Økte renter og høye strømpriser legger en demper på hyttemarkedet. – Når folk sliter med å betale strømregningene vil de ikke investere i en hytte, sier sjeføkonom.
Nå nettopp
3.040 hytter og fritidsboliger ble solgt i andre kvartal i år. Dermed er hyttesalget tilbake på samme nivå som før pandemien, ifølge ferske tall fra SSB.
Størst var nedgangen i Agder og Rogaland hvor hyttesalget falt med 40 prosent.
– Bonanzaen, det ekstremt gode markedet, er der ikke lenger, sier Thor Hjertenes, regionsjef for Agder & Rogaland i DNB Eiendom.
Han mener hyttemarkedet nå er i ferd med å normalisere seg fra de spesielle korona-årene.
– Hverdagen har satt inn hos fritidsmegleren, sier han.
Hyttesalg i NorgeKorona-oppturen er over
Koronaviruset skapte hetebølger i fritidsboligmarkedet, der både 2020 og 2021 ble rekordår for hyttesalget.
I andre kvartal i 2020, månedene like etter at pandemien traff Norge, økte hyttesalget med nesten ti prosent. I mars 2021, som var fjorårets sterkeste måned, ble det omsatt 64 prosent flere fritidsboliger enn året før.
Men nå er altså hyttefesten slutt.
– Statistikken fra boligprodusentene og SSB viser sterk nedgang i både salg og igangsettelse. Det ble bygget voldsomt mange flere hytter i fjor, og her ser vi nå en normalisering, sier sjeføkonom ved Prognosesenteret Nejra Macic.
Denne nedgangen har Hjertenes kjent på gjennom sommeren.
– Vi går fra en sommer ved sjøen med lavere tilbud og lavere etterspørsel. Nå begynner vintersesongen og det blir veldig spennende å se hvordan fjellhyttemarkedet blir, sier han.
Prisveksten demper hytteinteressen
Sjeføkonom Macic peker på flere grunner til denne normaliseringen.
Den høye konsumprisveksten, der både strøm, drivstoff, mat har blitt dyrere, gjør at nordmenn har mindre igjen til luksusgoder og til å investere i en hytte.
– Det meste har blitt dyrere og det spiser av husholdningenes disponible inntekter. Når folk sliter med å betale strømregningen vil de ikke investere i en hytte, sier sjeføkonomen.
Spesielt strømprisene og de økte rentene gjør at flere dropper hyttekjøpet.
– De høye strømprisene vil nok legge en demper på hyttemarkedet på lang sikt. Mange hytter er bygget for en del år siden og er strømslukere.
Høyere byggekostnader har i tillegg gjort det dyrere å bygge hytter og har økt utsalgsprisene, noe som har skremt bort flere kjøpere.
Samtidig har nordmenns pengebruk endret seg i takt med at samfunnet åpnet opp igjen etter coronastengingen.
– Nå er det veldig mye annet som nordmenn ønsker å bruke pengene på enn på hyttekjøp, som veldig mye penger gikk til i 2020 og 2021, sier Macic.
Skal videre ned
Sjeføkonomen tror hyttemarkedet skal videre nedover. At svært mange kjøpte seg hytte gjennom pandemien spiser av den potensielle etterspørselen.
– Det blir en naturlig brems når så mange har realisert hyttekjøpet, sier Macic.
Til tross for stigende renter og priser, forventer ikke Macic et stort krakk i hyttemarkedet.
– Det er fortsatt et stort kull som er i den typiske hyttekjøpsalderen 45 til 55 år. Dette er tiårsaldersgruppen som flest i Norge befinner seg i, og det er i hovedsak de som utgjør det store volumet av hyttekjøpere, sier hun.
Thor Hjertenes i DNB Eiendom opplever at det fortsatt er betalingsvilje i markedet, men at kjøperne har blitt færre og mer selektive.
– Foreløpig merker vi svært få desperate selgere. Til tross for rentehevingen har ikke folk kjøpt over evne, noe som tyder på at fundingen i fritidsmarkedet er sterk, sier han.
På lengre sikt forventer han at tilbudet vil øke noe på grunn av alle fritidsboligene som ble kjøpt under pandemien.
– Det blir interessant å se om hyttekjøpene gjennom pandemien var forhastede eller veloverveide beslutninger. Det skulle ikke forundre meg om det kommer en del hytter og båter på markedet de neste årene som ikke ble brukt så mye som man trodde under pandemien.
