Anklager Russland for angrep mot atomkraftverk

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Russland har rettet et angrep mot et av landets atomkraftverk. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB

Et russisk droneangrep i Khmelnytskyj-området var sannsynligvis rettet mot et ukrainsk atomkraftverk, sier landets president Volodymyr Zelenskyj.

Angrepet traff ikke kraftverket direkte, men det skal ha forårsaket et midlertidig strømbrudd for noen av målerne som overvåker radioaktivitet i nærområdet.

Det internasjonale atomenergibyrået IAEA, FN-organisasjonen som overvåker atomkraftverk, sier angrepet ikke påvirket virksomheten eller kraftverkets forbindelse til strømnettet.

– Sjokkbølgen fra eksplosjonen knuste vinduer, også inne på kraftverkområdet, sa Zelenskyj i sin daglige videooppdatering onsdag kveld.

20 personer skal ha blitt skadet i angrepet. Det er ikke meldt om drepte.

– Ethvert russisk angrep, særlig de som rammer atomkraftverk og andre kritisk viktige installasjoner, er et argument for at presset mot terrorstaten ikke er kraftig nok, sa den ukrainske presidenten.

Seks personer er drept i et russisk rakettangrep mot en posthall i Ukrainas nest største by Kharkiv, ifølge den lokale guvernøren.

– Et rakettangrep på et postsorteringssenter i den østukrainske byen Kharkiv drepte seks mennesker, sier ukrainske myndigheter søndag.

I tillegg ble 16 personer såret i eksplosjonen, som antas å ha blitt forårsaket av en russisk S-300-rakett, melder Kharkiv-guvernør Oleh Synjehubov.

Alle ofrene var ansatt i det private, ukrainske postselskapet Nova Poshta.

President Volodymyr Zelenskyj skriver at det er snakk om et angrep på et «ordinært sivilt objekt».

– Vi må svare på den russiske terroren hver dag med resultater ved frontlinjen. Og noe som er enda viktigere, er at vi trenger å forsterke det globale samholdet for å kjempe mot denne terroren, skriver presidenten i sosiale medier.

Tre personer ble samme kveld såret i et russisk artilleriangrep i byen Kupjansk i Kharkiv, opplyser Synjehubov.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under trontaledebatten på Stortinget onsdag.Foto: Terje Pedersen / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at politisk og diplomatisk klokskap må til for å avslutte krigen i Ukraina.

Det sa han i trontaledebatten onsdag. Støre sier at «Norge støtter Ukraina i sin rettferdige kamp mot invasjon, okkupasjon og ødeleggelse».

– Samtidig må politisk og diplomatisk klokskap arbeide for at krigen kan avsluttes. I historien finnes eksempler på kriger som bare varer fordi ingen av partene finner en vei ut. Lidelsene forverres, og sikkerheten svekkes for stadig flere, sier Støre.

– Der det er mulig, og om det er mulig, skal også vi, sammen med andre, og med respekt for Ukrainas rett til å leve fritt og selvstendig innenfor trygge grenser, bidra til at ikke krigen blir varig og enda mer ødeleggende, sier statsministeren.

En frivillig kvinne holder en russisk kalasjnikov mens hun patruljerer i gatene i Kyiv i februar 2022. USA meldte onsdag at de har overført store mengder beslaglagt ammunisjon til Ukraina – ammunisjon som opprinnelig var på vei fra Iran til Jemen. Arkivfoto: Jefrem Lukatskyj / AP / NTB

USA oppgir å ha beslaglagt store mengder ammunisjon fra Iran for så å sende det til Ukraina.

Beslaget skal ha blitt gjort fra et skip i Omanbukta i desember i fjor.

– Våpenleveransen til Ukraina innebærer at USAs handlinger mot et autoritært regime nå fungerer som en direkte støtte til Ukrainas kamp mot et annet autoritært regime, opplyser USAs justisdepartement.

– Vi kommer til å fortsette å bruke ethvert lovlig maktmiddel som vi har til rådighet, for å støtte Ukraina i kampen for frihet, demokrati og rettssikkerhet, kunngjorde departementet og det amerikanske forsvaret onsdag kveld.

I kunngjøringen står det også at det dreier seg om 1,1 millioner skudd som Iran forsøkte å smugle til Houthi-opprørerne i Jemen. Leveransen skal også han inneholdt håndvåpen.

Meldingen kommer samtidig som Biden-ad

Forsvarsminister Sergej Sjojgu, her på et bilde sendt ut av Russlands forsvarsdepartement 27. september, hevder flere militære seire i Ukraina den siste tida. Foto: Kreml / AP / NTB

Russiske styrker har den siste tiden vesentlig svekket ukrainske styrkers kampkraft, hevder forsvarsminister Sergej Sjojgu.

Han ga tirsdag en statusrapport for militære ledere i Moskva om den ukrainske motoffensiven, som har pågått fra i sommer.

Sjojgu uttalte at nylige angrep i områdene Bakhmut og Soledar i Donetsk er slått tilbake. Han hevder også Ukrainas forsøk på å bryte gjennom russiske forsvarslinjer i Robotyne og Verkhovoe har feilet.

Sjojgus uttalelser står i strid med nylige utsagn fra det ukrainske forsvaret om flere vellykkede fremrykninger i disse områdene.

Russland har i dag 335.000 soldater som bidrar i krigen i Ukraina, ifølge Sjojgu. En ny mobilisering er derfor ikke nødvendig, sier han.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt mener det er viktig med nye sanksjoner mot Russland. Foto: Annika Byrde / NTB

Norge har innført en ny runde med sanksjoner mot president Vladimir Putin og Russland.

– Norge står sammen med Europa i reaksjonen på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina. I solidaritet med Ukraina har vi sluttet opp om alle EUs sanksjonspakker. Den ellevte sanksjonspakken har som mål å styrke de eksisterende sanksjonene og å slå ned på omgåelsen av dem. Det er viktig, for det haster med å bremse pengestrømmer som Russland bruker til å finansiere den brutale angrepskrigen, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en pressemelding.

Den nye runden med sanksjoner samsvarer i det vesentligste med tiltakene i EUs ellevte sanksjonspakke.

Blant sanksjonene som innføres, er forbud mot salg av verdipapirer, en utvidet liste over varer og teknologi som kan bidra til å øke Russlands militære og teknologiske kapasitet, samt en utvidelse av listen over varer som kan bidra til å forbedre Russlands industrielle kapasitet.

– Sanksjonene blir stadig mer omfattende og er en sterk og tydelig europeisk reaksjon på Russlands brutale angrepskrig i Ukraina. Mulighetene for å drive handel med Russland blir stadig mer begrenset og innebærer en høy risiko, sier utenriksministeren.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under åpningen av hovedforsamlingen i FN i september. Foto: Pontus Höök

Volodymyr Zelenskyj er igjen oddsfavoritt til å få fredsprisen. Men eksperter tviler og trekker fram helt andre favoritter.

Zelenskyj var favoritt på bookmakernes lister også i fjor. Da gikk prisen til ukrainske Senter for sivile rettigheter (CCL), russiske Memorial og belaruseren Ales Bjaljatski i Viasna.

I år topper Zelenskyj flere av bookmakernes lister foran personer som Aleksej Navalnyj, opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja i Belarus og internasjonale organisasjoner som ICJ og ICC.

Også uigurlederen Ilham Tohti trekkes fram på oddslistene, mens mer kuriøse innslag er Donald Trump og Joe Biden. Klimaaktivisten Greta Thunberg er også på listene.

– Jeg finner det helt usannsynlig at Zelenskyj kan vinne Nobels fredspris, sier Erling Borgen i Norges Fredsråd til NTB.

– Zelenskyj fører en rettferdig motstandskamp mot en russisk invasjon, men jeg tror ikke komiteen vil gi fredsprisen til en statsleder som er i krig, sier direktør Henrik Urdal i Prio.

Russlands president Vladimir Putin holdt en tale for tankesmia Valdaj diskusjonsklubb i Sotsji torsdag. Foto: Foto: Grigory Sysoyev / Sputnik / Kreml / AP / NTB

Fragmenter av håndgranater ble funnet på levningene av ofrene for flystyrten i august der Wagner-sjef Jevgenij Prigozjin var blant de omkomne, ifølge Putin.

Påstandene fra Russlands president Vladimir Putin kom torsdag i forbindelse med en opptreden i en tankesmie i Sotsji.

– Fragmenter av håndgranater ble funnet i likene til de drepte i flykrasjen, sa Putin.

Presidenten sa videre at det ikke er funnet noen bevis for at Priogzjins fly ble rammet av noe «eksternt treff».

– Det var ingen ytre påvirkning på flyet, dette er allerede et etablert faktum, hevder han.

Putin ga ingen flere detaljer om hvordan en granat eller granater kunne ha blitt detonert om bord på flyet.

Han sa imidlertid at han syntes det var galt av etterforskerne å ikke teste de døde for alkohol og narkotikapåvirkning, gitt at det tidligere hadde blitt funnet mengder kokain på Wagners kontor i St. Petersburg.

Røyk stiger fra flyvraket utenfor Moskva. Wagner-sjefen var blant ti omkomne i flystyrten. Foto: Foto: AP / NTB