«Havbyen Bergen» treffer tidsånden klokkerent. Men det er ikke lett å skjønne hvordan prosjektet skal klare å sette sjøbein, skriver gjestekommentator Hans-Petter H. Hanson.

Publisert Publisert

Nå nettopp

Skal byen mellom de syv fjell lykkes med å komme de syv hav til unnsetning, må satsinger som «Havbyen Bergen» fremstå som noe mer enn grønnvasking av regionens olje- og gassnæring», skriver gjestekommentator Hans-Petter Hanson. Bjørn Erik Larsen (arkiv)

Det stunder mot sommer, også i Bergen sentrum. Cruiseturistene invaderer smau og gater, småbåtene fyller Vågen og profitten til rekeselgerne på Torget mangler sidestykke. Mens temperaturen stiger og måkeskrik tar over for festspillarm, vender byen seg mot havet.

Verden har nemlig stort sett kommet sjøveien til Bergen. Pesten ankom med et skip i 1349, og hanseatene stevnet inn med kjøpmanns-ånd og kontinentale vaner noen århundrer senere. I disse dager slår sognebåten stadig til kai, lastet med strilekultur og sårt tiltrengte innslag av sindighet.

Det skulle med andre ord bare mangle at glupe hoder fra byens næringsliv, forskningsmiljø og offentlige etater forleden dag stimlet sammen til det første årsmøte i prosjektet «Havbyen Bergen».

Les hele saken med abonnement