Russisk TV: Fremmedkrigere dømt til døden i Donetsk

438 parlamentsmedlemmer stemte for, 65 mot og 94 avsto fra å stemme. Foto: Jean-Francois Badias

EU-parlamentet vedtok onsdag en resolusjon som tar til orde for at Ukraina får status som kandidatland. Den ukrainske regjeringen takker.

438 parlamentsmedlemmer stemte for, 65 mot og 94 avsto fra å stemme, melder den tyske kringkastere Deutsche Welle.

Det skjedde etter at Ruslan Stefantsjuk, som er formann i den ukrainske nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada, talte til parlamentet og ba om at landet får kandidatstatus.

Ukraina leverte sin medlemskapssøknad til EU kort tid etter at Russland invaderte landet i slutten av februar. I løpet av kort tid planlegger EU-kommisjonen å avgjøre hva som blir veien videre i medlemskapsprosessen.

Statsminister Denys Sjmyhal tvitrer at han er takknemlig for solidariteten EU-parlamentet og dets president Roberta Metsola viser med det ukrainske folket.

– Vi vil vinne sammen, skriver han.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov med sin tyrkiske kollega Mevlut Cavusoglu tar hverandre i hånden etter en pressekonferanse i Ankara. Foto: Burhan Ozbilici / AP / NTB

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov ble overrumplet av et spørsmål fra en ukrainsk journalist i Tyrkia onsdag. Han anklaget ukrainerne for å være tyver.

Lavrov er i Tyrkia for å holde møter med sin tyrkiske kollega Mevlut Cavusoglu om matkrisen i verden og en mulig løsning på blokaden av ukrainske havner.

På en pressekonferanse reiste en journalist seg opp og henvendte seg direkte til Lavrov.

– Jeg er fra ukrainsk TV og vil absolutt stille et spørsmål, sa journalisten.

Lavrov så tydelig brydd ut av avbrytelsen, som kom etter at han og Cavusoglu hadde levert nøye vektede uttalelser fra scenen.

– Bortsett fra korn, hva annet har du stjålet fra Ukraina og hvem har du solgt det til? sa journalisten.

Lavrov smilte og fyrte tilbake:

– Dere ukrainere er alltid opptatt av hva dere kan stjele og dere tror alle tenker på samme måte. Vårt mål er klart: Vi vil redde folket fra presset fra et nynazistisk regime. Vi hindrer ikke kornet. For at det skal forlate havnene, må herr Zelenskyj gi ordren om det, sa Lavrov med henvisning til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Journalisten, Muslim Umerov, forklarer til AFP at han rakk opp hånden da det ble åpnet for spørsmål, men at han forsto at han ikke ville få snakke. Da reiste han seg og brøt inn.

– Jeg tok sjansen på å forstyrre pressekonferansen fordi alle oss i Ukraina venter på svaret på dette spørsmålet, sier journalisten.

En kvinne går forbi en Dior-butikk i Moskva som er stengt på grunn av sanksjonene mot Russland. Foto: Aleksander Zemlianitsjenko / AP / NTB

15 år med vekst i den russiske økonomien blir visket ut av angrepet på Ukraina, spår en internasjonal bankgruppe som spår en nedgang på 15 prosent bare i år.

Den russiske økonomien vil fortsette å krympe også neste år, da med 3 prosent, spår bankgruppen Institute of International Finance.

Det er valutaen rubelens motstandskraft som delvis skjermer den russiske økonomien for konsekvensene av sanksjonene. Salg av olje og gass til høye priser bidrar til å holde rubelen sterk, samtidig som den russiske sentralbanken har økt styringsrenten og innført andre tiltak.

President Vladimir Putin sa denne uken at arbeidsledigheten synker, mens inflasjonstallene statistikkbyrået Rosstat kom med onsdag viser at prisveksten har avtatt noe fra nivået forrige måned.

Bankgruppen mener likevel at sanksjonene, som blant annet medfører at utenlandske selskaper forlater Russland, svekker økonomien kraftig og «visker ut mer enn et tiårs økonomisk vekst». De viktigste konsekvensene har ennå ikke begynt å merkes, konstaterer de.

Ukraina har fått overlevert levningene av 210 soldater som døde i kampen om Mariupol. Flesteparten av dem skal ha kjempet ved Azovstal-stålverket.

Det er ikke kjent hvor mange døde ukrainske soldater som fremdeles er igjen i stålverket, ifølge Ukrainas militære etterretningsbyrå, skriver AP.

Russland har nå kontrollen over den krigsrammede og ødelagte havnebyen. Ukraina og Russland startet utvekslingen av døde soldater i forrige uke, og lørdag meldte Ukraina at 320 soldater hadde blitt utvekslet mellom dem.

Det er ukjent om Russland siden da har mottatt flere av sine drepte soldater.

De ukrainske styrkene ved Azovstal overga seg i mai etter nesten tre måneder med nådeløse russiske angrep.

Det ble registrert 135 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge tirsdag. Totalt er det registrert 455 nye asylsøkere den siste uken.

Mandag og søndag ble det registrert henholdsvis 16 og 29 nye søknader om asyl fra ukrainske borgere.

UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 18.035 søknader.

På grunn av ustanselige russiske angrep kan de ukrainske styrkene i Sievjerodonetsk kunne komme til å måtte trekke seg ut av byen, sier Luhansk-guvernøren.

– Det er mulig at vi må trekke oss tilbake til bedre befestede stillinger, sier guvernør Serhij Hajdaj i et intervju med TV-kanalen 1+1 onsdag.

Ifølge ham blir Sievjerodonetsk angrepet og beskutt av russiske styrker 24 timer i døgnet.

Russland hevder å ha kontroll over mesteparten av både Sievjerodonetsk og Luhansk. Ifølge president Volodymyr Zelenskyj blir de gjenværende ukrainske styrkene i Sievjerodonetsk hardt presset av tallmessig overlegne russiske styrker.

Ukrainske soldater som ble evakuert ut av stålverket Azovstal i den krigsherjede havnebyen Mariupol i mai. Ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass er mer enn 1.000 ukrainske og utenlandske krigsfanger fra Mariupol deportert til Russland, der de skal stilles for retten. Foto: Aleksej Aleksandrov / AP / NTB

Mer enn 1.000 ukrainske og utenlandske krigsfanger tatt av russiske styrker ved stålverket i Mariupol skal være fraktet til Russland, der de stilles for retten.

Det meldte det statlige russiske nyhetsbyrået Tass, som skriver at det er snakk om rundt 100 utenlandske «leiesoldater». De ble tatt da soldatene som hadde forskanset seg ved Azovstal-verket i ukevis overga seg.

Videre skriver Tass at flere ukrainske krigsfanger snart blir deportert fra Mariupol til Russland.

Det var minst 2.400 soldater som til slutt overga seg i mai. Ukraina har uttrykt bekymring for at de kan bli torturert eller drept av russerne.

Azov-bataljonen, som kjempet i Mariupol, anklages for å ha høyreekstreme elementer og brukes aktivt i russisk propaganda for å stemple Ukraina som nazister. Bataljonen er innlemmet i landets nasjonalgarde, men utgjør en liten del av Ukrainas væpnede styrker.

Ukrainske tjenestepersoner jobber med å laste døde russiske soldater inn på et kjølelager om bord et tog i Kyiv. Den ukrainske regjeringen hevder at Russland har mistet så mange som 31.000 soldater siden invasjonen av Ukraina startet i februar. Foto: Efrem Lukatskij / AP / NTB

Mer enn 31.000 russiske soldater har måttet bøte med livet siden landet invaderte Ukraina, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Kampene raser for tiden i Donbas-regionen øst i landet. Zelenskyj sa i sin videotale tirsdag sa at russerne jobber med å sette inn ytterligere enheter for å forhindre ukrainske motangrep i Donbas og i Kherson-regionen i sør.

– Men hva er vitsen med det? Majoriteten av de okkuperende styrkene har for lenge siden innsett at de ikke har noen fremtidsutsikter i Ukraina, sa Zelenskyj.

– Siden 24. februar har Russland betalt for sin fullstendig meningsløse krig mot Ukraina med mer enn 300 av landets soldater hver dag. Dagen vil komme da antall døde overgår grensa for hva som er levelig, også for Russland, sa Zelenskyj.

Krigen har vart i 104 dager, og med de 300 soldatene Zelenskyj sier Russland mister per dag, blir det 31.200. Påstanden er ikke bekreftet eller avkreftet fra uavhengig hold, og Russland oppgir langt lavere tall.

Britisk etterretning anslo i slutten av april de russiske tapene til rundt 15.000 soldater. Det er omtrent like mange som de mistet i løpet av drøyt ni år med krigføring i Afghanistan fra slutten av 1979.

– Diplomati er ikke galt bare fordi det ikke har virket, sa Tysklands tidligere statsminister Angela Merkel om tilnærmingen til Russland og president Vladimir Putin gjennom de 16 årene hun satt ved makten. Foto: Fabian Sommer / DPA via AP / NTB

Tysklands tidligere statsminister Angela Merkel forsvarte tilnærmingen til Russland i sitt første større intervju siden hun gikk av som statsminister.

Merkel insisterte på at hun ikke har opptrådt naivt overfor Russland og president Vladimir Putin, som fører det hun beskriver som en brutal invasjonskrig mot nabolandet Ukraina.

– Diplomati er ikke feil bare fordi det ikke har virket, sa Merkel i intervjuet med TV-kanalen Phoenix.

Merkel påpekte at hun støttet de økonomiske sanksjonene mot Russland etter annekteringen av Krim-halvøya i 2014. Hun viste også til den tysk-franske innsatsen for å holde liv i Minsk-avtalene, som hadde som mål å skape fred i Ukraina.

– Jeg trenger ikke å klandre meg selv for å ikke ha prøvd hardt nok. Jeg kan ikke se at jeg må si «det var feil», og derfor har jeg ingenting å si unnskyld for, sa hun.

Sju ekstra år

Merkel mener at Minsk-avtalene ga Ukraina sju ekstra år til å utvikle seg som demokrati og styrke militæret sitt. Hun avviser kritikken hun har fått for å hindre Ukraina i å bli Nato-medlem i 2008 og mener landet ikke var klar for det ennå.

Hun ønsket også å unngå en ytterligere opptrapping av situasjonen med Putin, som allerede da var misfornøyd med det han oppfattet som militæralliansens østlige utvidelse.

Merkel og Putin møttes jevnlig i hennes 16 år som statsminister, og Merkel førte en handelsorientert og pragmatisk tilnærming mot Moskva. Hun kaller den russiske invasjonen i februar for et vendepunkt.

– Stor feil

Det finnes overhodet intet forsvar for den ulovlige angrepskrigen, sa Merkel og la til at Putin har gjort en «stor feil»:

– Han vil ødelegge Europa. Det er veldig viktig at EU står sammen nå.

Samtidig hyllet hun innsatsen til de ukrainske styrkene under krigen mot Russland.

– Motet og lidenskapen de viser når de kjemper for landet sitt, er veldig imponerende.

Hun sier at det ikke var mulig for henne å unngå Putin i sin tid som statsminister, da Russland i likhet med Kina var for stort til å ignorere.

– Vi må finne en måte å eksistere på sammen til tross for alle våre forskjeller, sa den tidligere statsministeren.

Støtter Scholz

Merkel sier at hun har full tillit til den nåværende tyske regjeringen og sin etterkommer Olaf Scholz, som var finansminister i hennes regjering.

Scholz har lovet å bruke 100 milliarder euro på å modernisere det tyske militæret, som mange anser for å ha blitt nedprioritert i Merkels tid.

Den nåværende statsministeren vil også bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, noe som er mer enn det Nato har som mål for sine medlemsland.

Dette uttrykker Merkel støtte til, og sier at styrke er det eneste språket Putin forstår.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviser at Russland har gjort gjennombrudd i Donbas øst i landet. Foto: Efrem Lukatskij / AP / NTB

Russiske styrker har ikke gjort gjennombrudd mot ukrainske styrker i Øst-Ukraina, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Han brukte sin daglige videotale tirsdag på å så tvil om russiske påstander om at seieren er nær forestående.

– Situasjonen ved fronten har ikke blitt endret betydelig de siste 24 timene, sa Zelenskyj, som la til at «det ekstremt heroiske forsvaret av Donbas fortsetter».

De hardeste kampene er rundt Sievjerodonetsk, Lysytsjansk og Popasna, sa Zelenskyj videre.

– Vi har inntrykk av at okkupantene ikke trodde motstanden ville være så sterk, sa presidenten.

Russlands forsvarsminister hevdet tirsdag at Moskva nå har kontroll over 97 prosent av Luhansk-regionen. Ukrainske tjenestepersoner og militæranalytikere sa samtidig at rundt halvparten av Donetsk var tapt til russerne, ifølge nyhetsbyrået AP.

De to regionene utgjør sammen Donbas, som Russland har satt seg som mål å ta.

Det er kanoner av denne typen som er donert til Ukraina. Foto: Ole-Sverre Haugli / Hæren / Forsvarets mediesenter / NTB

Norge har donert 22 artilleriskyts av typen M109 med utstyr og reservedeler, samt ammunisjon til Ukraina, bekrefter Forsvarsdepartementet.

– De ukrainske styrkene er avhengig av vestlig støtte i form av militært materiell og våpen for å kunne stå imot de russiske angrepene. Ukraina har bedt om denne typen våpenstøtte. Utviklingen av krigen i Ukraina tilsier at det nå er nødvendig å donere også tyngre materiell- og våpensystemer, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding.

Det står også i pressemeldingen at Norge har trent opp ukrainske styrker i bruk av disse våpnene i Tyskland.

Det har vært spekulert i at Norge donerte slike våpen i lang tid, og Russland hevdet å ha ødelagt en M109-kanon donert fra Norge tidligere denne uka. Det er imidlertid først nå det har kommet en bekreftelse.

Det ble registrert 16 nye asylsøkere fra Ukraina til Norge mandag. Totalt er det registrert 433 nye asylsøkere den siste uken.

Søndag og lørdag ble det registrert henholdsvis 29 og 43 nye søknader om asyl fra ukrainske borgere.

UDI begynte å oppgi oversikt over ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 17.900 søknader.

Superyatchen Amadea som kobles til den russiske politikeren Suleiman Kerimov, forlater Fiji og overleveres til USA. Arkivfoto: Leon Lord / Fiji Sun via AP / NTB

En russisk superyacht overleveres til amerikanske myndigheter, opplyser en domstol i Fiji tirsdag. Båten har vært i Fiji i åtte uker etter anmodning fra USA.

– Yachten er overlevert til myndighetene i USA og forlater Fiji, sa domstolen.

Yachten som har en verdi på 300 millioner dollar, kobles til den russiske politikeren Suleiman Kerimov og er mål for USAs sanksjoner. Båten ble beslaglagt da den ankom Fiji i april, etter anmodning fra amerikanske myndigheter.

Domstolens avgjørelse betyr at USAs justisdepartement har fått godkjent ordren om beslag av båten, sier sjefen for offentlige rettsavgjørelser Christopher Pryde.

– Avgjørelsen er en godkjennelse av Fijis forpliktelse til å respektere internasjonale forespørsler om gjensidig bistand og Fijis internasjonale forpliktelser, sier Pryde videre.

Det ukrainske militære hevder å ha angrepet russiske styrker i Kherson-regionen og Mykolajiv-regionen sør i Ukraina med luftstyrker.

– Ukrainske helikoptre har angrepet grupper av fiendens styrker i Kherson-regionen, og fly har angrepet våpenlagre i Mykolajiv-regionen, opplyste det ukrainske militæret tirsdag morgen.

Fordi Russland er overlegent på luftforsvar, har Ukraina hittil vært tilbakeholdende når det gjelder å bruke sitt eget luftvåpen.

Etter Ukrainas gjenerobring av flere landsbyer langs grensen mellom Svartehavsregionene Mykolajiv og Kherson var en russisk motoffensiv i retning av byene Lozova og Bila Krynytsya mislykket til tross for at russerne satte inn både artilleri og luftstyrker, heter det i tirsdagens situasjonsrapport fra Ukrainas forsvar.

Ukraina har sagt at de ikke vil at IAEA-sjef Rafel Grossi besøker atomkraftverket i Zaporizjzja mens det er under russisk okkupasjon.

– Ukraina inviterte ikke Grossi til å besøke atomkraftverket i Zaporizjzja og har nektet å la ham gjennomføre lignende turer tidligere. Det vil kun være mulig å besøke atomkraftverket når Ukraina har tatt tilbake kontroll over området, skriver Energoatom, Ukrainas atomkraftbyrå, på Telegram tirsdag.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er en internasjonal organisasjon som skal fremme fredelig utnyttelse av atomenergi og hindre tilsvarende bruk i militære formål.

Ukrainske soldater går forbi en bygning som ble kraftig rammet av russiske angrep i Bakhmut øst i Ukraina, samtidig som flere kamper kjempes i nabobyene Lysytsjansk og Sievjerodonetsk. Bildet er tatt 28. mai. Foto: Francisco Seco AP / NTB

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier at situasjonen øst i landet er vanskelig. Bildet viser presidenten som lytter til soldater som rapporterer fra frontlinjen i Donetsk-regionen søndag 6. juni. Foto: Ukrainian Presidential Press Office via AP / NTB

En M109-kanon av denne typen hevdes å være ødelagt av russiske styrker. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren/Forsvarets mediesenter / NTB

Russland hevder tirsdag å ha tatt kontroll over flere områder øst i Ukraina. Kampene har rast i ukevis og Russland har satt inn store styrker i området.

– Boligområdene i byen Sievjerodonetsk er fullstendig frigjort, sa Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i en TV-sending tirsdag.

Forsvarsministeren hevder at Russland nå har kontroll over 97 prosent av Luhansk-regionen. Nå jobber russiske styrker med å få kontroll over industriområdene i byen, la han til.

Sjojgus uttalelser lar seg ikke bekrefte fra uavhengig hold. Det pågår harde kamper i Sievjerodonetsk, og Ukraina har tidligere sagt at de har presset russerne tilbake i byen. Mandag sa imidlertid guvernøren i Luhansk, Serhij Hajdaj, at de russiske styrkene igjen hadde rykket fram i byen.

Ifølge president Volodymyr Zelenskyj presses de gjenværende ukrainske styrkene i Sievjerodonetsk hardt av tallmessig overlegne russiske styrker.

– Vi holder stand, men det er flere av dem, og de er sterkere, sa han.

Vil erobre Donbas

En erobring av hele det østlige området Donbas, som består av regionene Donetsk og Luhansk, ser ut til å være det mest nærliggende målet Russland kan klare å oppnå i Ukraina.

Til tross for at det russiske forsvaret er overlegent, har ukrainske soldater vist at de evner å stå imot og kjempe tilbake. Russlands strategi har mislykkes flere ganger, blant annet i forsøket på å erobre hovedstaden Kyiv.

Den siste tiden har den østlige byen Sievjerodonetsk vært et fokus for Russland. Byen som før krigen hadde om lag 100.000 innbyggere, er en av kun to byer i Luhansk der ukrainske styrker fortsatt holder stand. Den er et senter for kjemisk industri.

Lokale styrker rekruttert av de prorussiske separatistene i området er med i kampen på russisk side.

Russlands forsvarsminister Shoigu sa også de russiske styrkene retter en offensiv mot byen Popasna og hevdet at de har tatt kontroll over Liman og Svjatohirsk og 15 andre byer i regionen.

Tung beskytning

Russland har satt inn store mengder artilleri i et forsøk på å knuse de ukrainske forsvarsverkene i området.

Zelenskyjs rådgiver Mykhailo Podoljak oppfordrer ukrainerne om ikke å bli mismodige over meldingene om tilbakeslag.

– Det er klart at det pågår taktiske manøvre. Vi gir fra oss noe, og vi tar noe tilbake, sier han.

Guvernør Serhij Hajdaj i Luhansk innrømte tirsdag at russiske styrker kontrollerer industriområdet i utkanten av Sievjerodonetsk.

– De tøffeste gatekampene fortsetter, med varierende grad av suksess. Situasjonen endrer seg hele tiden, men ukrainerne slår angrepene tilbake, sa Hajdaj.

Naboby under angrep

Guvernøren sier også at en voldsom artilleribeskytning av Sievjerodonetsks naboby Lysytsjansk fortsetter.

Ifølge Hajdaj har russerne blant annet angrepet et lokalt marked, en skole og en høyskole. Han hevdet også at ukrainske styrker har slått tilbake ti angrep, men heller ikke denne informasjonen kan verifiseres av andre kilder.

– En total ødeleggelse av byen er i gang. De russiske angrepene har økt betydelig gjennom det siste døgnet, sa Hajdaj.

Tre personer er skadd og sendt til sykehus i andre deler av Ukraina, ifølge ham.

Angrep mot «norsk» artilleri

Våpnene Ukraina mottar fra vestlige land er blitt krigsmål for russiske styrker. Tirsdag hevdet Russland at de blant annet har ødelagt en ukrainsk artillerikanon som ble donert av Norge.

Norge har ikke bekreftet nye våpenleveranser til Ukraina, men videoer som er blitt verifisert av Faktisk verifiserbart, viser tilsynelatende artillerikanoner av typen M109 som ser ut til å være fra Norge i landet.

Påstanden fra russiske myndigheter har ikke blitt bekreftet av uavhengige kilder.

Døde soldater

Russland har overlevert levningene av noen av de døde ukrainske soldatene som er funnet i ruinene av stålverket Azovstal i den lenge beleirede byen Mariupol.

I Kyiv planlegges det nå obduksjon av likene som ble overlevert lørdag. Soldatenes harde motstand forpurret det russiske målet om å erobre den strategiske havnebyen Mariupol raskt, og bandt opp store russiske styrker som kunne vært satt inn andre steder. Kampene varte i nesten tre måneder før ukrainske styrker i mai overga seg.

Ukrainas ministerium for gjenerobring av tapt territorium kunngjorde lørdag at den første utvekslingen av døde soldater hadde funnet sted. Levningene av 320 soldater, 160 fra hver side, ble utvekslet ved frontlinjen i Zaporizjzja-regionen.

Tysklands statsminister Olaf Scholz ankom tirsdag Vilnius i Litauen. Foto: Michael Kappeler / DPA via AP / NTB

Tyskland skal bruke langt flere soldater for å forsterke Litauen og de andre baltiske landene, lover Tysklands statsminister Olaf Scholz.

Scholz er på besøk i Litauen, der han blant annet skal møte regjeringssjefene i Estland, Latvia og Litauen.

– Vi har lovet at vi skal øke vårt bidrag, sa den tyske statsministeren.

Han la til at Tyskland bør øke sitt bidrag i retning av «en robust kampbrigade.» I dag er det 1.600 Nato-soldater i Litauen under tysk ledelse. Mer enn 1.000 av soldatene er fra Tyskland. En brigade består vanligvis av 3-5.000 soldater.

– Som allierte i Nato føler vi et ansvar for hverandre, og vi vil forsvare hver meter med Nato-territorium i tilfelle angrep, sa Scholz.

Samtidig avviste Scholz at Spania har sendt forespørsel om å eksportere tyskproduserte Leopard 2-stridsvogner til Ukraina. Den spanske avisa El Pais hevdet søndag at Spania ønsket å sende slike stridsvogner til Tyskland.

Det er Scholz' første besøk til et Nato-land som grenser til Russland, og som føler seg særlig truet av Russland.

På agendaen er også et møte med tyske soldater i Litauen.

En folkeavstemning om å bli en del av Russland skal holdes i den russisk-okkuperte regionen Kherson øst i Ukraina, ifølge det russisk-støttende militæret der.

Russland har allerede innført rubelen som valuta i Kherson, som er regionen nord for den annekterte Krim-halvøya. Innbyggerne har nå også kun tilgang til russisk-kontrollert internett og russiske TV- og radiokanaler.

De nye «myndighetene» som er satt inn av okkupasjonsmakten, vil måtte ta viktige beslutninger, sa nestleder Kirill Stremousov for den russisk-støttede regionale regjeringen. Det melder blant annet det statlige russiske nyhetsbyrået Ria.

Stremousov varsler en folkeavstemning der det skal avgjøres om Kherson skal bli en del av Russland. Han sier imidlertid ikke noe om når det skal skje, ettersom «mye arbeid gjenstår».

Nato-sjef Jens Stoltenberg under besøket på øvelsen Cold Response tidligere i år. Foto: Terje Pedersen / NTB

En avslutning på krigen i Ukraina kan ikke innebære at ukrainerne presses til å bøye seg for Russlands aggresjon, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg.

Overfor Aftenposten advarer han mot å trekke logikken for langt om at Vesten må gi Putin en slik «avkjøringsrampe».

– Vi har alle et ansvar for å finne måter å avslutte krigen på, men det kan ikke innebære at vi skal presse Ukraina til å bøye seg for russernes aggresjon. For det første har ikke vi rett til å legge den type press på Kyiv. For det andre risikerer vi å belønne russisk maktmisbruk. I neste omgang kan det true oss, sier Natos generalsekretær.

Han understreker at målet er å bidra til at Ukraina overlever som selvstendig stat.

– Vi støtter dem i deres selvforsvar, som er en rett nedfelt i FN-traktaten. Vi har ikke noe mål om regimeendring i Moskva eller offensive mål mot Russland, uttaler Stoltenberg til Aftenposten.

Han mener vi må være forberedt på en langvarig krig, i verste fall i flere år.

– Kriger er uforutsigbare, men et alternativ er at det går fra å være en høyintensiv krig til å bli en smertefull, vedvarende konflikt som svinger i intensitet. Vi må ikke glemme at det har vært krig i Donbas siden 2014, sier Stoltenberg.