«Dersom Ap over­kjører Sp i saken om EUs fjerde energi­pakke, kan det rive i stykker regjeringen»

KOMMENTAR: Dersom Ap overkjører Sp i saken om EUs fjerde energipakke, kan det se stygt ut for regjeringssamarbeidet.

Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa mandag til landsstyret at «vi skal være et parti som kan styre Norge».

Han presenterte en liste med fem punkter som blir viktige for Sp framover: Å sikre folk bedre råd, få folk i jobb, et trygt Norge, nasjonal kontroll og politikk for «hele Norge».

Nasjonal kontroll

De fleste av disse målene er ganske svevende. Men ett er relativt konkret: Nasjonal kontroll. Dette handler i stor grad om en sak det er stor uenighet om innad i regjeringen: EUs fjerde energimarkedspakke.

Sp vedtok på sitt landsmøte i vår å si nei til denne, og Vedum har tidligere sagt at det er uaktuelt å sitte i en regjering som innfører den.

«Det mest alvorlige med EUs fjerde energimarkedspakke er at den i realiteten fullfører norsk integrasjon i EUs kraftmarked. Da er det ingen vei tilbake», sa parlamentarisk leder Marit Arnstad til Dagbladet forrige uke.

Mandag sa hun til landsstyret at Sp’s stortingsgruppe mener det må være et krav om at tre fjerdedels flertall må legges til grunn når Stortinget skal behandle EUs fjerde energimarkedspakke. Dette kravet i Grunnlovens paragraf 115 slår inn ved suverenitetsoverføring, overføring av myndighet fra nasjonale til internasjonale organer.

Regjeringskonflikt

Olje- og energidepartementet jobber for tiden med hvordan Norge skal kunne innføre denne energimarkedspakken.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) bekreftet dette mandag: «Vi jobber nå for å se på hvilke konsekvenser dette eventuelt har for Norge, og hvilket handlingsrom vi har.»

Han sa ikke noe om når disse vurderingene ville være klare. Men det er ingen hemmelighet at EU har vært ivrig på at Norge skal implementere dette felles regelverket som EU vedtok i 2018 og 2019.

Aasland sa at han er «veldig opptatt av å sikre nasjonal selvråderett over kraftforsyningen og full kontroll over investeringer i kraftsystemet vårt slik vi har i dag».

Han mente også at den fjerde energimarkedspakken ikke endrer noe særlig på hovedprinsippene for kraftsamarbeidet med EU.

Men det Aasland sier her er for det første villedning og stråmannsargumentasjon, og for det andre ikke nødvendigvis sant.

Villedningen

Det første utsagnet først: Når Aasland sier at han vil sikre nasjonal selvråderett over kraftforsyningen og full kontroll over investeringene i kraftsystemet, er dette ren stråmannsargumentasjon.

Det minner litt om den samme argumentasjonen Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup brukte i fjor høst da han svarte Sp-politikere som sa at partiet burde forlate regjeringen dersom den fjerde energipakken blir vedtatt.

Astrup mente da at de burde sette seg bedre inn i hva EUs fjerde energipakke handler om, og at «EU har ikke, og vil ikke få, noen medbestemmelse over hvilke norske kraftverk som skal bygges ut eller om vi skal ha kabler til andre land».

Men det er bare det at den fjerde energimarkedspakken ikke vil ha noe å si for beslutninger om kraftkabler og ressursforvaltning. Acers myndighet gjelder kraftmarkedet.

Og det vet både Aasland og Astrup.

Det er nettopp dette som er stråmannsargumentasjon, å argumentere mot et synspunkt motparten ikke har.

Ikke nødvendigvis sant

Når Aasland sier at den fjerde energimarkedspakken ikke endrer noe særlig på hovedprinsippene for kraftsamarbeidet med EU, er flere uenige i dette.

På oppdrag for Norsk klimastiftelse avga professor Henrik Bjørnebye fra UiO i 2020 en juridisk betenkning om innlemmelse av den fjerde energimarkedspakke og Acers rolle.

Konklusjonen var at Acers myndighet til blant annet å fatte vedtak knyttet til mellomlandsforbindelser og andre forhold som påvirker handel og systemsikkerhet over landegrensene, blir betydelig utvidet.

Byrået vil også blant annet ta over myndighet som ligger hos Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i dag. Acers beslutninger skjer med to tredels flertall, mens RME krever enstemmighet. Konklusjonen er at dette også vil utvide Acers myndighet.

Flere andre forhold gjør også at den fjerde energimarkedspakken kan være mer inngripende enn den tredje.

Aaslands konklusjon er derfor ikke nødvendigvis sann.

Søksmålet

Flere medier skriver denne uken at den videre saksgangen om den fjerde energimarkedspakken trolig er avhengig av hva Høyesterett kommer fram til i Nei til EUs Acer-søksmål mot staten.

Nei til EU mener at Stortingets vedtak om å slutte Norge til Acer og den tredje energimarkedspakken i 2018, var i strid med kravet i Grunnlovens paragraf 115.

Her venter vi på en dom fra Høyesterett, men Nei til EU har tidligere tapt i tingretten og lagmannsretten.

Men dersom Nei til EU taper også i Høyesterett, blir det likevel feil å legge denne dommen til grunn for å tillate at fjerde energimarkedspakken blir vedtatt med bare simpelt flertall. Nettopp fordi alt tyder på at den fjerde energipakken blir mye mer inngripende enn den tredje, og fordi det derfor er juridisk uenighet om dette vedtaket krever tre fjerdedels flertall eller ikke.

Melkøya 2.0

Sp opplevde rett før valget at Ap overkjørte landsmøtevedtaket deres om at Melkøya ikke skulle elektrifiseres. Det skapte furore i Sp landet rundt.

Dersom Ap overkjører Sp i saken om den fjerde energipakken fra EU, kan dette fort bli mye styggere. Da vil potensielt enda flere velgere forlate Sp, og motstanden fra grasrota vil bli enda større.

Med en ny regjering bestående av flere EU-tilhengere fra Ap i sentrale posisjoner, kan konfliktene spisse seg til innad i regjeringen.

Kampen mot Acer har i alle år vært så viktig for Sp at saken om fjerde energipakke har kraften i seg til å rive i stykker hele regjeringssamarbeidet.