DRØSET: Ta trikken fra Sand te Nesvik?
Nå nettopp
– Hei, e det Oslo?
– Ehh, hva? Jo, de er kommet til Oslo, ja. Til regjeringen.
– Jo, atte, me trenge nye veier her.
– Dere trenger en vaier?
– Nei, veier. Sånn som du kjøre på. Med bilen. I folle, folle fart.
– Mener de trikken?
– Hæ? Nei, me har’kje någen trikk.
– Det er meget praktisk med trikken.
– Ja, jo muligt det, men det går grævla lide trikk mellom Moi og Suldal.
– Ka dere ikke bare ta t-banen?
– Ka då, te banen? Hvis eg ska te banen for å se Sandnes mod Bryne, så tar eg bilen.
– Ta bussen!
– Bussen går aen kver torsdag, og det e biringt å få med material på bussen. Eg må kjøra.
– Aiaiai, da kommer det eksos vet de, og det lukter veldig vondt.
– Har du någen gang kjørt fra Sand te Nesvik?
– Nei, hytten min er i Tvedestrand, og der har vi fått meget god vei de siste årene.
– Sand te Nesvik e livsfarligt. Steinras. Grassate hompar, smalt og fælt.
– Huff da! Er det ikke da bedre å ta trikken?
– Darr går’kje trikk fra Sand te Nesvik!
– T-banen?
– Eg ska’kje te banen! Eg ska te Nesvik med material, og det e pigede livsfarligt!
– Kan de ta en vann-scooter? Eller en el-sparkesykkel?
– Nei.
– Kan de ikke kjøre E6? Det er da en flott vei?
– Hørr her, Oslo. Riksvei 13. Der rase det stein nesten dagligt.
– Kan de bruke steinen i haven, til noen flotte murer rundt rhododendronen?
– Eg foretrekke å komma hjem i live, men då må darr gjørrs någe med denne veien. Har du någen gang vært her på Vestlandet?
– Jeg var på en champagne-lunch med Mia Gundersen en gang på Majorstuen. Det er på vestkanten.
– Akkurat. Kan du setta meg øve te ein fra Rogaland i regjeringen?
– Haha, den var ikke dum, du!
– Hæ?
– Det nærmeste vi har er en bergenser.
– Geit. Du, eg begynne å grava sjøl. Bare send pengar du, så gjørr me det sjøl.
– Unnskyld, jeg hørte ikke det siste. Trikken bråker så fælt.
– Å, skyd meg. Hade.
.css-1vial0t{max-width:100%;width:100vw;border-width:0;}@media screen and (-ms-high-contrast: active),(-ms-high-contrast: none){.css-1vial0t{padding-bottom:4px;}}