(E24) Det siste året har sentralbanken jobbet iherdig med å kjøle ned den norske økonomien. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB mener arbeidsledigheten må opp for at Norges Bank skal kunne løsne grepet.
Nå nettopp
Fredagens tall viser at arbeidsledigheten i Norge kryper litt ned igjen til 1,8 prosent, etter å ha steget noe i august.
Arbeidsmarkedet her til lands er altså stadig stramt.
Et stramt arbeidsmarked gjør det vanskelig for bedriftene å få tak i arbeidskraft. Det kan være med å drive lønningene og dermed prisveksten oppover.
Det kan dermed være dårlig nytt for en sentralbank som vil kjøle ned økonomien for hovedsakelig å få bukt med prisveksten.
Norges Bank satt tidligere i september opp styringsrenten til det høyeste nivået siden november 2008 og varslet en høyere rente lengre. Det blir ikke noen kutt før tidlig i 2025, varslet sentralbanken.
DNB Markets tror på sin side at vi vil få det første rentekuttet i desember 2024.
– Jeg tror ikke det finnes en verdi som sier at «nå kan Norges Bank kutte renten», men jeg tror arbeidsledigheten vil være på 2,5 prosent og oppover. Da kan man tenke at arbeidsmarkedet har snudd og at det faktisk begynner å kjøle seg, sier sjeføkonom Kjersti Haugland til E24.
Men det er ikke bare arbeidsledigheten som vil avgjøre om sentralbanken kan kutte renten igjen, ifølge Haugland.
– Det er et sammensatt bilde. Det handler også om prisvekst og ikke minst hva andre land gjør, slik at vi ikke får en smell på kronekursen, sier hun.
– Reduserer sannsynligheten
Hun drar frem et eksempel om Bank of England, som styrte en stund etter noen spesifikke terskelverdier, og skulle holde renten lav så lenge arbeidsledigheten holdt seg på et nivå.
– Den styringsformen ble kastet i søppelet – det var ikke vellykket å bare se på ett tall, sier hun.
Samtidig mener hun at arbeidsledigheten må «en del» opp fra dagens nivå for å løsne opp på pengepolitikken.
– Derfor er det viktig å følge ekstra mye med frem til desembermøtet. En brattere ledighetsoppgang reduserer sannsynligheten for en heving, sier Haugland.
Inflasjon viktigere
– Hvor mye skal ledigheten opp om Norges Bank skal kutte renten før de selv anslår?
– Det er ikke så enkelt. Norges Bank vil at ledigheten skal være så lav som mulig, men uten så høy lønnsvekst at inflasjonen biter seg fast, sier sjeføkonom Torbjørn Eika i kommunesektorens interesseorganisasjon, KS.
Et eventuelt rentekutt vil være avhengig av hvordan utsiktene til inflasjonen er, og det påvirkes ikke bare av arbeidsledigheten.
Et stramt arbeidsmarked kan på generell basis føre til høyere lønnsvekst, som igjen er en tydelig inflasjonsdriver.
Hvis den underliggende inflasjonen kommer hurtigere ned mot målet, vil vi kunne få rentekutt, ifølge Eika.
– Sentralbanken må hele tiden vurdere hele bildet. Hvis man klarer å holde inflasjonsutsiktene lave og nære målet, vil vi kunne få en nedgang i renten.
Han mener også at utviklingen i kronekursen er viktigere enn lønnsveksten, som har direkte sammenheng med arbeidsledigheten.
Kronen har svingt en god del i år, men er fortsatt noe over 7 prosent svakere mot euro enn på samme tid i fjor. Samtidig har kronen mot euroen styrket seg de siste syv ukene, og handles i underkant av 11,30 kroner.
Har opphav i pandemien
Det hovedsakelig tre forhold som ligger til grunn for ledighetsbildet vi har nå, ifølge Eika.
– For tiden er produktivitetsutviklingen svak, og sykefraværet er høyt, sier han.
Eika mener alle de tre faktorene har opphav i pandemien.
– Lav produktivitet kommer av strukturelle endringer i produksjonen mellom næringer, på grunn av at det var høy ledighet i noen næringer som så har kommet tilbake igjen, sier han og legger til:
– Da fikk man sannsynligvis jobbskifter som kanskje ikke var gunstig for økonomien.
Når det kommer til kortsiktig arbeidsinnvandring er forholdene som trekker ledigheten ned hos oss også gjeldende i landene som de kommer fra, forklarer han videre.
– I tillegg gjør den svake kronen at verdien av lønningene er blitt lavere for utlendinger, sier Eika.