegg blant annet mot at MDG skal framstå som et parti for en liten, urban gruppe.

    Partisekretær Torkil Vederhus forteller at det Vindheim tar opp, skal bli en del av evalueringen av valgkampen.

    – Vi gikk fram, men ikke nok fram, sier partisekretæren.

    MDG manglet ifølge TV 2 tirsdag kveld bare drøyt 1.700 stemmer for å nå den kritiske sperregrensen på 4 prosent.

  • KrF-veteran vil diskutere om partiets politikk er for konservativ

    Stortingsrepresentant Torhild Bransdal (KrF).

    Stortingsrepresentant Torhild Bransdal (KrF). Foto: Vidar Ruud / NTB

    Mangeårig KrF-politiker mener partiet må spørre seg om det er blitt for konservativt for det moderne samfunnet.

    Spørsmålet kommer fra Torhild Bransdal, tidligere ordfører i Vennesla og avtroppende stortingsrepresentant for partiet.

    – Blir KrF sin politikk for konservativ for det moderne samfunnet? Jeg konkluderer ikke, men det er viktig å tune partiet inn. Det er i hvert fall verdt å stille spørsmålet og så håper jeg på en god prosess, sier Bransdal til Fædrelandsvennen.

    Hun valgte borgerlig side i partiets retningsstrid.

    – Vi har vært gjennom et dramatisk veivalg der vi har mistet mange. Og så kan det hende kristenheten i Norge har forandret seg mer enn KrF har, sier Bransdal.

  • Lippestad skuffet over Sentrums valgresultat

    Geir Lippestad og Sentrum under Arendalsuka. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

    Geir Lippestad og Sentrum under Arendalsuka. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

    Det nystartede partiet Sentrum fikk kun 7.500 stemmer i årets stortingsvalg. Partileder Geir Lippestad sier partiet havnet langt unna målet.

    Målet var plass på Stortinget og minst 15.000 velgere. Isteden landet partiet på 7.545 stemmer, noe som utgjorde 0,3 prosent av totaltallet nasjonalt.

    – Vi hadde målinger som ga oss fra 0,5 til 1 prosent, så resultatet viser at vi var langt unna ved dette valget, sier Lippestad til Vårt Land.

    Mange av dem som var med på å stifte Sentrum og har fått fremskutte posisjoner, har bakgrunn i KrF og meldte seg ut fra rød side da de tapte retningsvalget i 2018.

    Nå tar partiet sikte på å lykkes bedre i kommunevalget i 2023. Da får de drahjelp av at de allerede har fått 1.200 medlemmer.

    – Vi skal inn i kommunestyrer, sier Lippestad.

  • Støre: – Arbeiderpartiets plan A ligger fast

    Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

    Ap-leder Jonas Gahr Støre sier at han opplever samtalene med Senterpartiet og SV som gode, og at planen om en flertallsregjering sammen med dem ligger fast.

    – Jeg sa at jeg hadde bare en bokstav i alfabetet der, og at det var en flertallsregjering av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV. Vi mente det var alternativet som hadde best mulighet for flertall, og det velgerne kunne ha preferanse for. Og det var slik det ble, sa Støre på en pressekonferanse dagen etter valgseieren.

    Han fortalte at han har snakket med både Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken, og at de vil fortsette samtalene de neste dagene.

    – Det er samtaler preget av fortrolighet og tillit til hverandre, med respekt for at det er tre forskjellige partier. Jeg opplever at det er gode samtaler, sa Støre.

    Han la til at han også vil snakke med Rødt og MDG i respekt for deres velgere.

  • av Simen Sundfjord Otterlei

    Støre møter pressen

    Jonas Gahr Støre møter pressen tirsdag klokken 17 etter å ha diskutert med Aps sentralstyre. Se i videovinduet over.

  • Solberg om endring i oljeskatten: – Vi visste det var risiko

    Statsminister Erna Solberg (H).

    Statsminister Erna Solberg (H). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

    Avtroppende statsminister Erna Solberg (H) sier regjeringspartiene visste det var risikabelt å legge fram store endringer i oljeskatten rett før valget.

    – Det er et komplisert tema å ta inn på slutten av en valgkamp, sier statsministeren under et pressemøte tirsdag.

    Hun fikk spørsmål om hvorvidt endringene ble en gavepakke til Frp i valgkampen som gikk på bekostning av Høyre.

    – Det kunne gi et lite boost til Frp, men resultatene i Hordaland og Rogaland, de mest oljerelaterte fylkene, viser at vi gikk ned fra rekordresultatet sist til solide valg på 25 prosent, sier Solberg.

    Hun sier det var mye usikkerhet rundt hva forslaget innebar i starten, som kan ha gitt noen utslag.

    – Det var litt usikkerhet i starten da miljøbevegelsen roste forslaget veldig opp, og så ble mer lunkne etter hvert. Det ga inntrykk av at det var et større skifte med større konsekvenser. Men det ble korrigert da folk fikk satt seg inn i det, sier Solberg.

    Hun fremholder at det var riktig å legge fram endringene i forkant av valget, og understreker at endringene var vedtatt politikk.

    – Vi måtte være ærlige på det. Det er et viktig tema. Jeg kunne ikke stått i partilederdebatter og sagt at vi ikke skulle gjøre endringer og så plutselig kommet med det, sier Solberg.

  • av Kjetil Gillesvik, Hanna Torsdotter Husabø

    Vil bli statsminister igjen i 2025

    Erna Solberg på vei tilbake til statsministerboligen etter dagens møte med pressen.

    Erna Solberg på vei tilbake til statsministerboligen etter dagens møte med pressen. Foto: Tor Høvik

    – Det er det jeg tenker akkurat nå, svarte Erna Solberg på spørsmål om hun er Høyres statsministerkandidat i 2025.

    På spørsmål om veien videre la hun vekt på at bredt, borgerlig samarbeid blir viktig for Høyre i tiden fremover, og at hun er innstilt på å fortsette.

    – Min motivasjon er fortsatt stor, sa Solberg.

  • av Hanna Torsdotter Husabø

    Solberg: – Leder Høyre så lenge partiet vil

    Erna Solberg på vei for å møte pressen tirsdag.

    Erna Solberg på vei for å møte pressen tirsdag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

    Avtroppende statsminister Erna Solberg fortalte til pressen tirsdag at hun vil levere sin avskjedssøknad til Kongen når statsbudsjettet er lagt frem.

    – Frem til det vil den nåværende regjeringen styre med alle de fullmakter regjeringen har, sa Solberg.

    Hun vil likevel fortsette som partileder inntil videre, og er motivert for å lede partiet også ved neste valg.

    – Jeg leder fortsatt Høyre og kommer til å gjøre det så lenge partiet vil, sa hun til de fremmøtte.

    Etter åtte år som landets øverste leder, ser Solberg nå fremover:

    – Jeg er bygget sånn at når noe er ferdig, så går jeg videre.

    Solberg bekrefter at hun ønsker å være statsministerkandidat for Høyre i 2025.

    – Det er det jeg ser for meg nå, ja.

  • av Hanna Torsdotter Husabø

    Erna ønsker Jonas lykke til

    Statminister Erna Solberg møter pressen tirsdag formiddag.

    Statminister Erna Solberg møter pressen tirsdag formiddag. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

    Tirsdag klokken 13 møtte statsminister Erna Solberg pressen utenfor statsministerboligen.

    – Jeg har lyst av hele mitt hjerte å ønske Jonas lykke til i en krevende jobb som er viktig for hele landet, sa hun til de fremmøtte.

    Solberg innrømmer at valget ikke gikk som Høyre håpet på.

    – Det gikk litt bedre enn fryktet, men det ble en tilbakegang for Høyre. Men det er ikke unaturlig etter åtte år i regjering.

    Statsministeren benyttet også anledningen til å se tilbake på to perioder som landets statsminister.

    – Jeg ser tilbake på disse åtte årene med stolthet. Det deler jeg med hele Høyre.

    Hun har ett tips til Jonas Gahr Støre som nå skal ta over stafettpinnen:

    – Vær deg selv. Det er så altoppslukende å være statsminister at hvis du skal forsøke å bygge et image, gjøre eller være noe annet enn det du er, så kommer det bare til å være vanskelig.

  • Lysbakken: – Vi er godt forberedt på forhandlinger

    SV-leder Audun Lysbakken på pressemøte i vandrehallen i Stortinget, dagen etter stortingsvalget.

    SV-leder Audun Lysbakken på pressemøte i vandrehallen i Stortinget, dagen etter stortingsvalget. Foto: Foto: Lise Åserud / NTB

    – Vårt mål er å etablere en rødgrønn regjering, og vårt signal er tydelig. Det finnes ikke flertall uten SV, sa Svs partileder Audun Lysbakken da han møtte pressen på Stortinget tirsdag formiddag

    På spørsmål om han forventer at de tre partiene vil sette seg ned for å sondere muligheter og forhandle, svarer Lysbakken:

    – Det mener jeg er helt åpenbart, fordi dette flertallet avhenger av våre mandater, og da må det bli sånn.

    Svs partileder påpekte at det avgjørende for om SV går i regjering eller ikke vil politikken rundt det å få ned forskjellene i Norge samt helheten i klima- og miljøpolitikken.

    – Dette er vil vi prioritere i eventuelle forhandlinger med de andre partiene.

    Lysbakken fortalte at han allerede hadde vært i kontakt med Aps Jonas Gahr Støre.

    – Vi snakket i natt og har hatt kontakt på SMS i dag. Vi er enige om å møtes snart, sier Lysbakken.

    Han var tydelig på at de trolig kom til å møtes før helgen.

    SV gjorde sitt beste valg siden 2005 med 7,4 prosent i oppslutning.

  • av NTB, Hanna Torsdotter Husabø

    Overraskende lav valgdeltakelse tross god tilrettelegging

    Valgforsker Johannes Bergh.

    Valgforsker Johannes Bergh. Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

    Etter en valgdeltakelse på 76,5 prosent er valgforskere skuffet og overrasket. De forventet at flere ville stemme siden kommunene la så godt til rette for det.

    Årets valgdeltakelse er 1,7 prosentpoeng under valgene i 2013 og 2017, da 78,2 prosent møtte opp i valglokalene.

    – Litt overraskende at ikke flere stemte når tilretteleggingen var så god. Mange benyttet seg av muligheten til å forhåndsstemme, men vi har sett før at høy deltakelse der ikke nødvendigvis betyr at det blir høy valgdeltakelse generelt, sier forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til NTB.

    Bergh ble også litt overrasket over at oppslutningen om partiene med miljøprofil ikke var større.

    – For to år siden så vi at miljøpartiene gjorde det spesielt bra blant unge. Den typen mobilisering ser ut til å ha uteblitt i år, sier Bergh.

    Valgforsker Bernt Aardal.

    Valgforsker Bernt Aardal. Foto: Terje Bendiksby / NTB

    Valgforsker Bernt Aardal mener det er for tidlig å si akkurat hva som har trukket valgdeltakelsen ned.

    – Vi trenger mer detaljerte data for å se på om dette skyldes at ungdommen ikke har brukt stemmeretten sin, eller om det er andre grupper som har spesielt lav deltakelse. Vi må for eksempel se på om det er geografiske variasjoner, ulikheter mellom by og land.

  • av NTB, Hanna Torsdotter Husabø

    Lysbakken: Nå er det først tid for å feire

    SV-leder Audun Lysbakken.

    SV-leder Audun Lysbakken. Foto: Lise Åserud / NTB

    SV-leder Audun Lysbakken sier at det aller første på agendaen dagen etter valget er kakespising på sentralstyremøte før jobben med å danne regjering begynner.

    – Vi har gjenreist partiet fra å være på vei ut av norsk politikk til å igjen bli en maktforskjell i norsk politikk. Det tenker jeg at vi får lov til å bruke litt tid på å glede oss over i dag, sa Lysbakken til pressen i Vandrehallen i Stortinget tirsdag ettermiddag.

    Lysbakken har hatt kontakt med Ap-leder Jonas Gahr Støre:

    – Jeg og Jonas har vært i kontakt med hverandre. Vi snakket sammen i natt, og på SMS i dag. Vi er enige om å møtes i løpet av ikke veldig lang tid, sa Lysbakken.

    Deretter skal de «ta det derfra», ifølge Lysbakken, som understreket at SV er godt forberedt på forhandlingene.

  • 36.700 velgere bak hver KrF-representant - 4.900 bak Irene Ojala

    KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad.

    KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Naina Helén Jåma / NTB

    110.000 stemmer på KrF førte bare til tre stortingsrepresentanter. Bak Pasientfokus' Irene Ojala står det mindre enn 5.000 velgere.

    Til sammen er det rundt én stortingsrepresentant per 17.200 velgere i Norge, men utslagene er store for partiene rundt sperregrensen.

    Det står drøyt 36.690 velgere bak hver av KrFs og MDGs representanter, mens rundt 14.000 stemte på Sp for hver representant de fikk.

    Representanten med klart færrest velgere i ryggen er imidlertid Irene Ojala fra Finnmark. Hennes liste, Pasientfokus, fikk 4.908 stemmer. Det var nok til å sikre et direktemandat i landets nordligste valgdistrikt.

    For de øvrige partiene som endte på Stortinget, er det mellom 15.800 og 17.000 stemmer bak hver representant.

    To partier fikk mer enn 17.000 stemmer uten å komme på Stortinget overhodet: Demokratene (33.280) og Pensjonistpartiet (18.712).

  • Fikk hilsen fra Hillary Clinton

    Ap-leder Jonas Gahr Støre på valgkvelden.

    Ap-leder Jonas Gahr Støre på valgkvelden. Foto: Javad Parsa / NTB

    Flere utenlandske ledere og kolleger har overlevert Jonas Gahr Støre en hilsen etter at valgresultatet ble klart – deriblant Hillary Clinton.

    – Jeg har fått mange hilsener fra utenlandske ledere og kolleger. Det har jeg satt veldig pris på, sa Støre da han møtte pressen utenfor sitt hjem på Ris i Oslo mandag formiddag.

    Blant dem var tidligere presidentkandidat og utenriksminister i USA, Hillary Clinton.

    – Jeg har fått hilsen fra en person som har betydd mye for meg, Hillary Clinton, som har fulgt med, sa Støre.

    Dessuten har han fått hilsener fra partifeller i Norden, og den tyske kanslerkandidaten fra Spd, Olaf Scholz.

  • Støre legger opp til å flytte inn i statsministerboligen

    Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

    Påtroppende statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Terje Bendiksby / NTB

    Ap-leder Jonas Gahr Støre legger opp til å flytte fra barndomshjemmet når han blir statsminister.

    Støre møtte tirsdag formiddag pressen utenfor sitt barndomshjem på Ris i Oslo. På spørsmål om han kommer til å flytte derfra når han blir statsminister, sier Støre:

    – Vi må vel forberede oss på det.

    Han sier videre at det ikke blir «bare, bare».

    – Jeg har vokst opp i denne gaten, påpeker Støre.

  • Støre: – Har snakket med Lysbakken og Vedum i dag

    Jonas Gahr Støre møtte pressen tirsdag formiddag.

    Jonas Gahr Støre møtte pressen tirsdag formiddag. Foto: Terje Bendiksby / NTB

    – Jeg har snakket med Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken i dag, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre dagen etter valget.

    Ap-lederen møtte pressen utenfor sin bolig på Ris i Oslo.

    Partiet fikk 26,4 prosent oppslutning i årets stortingsvalg, og er med det størst på Stortinget. Sammen med Sp (13,6 prosent) og SV (7,5 prosent) har Støre flertall med 89 representanter.

    Dette er også Støres plan A: Å danne en regjering med disse tre partiene. SV er også åpne for dette, men Senterpartiet har stått knallhardt på at de ønsker en Ap/Sp-basert regjering.

  • MDG og KrF endte mindre enn 7.000 stemmer under sperregrensen

    Fra v. Ingelin Noresjø, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad i KrF.

    Fra v. Ingelin Noresjø, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad i KrF. Foto: Naina Helén Jåma / NTB

    MDG og KrF ender med tre representanter hver på Stortinget, fordi begge partiene ligger under sperregrensen på 4 prosent. Det dreide seg om små marginer.

    MDG manglet ifølge NTBs utregninger 5.258 stemmer for å nå sperregrensen på 4 prosent. KrF manglet 6.157.

    Med dette valgresultatet blir MDG representert med Une Bastholm fra Akershus og Lan Marie Berg og Rasmus Hansson fra Oslo. De har fått såkalte direktemandater. Hadde de krysset sperregrensen på 4 prosent, kunne de fått tre-fire utjevningsmandater i tillegg.

    For KrFs del består den nye stortingsgruppen av Kjell Ingolf Ropstad fra Vest-Agder, Olaug Bollestad fra Rogaland, og Dag Inge Ulstein fra Hordaland. De ville også fått tre-fire utjevningsmandater på toppen av dette, hadde de fått de drøyt 6.200 stemmene de manglet.

  • av Aina Fladset, Hanna Torsdotter Husabø

    Rødt over sperregrensen for første gang: – Våknet med et stort smil om munnen

    Rødt-politikerne Torstein Dale og Sofie Marhaug.

    Rødt-politikerne Torstein Dale og Sofie Marhaug. Foto: Jannica Luoto

    For første gang har Rødt havnet over sperregrensen. Med en oppslutning på 4,7 prosent går partiet nå fra én til åtte mandater på Stortinget.

    – Jeg har bare sovet noen få timer i natt. Likevel våknet jeg opp med et stort smil om munnen, sier Sofie Marhaug (R).

    BT treffer henne på en kafé i Bergen sentrum tirsdag morgen.

    – Mange sier kanskje at de ikke forstår hvordan noen kan stemme på et såpass ekstremt parti som Rødt, men jeg tror dette har endret seg, legger hun til.

    Marhaug ble valgt inn i bystyret i Bergen i 2011, der hun har vært gruppeleder for Rødt siden 2015. Nå skal hun på Stortinget.

    – Håpet er å få bli en del av kommunalkomiteen. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er der jeg faktisk kan få gjort noe med forskjellene i samfunnet.

    Torstein Dahle, tidligere leder av Rødt og forgjengeren Rød Valgallianse, karakteriserer kvelden i går som historisk.

    – Vi har tidligere gjort det bra på forhåndsstemmer. Så da de første tallene kom inn, manet jeg til nøkternhet. Vi har blitt klok av skade. Før har vi plutselig gått ned gjennom natten, sier han.

Football news:

In favor of PSG, after the VAR, they awarded a penalty for playing with their hand. Perhaps Icardi had fouled before
Arsenal defender White: I don't watch football. All I want when I come home is not to think about him
PSG have three strong-willed victories in this Ligue 1 - over Angers, Lyon and Troyes
Camp Nou lacks care. Under Rosel, the stadium was polluted by pigeons, under Bartomeu there were 127 construction defects
Joan Laporta: My worst moment at Barca was the departure of Messi. The best is a loan of 595 million euros
Nuno on Kane's performance: He is much more than just goals. Harry is one of the best
Mbappe has 2 goals and 4 assists in the last 5 matches for PSG and the French national team