This article was added by the user Anna. TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

Jostein (80) traff perfekt med nytt kraftverk, akkurat da strømprisene gikk til himmels

Norge har rundt 1200 kraftverk. Snart starter et nytt, i Målandsdalen i Hjelmeland. Og det skjer på et tidspunkt strømprisene i Sør-Norge aldri har vært høyere.

Publisert: Publisert:

Nå nettopp

Perfekt timing?

– Høye strømpriser er selvsagt positivt for alle som har småkraftverk. Det var ikke like lukrativt i fjor. Men andre enn meg tar støyten om det går dårlig, sier Jostein Langvik, styreleder i Måland Kraft.

Han er 80 år og har bakgrunn fra entreprenørbransjen, blant annet som formann hos TS-en og driftsleder hos Norstone i Årdal.

Da Langvik ble pensjonist, kjøpte han en gård i Målandsdalen og en gravemaskin for å ha noe å sysle med på fritiden. Det tok ikke lang tid før noen nevnte muligheten for å bygge et kraftverk i Sagåna. Her hadde det tidligere vært et gammelt kraftverk.

Siden den gang har det gått 15 år og 80-åringen har hatt mye papirarbeid. Men nå er det rett før Sagåna kraftverk kan settes i drift.

Kraftverket vil et normalår produsere rundt 10,5 GWh, tilsvarende årsforbruket til rundt 520 husstander.

Elva går hvit nedover bratte fjellsider. Lyden av vannet som fosser av gårde, er lyden av penger som renner ut i vasken. Men om noen uker forsvinner mesteparten av vannet inn i et rør.

Rundt 400 meter høyere opp i fjellet har entreprenøren Byggservice AS laget et damanlegg og inntak. Herfra går det en 1500 meter lang rørledning ned til det nye kraftverket i Målandsdalen. Kraftverket vil et normalår produsere rundt 10,5 GWh, tilsvarende årsforbruket til rundt 520 husstander.

.css-1mp0i5q{height:520px;width:calc( var(--content-width) - 2 * var(--article-padding-max) - 2 * var(--extended-content-margin) );border:none;margin:16px var(--extended-content-margin);}@media screen and (max-width: 980px){.css-1mp0i5q{border:none;width:var(--content-width);max-width:100%;max-height:70vw;margin:16px auto;}}

Prosjektet har en kalkyle på 30 millioner kroner. De seks grunneierne som eier Måland kraft, tar ingen risiko. Fallretten leies ut til Småkraft AS. Selskapet kaller seg Europas største småkraftprodusent. Det eier og drifter over 140 små kraftverk, som produserer mer enn 1,5 TWh (milliarder kilowattimer) årlig.

– Vi får en viss prosent av brutto strømpris, uansett om det går godt eller dårlig. Jo høyere pris, desto mer blir det på oss grunneiere. Det er Småkraft som tar støyten hvis det går dårlig, forklarer Jostein Langvik, som ikke har lyst til å si så mye mer om økonomien.

Se flere bilder:

DETTE ER SAKEN:

.css-2fodj{position:relative;overflow:hidden;clear:both;margin-bottom:24px;line-height:1.3em;}

– Superprofitt

– Vi venter veldig høye strømpriser fram til april. Selv om småkrafteierne får hyggelige inntekter, synes vi ikke disse prisene er heldige, sier Knut Olav Tveit.

Den tidligere NRK-journalisten er daglig leder i Småkraftforeninga, en organisasjon for blant annet eierne av små kraftverk.

– Norsk industri har langsiktige kraftkontrakter, men for husholdningene er skyhøye regninger tøft. Det er naturlig at regjeringen ser på ulike måter å dempe de negative effektene. Det hjelper lite å redusere elavgiften med et par øre. Personlig har jeg tenkt at politikerne bør se på momsen. Det er helt feil at staten skal legge på 25 prosent, når strømprisen er så høy. Den som virkelig har superprofitt det neste halvåret, er Finansdepartementet. Det burde vært et tak på momsen, sier Knut Olav Tveit.

Det er ikke sånn at høye strømpriser utløser nye utbygginger på kort sikt. For det er prisprognosene for de neste 40–60 år, som styrer investeringsbeslutningene.

Når kraftverket settes i drift, er det slutt på at vannet flommer nedover Sagåna. 400 meter høyere i terrenget er det bygd dam og inntak. Hit føres også vannet fra Kjervåna.
Jostein Langvik sammen med Øyvind Andre Eike og Marcus Egeli i Nettpartner, som installerer fiber til det nye kraftverket.

– Småkraftverk er som å plante skog – en langsiktig affære. Noen år tjener man godt, andre år svært dårlig. Dette er også grunnen til at en del grunneiere kvier seg for å bygge kraftverk selv. De ser at prisene framover vil kunne svinge mye. Da kan det bli utfordrende å holde kapital. Det som oftest skjer er at Småkraft AS og andre aktører bygger ut og leier vannfallet av grunneierne, som får en årlig leie. Enten en del av overskuddet eller prosent av strømprisen. Det er hjemfall etter 40, 50, 60 år og grunneierne får kraftverket billig tilbake. Det har en evigvarende verdi for gården og bygda. I tillegg får bøndene tilbud om å være tilsynsvakt for kraftverket. Dette gir kjærkomne ekstrainntekter. Vi er stolt av denne modellen for partnerskap, som ikke vindkraften har på samme måte, sier Knut Olav Tveit.

Klimakrisen og det grønne skiftet har ført til at Europa har skrudd opp Co2-avgiftene. Kjernekraft og kullkraft erstattes av uregulert vindkraft og solkraft. Dette har ført til rekordhøye strømpriser som smitter til Sør-Norge gjennom utenlandskablene.

Rørgata er nedgravd og traséen viser godt fra riksvei 13, mellom Tau og Årdal.

Derfor er prisene helt hinsides

Torfinn Opheim representerer de siste. Den tidligere Sauda-ordfører og stortingsresentanten for Arbeiderpartiet er daglig leder i LVK - Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. En organisasjon for landets 160 kraftkommuner.

– Alle er enige om at strømprisene er for høye. Vi må huske på at selv om noen kommuner får inntekter av høye strømpriser, får også disse kommunene større utgifter til sitt eget strømforbruk. Jeg tror absolutt ingen - selv de som driver kraftanleggene - ønsker disse prisene. Men det er den perfekte stormen: Det blåser ikke, det regner ikke, det er ikke nok sol - alt er feil. Derfor er prisene helt hinsides, sier Opheim.

I lys av årets prisrekorder synes Opheim at det er verd å minne om fjorårets rekordlave priser.

– Det snudde vanvittig fort, og jeg tror vi vil oppleve dette oftere. Før varierte prisene som dønninger - slakere og mindre. Nå er bølgetoppen og bunnen skarpere, sier Opheim.

I Hurdalsplattformen sier regjeringspartiene at de vil øke norsk vannkraftproduksjon, blant annet gjennom å legge til rette for bedret vedlikehold, oppgradering og fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg.

I NVEs langsiktige markedsanalyse fra 2020 spår direktoratet at det vil komme 10 TWh (milliarder kilowattimer) ny vannkraft i Norge frem mot 2040, blant annet gjennom tiltak i eksisterende kraftverk.

NVE anslår at det teknisk-økonomiske potensialet for opprusting og utvidelser ligger på om lag 6-8 TWh. I tillegg peker NVE på at det er et potensial for produksjonsøkning ved utskifting av løpehjul.

Dette går fram av et svar fra olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) på et spørsmål fra Terje Halleland (Frp).

– Vi trenger strømmen

Torfinn Opheim i LVK avviser at dagens høye strømpriser vil utløse et ras av nye utbygginger.

– Det har større betydning at skatteregimet for vannkraft er endret, slik at kraftbransjen får skrive av investeringene momentant (kontantstrømskatt). Før måtte investeringene skrives av over 67 år. Endringen skal gjør det mye mer attraktivt å investere. Men vertskommunene er bekymret for at dette vil slå negativt ut for eiendomsskatten. Vi tror at dette fører til opprustning og utvikling av gamle vannkraftanlegg. Det trengs raskt mer fornybar produksjon, sier Opheim.

Det er naturvernernes skrekkscenario at det blir flere kraftutbygginger og store inngrep i uberørt natur.

I fosseduren ved Sagåna er det ikke slik Jostein Langvik tenker.

– Vi trenger strømmen, sier 80-åringen.

Også andre steder i kraftkommunen Hjelmeland er det bygd ut nye vannfall. Det liker ordfører Bjørn Laugaland (Sp).

– Jostein har vært flere runder hos meg, og det er veldig spennende det de har fått til. Dette passer med Hurdalplattformen, hvor den nye regjeringen også er opptatt av at verdiskapningen skjer i distriktene. Slike småkraftverk er uregulerte. Når det produseres strøm i Målandsdalen, kan Blåsjø-magasinet fylles opp igjen. Kommunen heier på slike prosjekter. Noen steder har vi sagt nei, men det er flere plasser med potensial og ganske mye energi som kan produseres, sier Laugaland.

Kart utarbeidet av Småkraftforeninga, med oversikt over eksisterende verk, avslåtte og planlagte prosjekter