Norway
This article was added by the user . TheWorldNews is not responsible for the content of the platform.

Zelenskyj: Russland kontrollerer en femdel av Ukraina

Siste innlegg
Lurer du på noe om krigen i Ukraina? Send inn dine spørsmål her.
  • Zelenskyj: Russland kontrollerer en femdel av Ukrainas territorium

    Foto: Ukrainian Presidential Press Office via AP / NTB

    Russland har nå kontroll over rundt 20 prosent av Ukrainas territorium, ifølge president Volodymyr Zelenskyj.

    Det inkluderer områder som er erobret etter invasjonen i februar, den annekterte Krim-halvøyen og områder som holdes av prorussiske separatister i Donbas.

    Russiske styrker er i ferd med å styrke kontrollen i Donbas-regionen og rykker langsomt frem mot Ukrainas de facto-administrasjonssenter i Donbas, Kramatorsk.

    På den annen side trakk russerne seg ut av hovedstadsområdet og Kharkiv etter å ha møtt hard motstand og fokuserer nå på industriområdet i Donbas.

    I en tale til Luxembourgs nasjonalforsamling torsdag sa Zelenskyj at russerne i 2014 kontrollerte 43.000 kvadratkilometer av Ukrainas territorium, omtrent som Nederland. Men tre måneder etter invasjonen er området tredoblet til 125.000 kvadratkilometer, mye større enn Nederland, Belgia og Luxembourg kombinert.

    Han sa også at et område på nesten 300.000 kvadratkilometer er forurenset av miner og ueksploderte bomber og granater, og at 12 millioner ukrainere er fordrevet og 5 millioner på flukt utenlands.

  • General Milley: Høyrisikabelt å oppheve blokaden i Svartehavet

    Generalstabssjef general Mark Milley. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

    Ethvert forsøk på å oppheve den russiske blokaden av den ukrainske havnebyen Odesa ville være høyrisikabelt, sier USAs forsvarssjef general Mark Milley.

    Milley viser til at Russland har blokkert shippingruter i Svartehavet med marinestyrker og miner. Det fører til frykt for en global matkrise siden flere titalls skip ligger fast i Odesa og ikke kommer ut med korn til verdensmarkedet.

    – Det ville kreve en svært stor militær innsats fra ett land eller en gruppe land å åpne disse shippingrutene. Alt er til vurdering, ingenting kan utelukkes, men det ville være en høyrisikooperasjon, sier Milley og understreker at en slik operasjon ville være en politisk avgjørelse

    Milley, som er sjef for USAs generalstab, uttalte seg om den russiske blokaden i Svartehavet foran en reise til Sverige og Finland i anledning søknadene om Nato-medlemskap.

  • Zelenskyj hevder at Russland har tatt 200.000 barn

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kharkiv-regionen. Foto: Ukrainas presidentkontor / AP / NTB

    Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hevder at Russland med tvang har fraktet ut 200.000 ukrainske barn.

    Det dreier seg om barn fra barnehjem, barn som er i følge med sine foreldre, og barn som er blitt separert fra familiene sine. Det hevder han i sin daglige videotale, ifølge The Guardian.

    Hensikten er ikke bare å stjele folk, men å få dem som Russland deporterer, til å glemme Ukraina og gjøre dem ute av stand til å dra tilbake til Ukraina, ifølge presidenten.

    – Ukraina kan ikke erobres, vårt folk kommer ikke til å overgi seg, og våre barn skal ikke bli erobrernes eiendeler, sier Zelenskyj.

    Zelenskyj oppgir også at 243 barn er blitt drept i krigen i Ukraina til nå, mens 446 barn er såret og 139 savnet.

    Ifølge tall fra FNs høykommissær for menneskerettigheter er minst 262 barn drept og 415 såret siden krigens start 24. februar.

  • Viktige hendelser fra natten som gikk

  • Blinken: Ukraina har lovet å ikke skyte raketter mot mål i Russland

    USAs utenriksminister Antony Blinken sier Ukraina har lovet å ikke skyte nye avanserte raketter som de får av USA, mot mål i Russland. Foto: POOL / Reuters

    Myndighetene i Ukraina har forsikret at de ikke vil skyte nye avanserte raketter mot mål i Russland, ifølge USAs utenriksminister Antony Blinken.

    Han kommenterte de nye rakettsystemene som Ukraina får fra USA, på en pressekonferanse sammen med Nato-sjef Jens Stoltenberg onsdag.

    Tidligere på dagen kom Russland med krass kritikk av de nye våpenforsendelsene.

    – Vi mener at USA heller bensin på bålet med vilje, sa regjeringstalsmann Dmitrij Peskov.

    Han hevdet at de nye våpnene ikke oppmuntrer Ukraina til å starte fredsforhandlinger og at USA ønsker å «bekjempe Russland til den siste ukrainer».

    Blinken påpekte på pressekonferansen at Russland står fritt til å avslutte sin krig når som helst – og at dette vil fjerne faren for utilsiktet opptrapping.

  • FN-sjefen varsler matkrise

    FNs generalsekretær António Guterres og statsminister Magdalena Andersson. Foto: Soren Andersson / TT / AP / NTB

    Mange fattige land står overfor en stor matkrise, hevder FNs generalsekretær António Guterres. Russland beskylder vestlige land for å ha forårsaket krisen.

    – Vi er nødt til å handle raskt og målrettet, sa FN-sjefen om den varslede matkrisen da han onsdag var på besøk i Stockholm i Sverige.

    Bakteppet for Guterres' møte med svenskene er blant annet sikkerhetssituasjonen i Europa som følge av Russlands invasjon av Ukraina, samt ettervirkninger av pandemien og grønn omstilling.

    Guterres benyttet anledningen til å snakke om matkrisen som har oppstått i flere fattige land etter krigen startet i februar. Han varslet en «perfekt storm» som kan felle fattige lands økonomier.

    Ukrainas matproduksjon og Russlands produksjon av gjødsel må inn på verdensmarkedet igjen, understreket FN-generalen.

  • Russland klandrer Vesten for å ha forårsaket global matkrise

    Russland beskylder vestlige land for å ha forårsaket en global matkrise og sier de er villig til å lette på hveteeksport mot lemping av sanksjoner.

    Verden er randen av en svært stor krise når det gjelder matforsyninger, sier Kremls talsmann Dmitrij Peskov.

    Det melder Reuters.

    – Vesten av har forårsaket problemene ved å innføre ulovlige sanksjoner mot russiske og ukrainske handlinger, sier han.

    Peskov beskylder også USA for å «kaste bensin på bålet» etter det ble kjent at amerikanerne planlegger å sende mer avanserte rakettsystemer og ammunisjon til Ukraina.

  • Opphetet debatt blant EU-ledere: Er det riktig å snakke med Putin?

    Estlands statsminister Kaja Kallas. Foto: Geert Vanden Wijngaert / AP / NTB

    Telefonsamtalene som Emmanuel Macron og Olaf Scholz har hatt med Russlands president Vladimir Putin, førte til en opphetet debatt under EU-toppmøtet denne uken.

    – Vi hadde en meget opphetet debatt om det å ringe til Putin, sa Estlands statsminister Kaja Kallas til estisk fjernsyn tirsdag kveld, etter at toppmøtet var over.

    Kallas er blant dem som er svært kritisk til at den franske presidenten og den tyske statsministeren har hatt en rekke telefonsamtaler med Putin etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar. Sist lørdag snakket begge to med Putin og ba ham avslutte krigen.

    Kallas kommer også med noe uventet ros av Ungarns statsminister Viktor Orban, som hindret at EU innførte full boikott av russisk olje.

    – Han har et image som han viser i mediene, og et annet image i de faktiske diskusjonene. Vi lette etter en løsning på bekymringene hans. Han forklarte bekymringene, og til slutt fant vi en løsning, sier hun.

  • Paven advarer mot å gjøre hvete til krigsvåpen

    Pave frans på Petersplassen i Vatikanet onsdag. Foto: Gregorio Borgia / AP / NTB

    Pave Frans sier at hvete ikke må brukes som et våpen i krig og ber om at blokaden av Ukraina heves.

    Ukraina har store mengder hvete og annet korn på lager, men får ikke fraktet det ut fra havnene på grunn av den russiske angrepskrigen.

    – Vår store bekymring er korneksporten fra Ukraina, som millioner av liv er avhengige av, særlig i de fattigste landene. Vær så snill, ikke bruk hvete, en basisvare, som våpen i krig, sier paven.

    Han ber alle gjøre en innsats for å sikre at verdens befolkning får tilgang på hveten.

    Russland og Ukraina produserer rundt 30 prosent av hveten i verden.

  • Russland reagerer på amerikansk rakettsystemforsendelse til Ukraina

    Russland kaller det svært negativt at USA sender mer avanserte rakettsystemer og ammunisjon til Ukraina.

    Russerne mener avgjørelsen øker faren for direkte konfrontasjon mellom USA og Russland, skriver det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti.

    Viseutenriksminister Sergej Rjabkov sier USA ikke har gjort noe for å finne en løsning på Ukraina-krisen.

    Da USAs president Joe Biden annonserte rakettsystemforsendelsen i en kronikk i New York Times uttalte han at han ikke frykter bruk av atomvåpen i krigen i Ukraina.

    Samtidig kaller Biden Kremls periodevise trusler om atomvåpenbruk «farlig og ekstremt uansvarlig.»

    – Vladimir Putin forventet ikke at vi skulle være så samlet og sterke i vårt svar. Han tok feil. Om han forventer at vi vil falme eller bli splittet i de kommende månedene tar han like feil, avslutter Biden.

  • USA vil gi rakettsystemer til Ukraina – men ikke de mest langtrekkende

    USAs president, Joe Biden. Foto: Evan Vucci (AP)

    I en kronikk i New York Times skriver Biden at han har besluttet at USA skal gi Ukraina «flere avanserte rakettsystemer og ammunisjon som skal gjøre dem i stand til å gjennomføre mer målrettede angrep på slagmarken i Ukraina.»

    Presidenten går ikke i detalj om hvilken type rakettsystemer det dreier seg om, men kort tid etter at kronikken ble publisert, uttalte en anonym amerikansk tjenestemann overfor journalister at det dreier seg om rakettsystemet Himars.

    Dette systemet har en rekkevidde på rundt 80 kilometer. USA har besluttet å ikke sende rakettsystemer med lengre rekkevidde. Det er heller ikke klart hvor mange systemer USA skal sende.

  • Her er nattens viktigste hendelser

  • USA vil gi rakettsystemer til Ukraina – men ikke de mest langtrekkende

    USAs president Joe Biden bekrefter at landet skal sende avanserte rakettsystemer til Ukraina. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

    USA skal sende flere rakettsystemer til Ukraina, bekrefter president Joe Biden. Samtidig står han fast på at våpnene ikke skal brukes mot russisk territorium.

    I en kronikk i New York Times skriver presidenten at han har besluttet at USA skal gi Ukraina «flere avanserte rakettsystemer og ammunisjon som skal gjøre dem i stand til å gjennomføre mer målrettede angrep på slagmarken i Ukraina.»

    Presidenten går ikke i detalj om hvilken type rakettsystemer det dreier seg om, men kort tid etter at kronikken ble publisert, uttalte en anonym amerikansk tjenestemann overfor journalister at det dreier seg om rakettsystemet Himars.

    Kun mål i Ukraina

    Dette systemet har en rekkevidde på rundt 80 kilometer. USA har besluttet å ikke sende rakettsystemer med lengre rekkevidde. Det er heller ikke klart hvor mange systemer USA skal sende.

    Biden er tydelig på at rakettene skal brukes for å angripe russiske mål på ukrainsk territorium. Spørsmålet om hvorvidt man skal gi Ukraina våpen som de kan bruke mot mål i Russland har vært kjernen i debatten.

    – Vi oppfordrer ikke Ukraina til å angripe utenfor sine egne grenser, og setter dem heller ikke i stand til det. Vi vil ikke forlenge krigen bare for å påføre Russland smerte, skriver presidenten.

    Kun diplomati

    USA kommer ikke til å forsyne Ukraina med det såkalte ATACMS-systemet, som har en rekkevidde på 300 kilometer. Dette våpenet ville gjort det teoretisk mulig for Ukraina å angripe flere russiske storbyer, samt flyplasser som brukes av Russland til å angripe landet.

    Biden viser til at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har sagt at krigen kun kan avsluttes fullstendig med diplomati.

    – Hver forhandling gjenspeiler fakta på bakken. Vi har vært raske med å sende en betydelig mengde våpen og ammunisjon til Ukraina, slik at landet kan kjempe på slagmarken og befinne seg i den sterkest mulige posisjonen ved forhandlingsbordet, skriver Biden i kronikken.

    Ikke redd for atomvåpen

    Presidenten legger til at han ikke frykter bruk av atomvåpen i krigen i Ukraina, selv om han kaller Kremls periodevise trusler om atomvåpenbruk «farlig og ekstremt uansvarlig.»

    – Vladimir Putin forventet ikke at vi skulle være så samlet og sterke i vårt svar. Han tok feil. Om han forventer at vi vil falme eller bli splittet i de kommende månedene tar han like feil, avslutter Biden.

  • Amerikansk eksgeneral: 20.000 russiske soldater drept i Ukraina

    Russiske styrker skal ha klart å ta kontroll over mer enn halvparten av Sievjerodonetsk. Bildet viser en ødelagt bil på en gate etter et russisk angrep i byen tidligere i mai. Foto: Leo Correa / AP / NTB

    Over 20.000 russiske soldater kan ha blitt drept så langt i krigen i Ukraina, ifølge den pensjonerte generalen og tidligere CIA-sjefen David Petraeus.

    – Dette er langt flere enn de mistet på ni år i Afghanistan, sier han til BBC.

    Russlands siste anslag var fra 25. mars og gikk ut på at 1.351 av landets soldater er drept i Ukraina.

    Petraeus sier til den britiske kringkasteren at han ikke er overrasket over Ukrainas evne til å slå tilbake russiske styrker.

    – Ukraina har overgått selv de høyeste forventningene de fleste av oss hadde, sier han.

    Derimot er han svært kritisk til Russlands effektivitet:

    – Ingen hadde sett for seg Russlands direkte inkompetanse, på alle nivåer, sier han.

    Men han er mindre optimistisk på vegne av Ukraina når det gjelder situasjonen i industribyen Sievjerodonetsk. Russiske styrker skal tirsdag ha klart å få kontroll over mer enn halvparten av byen.

    – På et tidspunkt kan ukrainerne måtte trekke seg tilbake og kjempe igjen på et senere tidspunkt, sier Petraeus, som mener at russisk erobring av byen vil være av stor psykologisk betydning.

  • Guvernør: Russerne kontrollerer mesteparten av Sievjerodonetsk

    Russiske styrker kontrollerer nå mesteparten av den strategisk viktige byen Sievjerodonetsk, ifølge guvernør Serhij Hajdaj i fylket Luhansk.

    Hajdaj opplyste dette i et videoopptak tirsdag. 90 prosent av byen er ødelagt, ifølge guvernøren.

    Tidligere tirsdag opplyste ukrainske myndigheter at russerne hadde tatt kontroll over rundt halve byen.

    Det har vært harde kamper i Sievjerodonetsk, den østligste byen i Ukraina som inntil nylig har vært under ukrainsk kontroll.

  • Tysk-gresk avtale om stridsvogner til Ukraina

    Tysklands statsminister Olaf Scholz møtte pressen etter at EU-toppmøtet ble avsluttet tirsdag. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB

    Tyskland har inngått en avtale med Hellas som vil gjøre grekerne i stand til å sende stridsvogner fra sovjettiden til Ukraina, ifølge Tysklands statsminister.

    I stedet skal Hellas få mer moderne pansrede kjøretøyer fra Tyskland, kunngjorde Olaf Scholz etter EU-toppmøtet i Brussel tirsdag.

    Tyskland har allerede inngått en liknende avtaler med Tsjekkia, og forhandlinger pågår med Polen. Målet er å forsyne Ukraina med sårt tiltrengt militært utstyr som de raskt kan sette inn i kampen mot de russiske invasjonsstyrkene.

    Ingen dato er satt for når stridsvognene kan leveres.

  • Norge tar imot sårede ukrainske soldater

    Justisminister Emilie Enger Mehl og regjeringen åpner for at Norge kan ta imot sårede ukrainske soldater. Foto: Terje Pedersen / NTB

    Det skriver justisminister Emilie Enger Mehl (SP) i et brev til Stortinget.

    Tidligere har Norge vedtatt å ta i mot 550 pasienter fra Ukraina. Nå kan også sårede soldater være blant de som kommer til Norge som pasienter.

    Det var Vårt Land som omtalte saken først.

    – Norge er allerede en av de største bidragsyterne i ordningen for medisinsk evakuering av sivile fra krigen i Ukraina. Regjeringen vil nå også ta imot sårede soldater, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressemelding tirsdag kveld.

    Ifølge pressemeldinga vil skadde soldater kunne tas imot som del av Norges bidrag gjennom EUs mekanisme for sivil beredskap (UCPM).

  • Ukraina forbereder tiltale mot 80 mistenkte krigsforbrytere

    Ukrainas riksadvokat Iryna Venediktova (t.v.) sammen med Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock i Butsja utenfor Kyiv tidligere i mai. Foto: Efrem Lukatskij / AP / NTB

    Fram til nå har Ukraina registrert nærmere 15.000 tilfeller av mistenkte krigsforbrytelser. Nå skal det reises tiltale mot 80 personer.

    Det kunngjorde Ukrainas riksadvokat Iryna Venediktova på en pressekonferanse i Haag tirsdag. Blant annet dreier de nyeste tilfellene seg om mulig forflytning av ukrainske sivile og særlig barn til ulike deler av Russland, i tillegg til mer tradisjonelle krigsforbrytelser som tortur og drap på sivile.

    Ukraina har identifisert 80 personer som de mener er skyldige i krigsforbrytelser som de mener har funnet sted på ukrainsk jord. To russiske soldater ble dømt til elleve og et halvt års fengsel tirsdag for angrep på sivile områder, og en tredje ble dømt for drap på en sivil person tidligere i måneden.

    Under Venediktovas besøk i Haag ble det også kunngjort at tre nye land har sluttet seg til en internasjonal granskning av krigsforbrytelser i Ukraina: Estland, Latvia og Slovakia slutter seg til aktorer fra Litauen, Polen og Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

  • Russland: 152 lik funnet i stålverk i Mariupol

    Stålverket Azovstal fotografert fra sjøen mandag. Foto: AP / NTB

    Russlands forsvarsdepartement oppgir at det er funnet 152 døde ukrainske soldater og krigere i de underjordiske bunkerne i stålverket Azovstal i Mariupol.

    Russiske styrker og russiskstøttede separatister tok kontroll over den ukrainske havnebyen tidligere i mai etter en langvarig beleiring og massive angrep.

    – 152 lik av falne krigere og soldater fra de ukrainske væpnede styrkene var plassert i en konteiner der kjølesystemet ikke lenger fungerte, sier en talsmann for forsvarsdepartementet i Moskva, Igor Konasjenkov, tirsdag

    Han sier også at russiske myndigheter foreløpig ikke har fått noen forespørsel fra ukrainske myndigheter om en utlevering av levningene.

    Konasjenkov oppgir at det ble oppdaget miner under likene, noe han hevder er et tegn på at ukrainerne hadde planer om å sprenge konteineren og så legge skylden på Russland.

  • Russland kontrollerer deler av Sievjerodonetsk

    Russiske separatister og styrker har etter flere uker med kraftige angrep tatt kontroll over deler av industribyen Sievjerodonetsks. Dette bildet fra byen ble tatt tidligere i måneden. Foto: AP / NTB

    Russiske styrker og russiskstøttede separatister fortsetter de massive angrepene mot Sievjerodonetsk og hevder å ha tatt kontroll over en tredel av byen.

    Mandag rullet russiske stridsvogner inn i Sievjerodonetsk, som er den østligste byen som fortsatt har vært under ukrainsk kontroll. – Vi kan opplyse at en tredel av byen alt er under vår kontroll, sier lederen for utbryterrepublikken Luhansk, Leonid Pasetsjnik, til det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

    Ifølge Pasetsjnik fortsatte kampene i industribyen tirsdag morgen, og han medgir at de russiske styrkenes fremrykking har gått saktere enn forventet. – Men vi ønsker fremfor alt å beholde infrastrukturen i byen, sier han.