Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er igjen oddsfavoritt til å få fredsprisen. Men eksperter tviler og trekker fram helt andre favoritter.
Nå nettopp
Zelenskyj var favoritt på bookmakernes lister også i fjor. Da gikk prisen til ukrainske Senter for sivile rettigheter (CCL), russiske Memorial og belaruseren Ales Bjaljatski i Viasna.
I år topper Zelenskyj flere av bookmakernes lister foran personer som Aleksej Navalnyj, opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja i Belarus og internasjonale organisasjoner som ICJ og ICC.
Også uigurlederen Ilham Tohti trekkes fram på oddslistene, mens mer kuriøse innslag er Donald Trump og Joe Biden. Klimaaktivisten Greta Thunberg er også på listene.
Tviler
– Jeg finner det helt usannsynlig at Zelenskyj kan vinne Nobels fredspris, sier Erling Borgen i Norges Fredsråd til NTB.
– Zelenskyj fører en rettferdig motstandskamp mot en russisk invasjon, men jeg tror ikke komiteen vil gi fredsprisen til en statsleder som er i krig, sier direktør Henrik Urdal i Prio.
Borgen understreker at han støtter Ukrainas forsvarskamp mot det han omtaler som Putins sjofle krig. Likevel mener han det er i strid med Nobels testamente å gi fredsprisen til en part i en aktiv krig.
– Jeg ser at Zelenskyj er på topp på listene. Jeg kan ikke forestille meg at Nobelkomiteen vil velge lederen for en krigende part som årets nobelprisvinner, sier Borgen.
Urdal er enig. Han tror bettingselskapene først og fremst er opptatt av å ha med navn folk kjenner til og vil spille på.
De siste to årene har fredsprisen gått til aktører som utfordrer Vladimir Putin. Først til journalist Dmitrij Muratov i 2021, så til trekløveret fra Ukraina, Belarus og Russland i fjor.
– Det er et veldig mye åpnere felt i år, ingen enkeltsak som peker seg ut, sier Urdal.
Fire favoritter fra Borgen
Borgen tror fredsprisen i år kan gå til en helt annen aktør. Han trekker fram fire favoritter:
* Narges Mohammadi, Iran.
– Hun er en fremtredende menneskerettighetsforkjemper i Iran. Gjennom en årrekke har hun kjempet for kvinners rettigheter i Iran. Hun er dømt til 12 ulike fengselsstraffer på til sammen 30 år, sier Borgen.
* Julian Assange, Australia.
– Julian Assange har ved å publisere dokumenter om krigsforbrytelser fra USA og alliertes side bidratt til en global offentlig debatt om krigføring, med spesiell vekt på krigene i Afghanistan og Irak. Takket være arbeidet til Assange og Wikileaks har offentligheten fått kjennskap til krigens brutale realiteter, sier Borgen.
* Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
– Mange internasjonale advokater mener at domstolen er den mest effektive og viktigste menneskerettighetsdomstolen i verden. Alle europeisk land støtter domstolens arbeid, men Russland er ikke lenger med i domstolen etter at Europarådet ekskluderte landet på grunn av Ukraina-krigen, sier Borgen.
* Ilham Tohti, fengslet uigur-leder, Kina.
– Tohti er økonomiprofessor og tilhører Kinas muslimske minoritet, uigurene. Han sitter fengslet i Kina på en livstidsdom. Han er uigurenes viktigste stemme, ikke bare for å kritisere Kina, men også for å mane til dialog. I september 2014 ble Ilham dømt til livstid i fengsel for «separatisme», en anklage kinesiske myndigheter ofte tar i bruk mot uigurer som uttaler seg om menneskerettighetsbrudd, sier Borgen.
Aktivister topper Urdals liste
Prio har på sin side en liste på topp 5-kandidater, men har mest tro på en delt pris.
* Menneskerettsaktivistene Narges Mohammadi og Mahbouba Seraj, fra Iran og Afghanistan, er på topp.
– De representerer en av de aller viktigste sakene. Det er i år 75 år siden verdenserklæringen for menneskerettigheter. Det er en anledning til å peke på dette. Både Iran og Afghanistan er land og områder hvor kvinners rettigheter er satt voldsomt under press, sier Urdal.
* FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter Victoria Tauli-Corpuz og Juan Carlos Jintiach, som koordinerer internasjonalt samarbeid med COICA, en sammenslutning av alle de nasjonale urfolksorganisasjonene i Amazonas, er på andreplass.
– Dette er også menneskerettsaktivister og et tema vi mener ville ha vært bra hvis komiteen fokuserte på. Det er både urfolksrettigheter og den ikkevoldelige kampen for urfolks rettigheter, men også spesifikt for innsatsen disse to har gjort for saken. Det vil også kunne peke mot det som er en av vår tids store temaer, kampen for miljø og sette den inn i et fredsperspektiv, sier Urdal.
* På tredjeplass følger FNs øverste domstol, Den internasjonale domstolen i Haag.
– Vi er i en situasjon nå hvor stadig flere av disse multilaterale arenaene kommer under press. Det er en økt polarisering internasjonalt. Vi opplever at det er viktig å peke på at vi har møteplasser der konflikter kan løses på en fredelig måte, sier Urdal.
* På fjerdeplass følger Myanmars ambassadør i FN, Kyaw Moe Tun, og Myanmars National Unity Consultative Council, mens Human Rights Data Analysis Group (HRDAG) er på femteplass.
Liker kontroversielle priser
Både Assange og Tohti vil være fredsprisvinnere det er knyttet kontrovers til. Assange på grunn av USAs rettsprosess mot ham, Tohti på grunn av Kinas politikk. På samme måte kan en pris til Mohammadi og Seraj være kontroversiell i Iran og Afghanistan.
– Jeg liker kontroversielle priser som kan utfordre makt og maktens overgripere. Det synes jeg er helt strålende og noen ganger har Nobelkomiteen lyktes med det, sier Borgen.
Urdal tror komiteen i år vil se ut i verden.
– Når det har vært to priser som har fokusert på Ukraina og Russland, betyr nok det at jeg tror komiteen både bør og vil forsøke å se utover Europa i denne omgang. Det er viktig at dette er en pris som anerkjenner viktige bidrag som skjer utenfor Europa, sier Urdal.