Nærmere 300 ukrainske barn tar det første skrittet inn i en norsk hverdag via innføringstilbudet på Ortun skole.
På skolens underavdeling ved Lynghaugparken holder de skolekunnskapene ved like, samtidig som de lærer seg sine nye landsmenns morsmål.
– Savnet å studere
Onsdag besøkte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skolen i Fyllingsdalen. Der fikk han se hvordan arbeidet med å integrere den yngre delen av flyktningene foregår.
To måneder ut i oppholdet kan 15 år gamle Elisabeth «Liza» Lahniuk allerede føre en enkel samtale på fremmedspråket norsk.
– Jeg ønsker å lære meg norsk, å forstå det og snakke det. Det er litt som en blanding av engelsk og tysk, smiler Liza.
Via en kombinasjon av norsk og engelsk snakket hun og resten av klassen med statsminister Støre om hvordan den norske skolen fungerer, hvordan livet i Norge er og hva som må gjøres med krigen.
– Det er kjekt å snakke med klassekamerater, og lærerne er veldig snille og omtenksomme. Jeg savnet å studere, og synes det er kjekt å lære noe nytt, få ny informasjon, og lære om et nytt folk. Det er veldig gøy, forteller Liza.
Hun og statsministeren fant raskt tonen, da Liza kunne imponere med språkferdighetene.
– Jeg var veldig nervøs da vi møttes. Han er seriøs, men veldig snill, forteller 15-åringen.
Gjorde inntrykk på statsministeren
Gjennom besøket fikk statsministeren se hvordan de ukrainske barna, fra første til tiende klasse, deltar i vanlige skolefag og samtidig lærer seg norsk.
Han var mektig imponert over innsatsen lærerne legger ned.
– Jeg blir veldig rørt av å se hva lærere i bergensskolen har stilt opp med. Her har det skjedd mobilisering på veldig kort tid: Ledige lokaler, lærere kommer inn, og alt det de bringer inn av engasjement og humør, tror jeg smitter over på de unge, sier Støre til BA.
Statsministeren mener engasjementet til de ansatte ved Ortun skoles nye avdeling er med på å gjøre en vanskelig hverdag lettere for den sårbare gruppen av flyktninger.
– Det er godt å vite at vi kan gi litt trygghet til disse unge menneskene, midt oppi denne elendigheten. De ønsker seg tilbake til Ukraina så fort de kan, men det kan jo ta tid. Jeg håper at de kan få en meningsfull tid i Norge, at de kan få tilbake noe av ungdomstiden sin ved gå på skole, lære og være sammen med andre barn.
At ungdommene ved Ortun allerede har begynt å ta til seg det norske språket mener Støre både er elever og ansattes fortjeneste.
– Ungdom lærer språk fortere enn vi gjør senere i livet. Så er det veldig dyktige og erfarne lærere i mottaksklassene her, som vet hvordan de skal lage engasjement, lek også skrittvist frem. Jeg har møtt barn som har vært her i to måneder og kan føre en rimelig samtale på norsk, og det er veldig imponerende.
– Her kan de være barn
Mona Fåberg er rektor ved Ortun, som normalt kun er en ungdomsskole.
Hun, og flere andre lærere i det bergenske skolesystemet, har jobbet hardt for å lage et godt tilbud til de ukrainske skoleelevene, som alle fremdeles bor på akuttinnkvartering ved byens hotell. Tilbudet åpnet i slutten av mars.
– Det er ikke sånn at Bergen kommune har som mål å bygge en ukrainsk skole, men vi måtte opprette akuttilbud fordi det kom så mange samtidig. For å få barna raskt i skole, måtte vi gjøre noe ekstraordinært, og det er dette tilbudet. På sikt skal elevene som blir bosatt i Bergen inn i det ordinære innføringsskole-systemet i kommunen, forteller rektoren.
Det meste av skolehverdagen foregår på norsk, og til tider engelsk. I tillegg har skolen ansatt russisk- og ukrainsktalende morsmålslærere.
Fåberg føler seg sikker på at muligheten til skolegang betyr mye for elevene.
– Her har vi normalitet og en trygg skolehverdag. De får bygge relasjoner, og de kan være barn. Jeg tenker at å kunne være helt vanlige barn, i den situasjonen de står i, er veldig viktig.
